Nordland fylkeskommune har fått utsatt høringsfrist til 7. oktober (epost av 15.08.16 fra Kjetil Jonsbu). Saken er behandlet av fylkestinget i Nordland i FT-sak 129/2016. Vedlagt følger hele saksframlegget med vedtak. Det er det endelige vedtaket i saken som er høringsuttalelsen.

Høringsuttalelsen/vedtaket følger også her:

Nordland fylkeskommune

 FT 129/2016

Vedtak

 Nordland fylkesting uttaler følgende til Oppfølging av Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen:

 Innledningsvis vil Fylkestinget bemerke at det er forutsetninger for lovforslagene i høringen som kan være usikre. Det er uvisshet om hvordan kommunestrukturen endelig blir. Til syvende og sist vil vi kunne ende med en total endring i generalistkommuneprinsippet, og det er ikke ønskelig. Alt i alt beror mange av disse problemstillingene på om regjeringen velger å gjennomføre en kommunereform også der kommunene selv ikke ønsker dette, eller ikke.

 Høringssaken gjelder forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen. Forutsatt at Stortinget senere vedtar lovforslag om slik ansvarsoverføring, vil kommunene få ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Det er denne delen av høringssaken som mest direkte berører fylkeskommunene. Til tross for at Stortinget allerede har besluttet at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene, finner Fylkestinget grunn til å kommentere dette på grunn av forutsetningene som må være til stede for at slik overføring skal kunne gjennomføres.

 Fylkeskommunen har løst oppgaven med offentlig tannhelsetjeneste på en god måte. Mange steder i landet vil kommunene fortsatt være små. Robustheten som ligger i regionalt nivås utjevningsmuligheter når kommunene er så ulike, vil også bli borte dersom tannhelsetjenesten blir et rent kommunalt ansvar.

 Den generelle målsettingen for kommunereformen er å etablere «større og mer robuste» kommunale enheter for å sikre gode fagmiljøer og dermed bedre kvalitet og effektivitet i kommunal tjenesteproduksjon. Fylkestinget kan vanskelig se fordelen med å overføre den offentlige tannhelsetjenesten fra store og etablerte fagmiljøer i et fåtall fylkeskommuner til mindre og svakere fagmiljøer i et stort antall kommuner. Ingen av de store faglige utredningene innenfor tannhelseområdet har anbefalt kommunalt forvaltningsnivå for den offentlige tannhelsetjenesten.

 Stortinget har lagt opp til en storbypreget reform som ikke tar geografiske hensyn, men ser på langt tettere befolkede områder enn Nordland som bakgrunn for reformforslaget. Fylkestinget mener at mange av nordlandskommunene vil kunne få utfordringer med å opprettholde tjenestenivået. For eksempel vil det bli vanskeligere å koordinere det samlede behovet for spesialister innen tannhelsetjenesten i Nordland og drive aktiv rekruttering. Nordland fylkeskommune har gjennomført tiltak for å rekruttere og beholde spesialister ved å tilby dem utdannelse.

Noen klinikker med sterkt befolkningsgrunnlag (mye betalende klientell) og vil få store inntjeningsmuligheter, mens andre ikke vil kunne tjene på betalende klientell. I dag fungerer fylkeskommunen utjevnende mellom disse klinikkene. Dette vil ikke bli mulig med kommunal tannhelsetjeneste.

Fylkestinget vil påpeke at det ikke ble gjennomført en utredning om tannhelseansvaret bør flyttes og hvilke konsekvenser en eventuell flytting vil få før Stortinget vedtok en overflytting til større og mer robuste kommuner.

To hovedargumenter for «større og mer robuste» kommuner var sterkere fagmiljøer og mindre interkommunalt samarbeid. For tannhelsetjenestensvedkommende vil en overføring av den offentlige tannhelsetjenesten til kommunene innebære en fragmentering av fagmiljøet og behov for langt flere interkommunale løsninger.  Det vil bli vanskeligere å ansette personell som kan dekke opp for vakanser i stillingene fordi du har større fleksibilitet innen fylkeskommunen enn i en kommune.

 Fylkestinget stiller også spørsmål ved den samlede kvaliteten på ledelse, systemer og kultur samt tjenestetilbudet i tannhelsetjenesten etter en overføring til kommunene. Selv om det kan være enkelte argumenter for å overføre tannhelsetjenesten til kommunene, er det Fylkestingets oppfatning at det vil være best for pasientene og samfunnet om den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt er organisert på et regionalt nivå.

 Fylkestinget mener det er positivt at det i høringsnotatet er foreslått å ta inn en ny bestemmelse i tannhelsetjenesteloven om fylkeskommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep og at foreldrenes plikt til å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll er foreslått til å bli utvidet til å omfatte tannhelseundersøkelser.

 Det er videre positivt, nødvendig og viktig med lovpålegg om psykologer og ergoterapeuter i kommunene. Men det er ikke først og fremst flere psykologer som er løsningen på utfordringene med økning i psykiske problemer hos ungdom og andre. Det savnes at staten tar større grep både strategisk, strukturelt og økonomisk i forhold det brede systematiske folkehelsearbeidet og satser på helsefremmende arbeid på en helt annen og sterkere måte enn hittil for å minske risikoen for at slike problemer oppstår.

 Fylkestinget slutter seg også til forslaget om tydeliggjøring av kommunens plikter når det gjelder psykososial beredskap og oppfølging.

 Det kan være greit med presisering av krav til hvilke fagpersonell som må være tilgjengelig i kommunen. Det viktigste er imidlertid at det er nødvendig og tilstrekkelig fagpersonell og kapasitet samt nødvendige rammevilkår og system for å sikre trygge og kvalitetsmessig gode helsetjenester.

 Fylkestinget finner det positivt at kommunene skal ha veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten på samme måte som spesialisthelsetjenesten har for kommunene. Med den utviklingen vi ser i helsetjenestene og oppgavefordelingen vil dette være nødvendig for samhandlingen.

 Det er foreslått en forsøksordning med at større kommuner kan ha driftsansvar for distriktspsykiatriske sentra (DPSer). Dette vil være utfordrende og krevende å gjennomføre, noe som gjenspeiles i det omfattende regelverket som må legges til grunn og som framgår av høringsnotatet. Med de omfattende kravene som må stilles til slike institusjoner, vil det kun være de største kommunene dette kan være aktuelt for. Dette er et eksempel på reformens konsekvenser for prinsippet om generalistkommunen og hva som kan bli forskjeller på store og små kommuner.

 Alle reformer medfører kostnader. Nye oppgaver til kommunene vil ogsåmedføre store utgifter for kommunene. Kommunene må rustes tilstrekkelig for å møte de nye utfordringene med de nødvendige ressurser, både personellmessig og økonomisk. Det som er særlig viktig i en slik reform er overgangsordninger og kompetanseoverføring. Departementet må ha planer ogverktøy for gjennomføringen.