Forsiden

Høringssvar fra Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund sitt høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv.

Dato: 06.10.2016

Svartype: Med merknad

Høringssvar om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv.

 Norges Blindeforbund takker for muligheten til å avgi innspill på høringen.

 Rehabilitering:

Blinde og svaksynte har sin viktigste rehabiliteringsrettighet hjemlet i folketrygdloven paragraf 10-7. Denne rettigheten er definert som tilpasningskurs for personer med sansetap.

Disse aktuelle kursene er ikke omtalt i høringen, men vi ønsker likevel å benytte anledningen til påpeke viktigheten av at disse også for fremtiden forblir i folketrygden.

 Rehabilitering av blinde og svaksynte er en komplisert og svært omfattende prosess. Det krever sterke fagmiljøer som jobber godt tverrfaglig over tid.

Det er å miste synet helt eller å få redusert synet er en drastisk endring i livet for dem som rammes.

I dag organiseres denne rehabiliteringsprosessen gjennom landsdekkende kurs som samler personer med likt definert synstap, på Blindeforbundets tre ulike kurssentra. Likepersonsarbeidet har sterk forankring i Blindeforbundet, og synshemmede som selv har bearbeidet sorg over eget synstap jobber tett sammen med fagmiljø og nye synshemmede. Dette gjør at deltagere kan hjelpe hverandre, og lære av hverandres mestring. Vi mener at denne kvaliteten vil forsvinne dersom ansvaret for rehabilitering flyttes til et kommunalt nivå.

Ved å sikre sentraliserte, sterke, kompetente og tverrfaglige fagmiljø bidrar man til å optimalisere rehabiliteringsprossessen for hver enkelt deltager gjennom økt livskvalitet, opprettholdelse av boevne og styrket grad av selvhjulpethet og mestring så vel som arbeidsdeltagelse. Retten til tilpasningskurs skal også gjelde selv om andre deler av det offentlige har ansvar for å gi tilsvarende opplæring.              

 Henvisningsrutiner:

Synsrehabilitering er i dag hjemlet i Lov om Folketrygd og er ikke en av oppgavene til kommunene. Det er likevel slik at kommunehelsetjenesten er den hjelpeinstans de fleste møter først, den dagen behovet for hjelp melder seg.  Det tar i dag alt for lang tid fra synstap oppdages og tilbud om lovfestet rett til synsrehabilitering blir tilbydd. Dette skyldes i stor grad manglende henvisningsrutiner og faktisk kunnskap om de tilbud som eksisterer. Norges Blindeforbund mener kommunene må pålegges å utarbeide henvisningsrutiner til rehabilitering for blinde og svaksynte.

Raskere rehabilitering vil føre til at personer i arbeidsfør alder i langt større grad beholder jobben og at eldre mennesker opprettholder boevnen. Rask og riktig rehabilitering vil å minske faren for psykiske lidelser i forbindelse med et nyoppdaget synstap. 

  Synskontakter med synsfaglig bakgrunn:

Helsedirektoratet har tidligere gått ut med en anbefaling om at alle kommuner bør ha syns- og hørselskontakter. Det har de dessverre ikke i dag.  Norges Blindeforbund mener kommunene må bli pålagt å ha minst en synskontakt med synsfaglig bakgrunn. En synspedagog vil være den profesjonen som passer best inn i denne rollen. Denne yrkesgruppen gjenspeiler og kommunenes øvrige ansvarsområde og kan utfylle kommunens kompetanse på en god måte. Norges Blindeforbund mener at det må pålegges et årsverk pr. 25000 innbyggere.

Dette vil kunne bidra til å sikre at blinde og svaksynte får et optimalt tilbud i kommunesektoren.

Synsfaglig bakgrunn og kompetanse vil gi synskontakten faglig større forståelse for enkeltmenneskets behov, god oversikt over hjelpemidler og de eksisterende rehabilitering- og  habiliteringstilbud som finnes.