Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) takker for muligheten til å komme med innspill til Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen, med høringsfrist 1. oktober 2016.

NFE representerer medlemmer med ernæringsutdanning på bachelor- og masternivå fra blant annet Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Bjørknes Høyskole og Atlantis Medisinske Høgskole (AMH). Utdanningsløpene til NFEs medlemmer er alle forskningsbaserte med fokus på sammenhengen mellom kosthold og livsstilsrelaterte sykdommer. I tillegg vektlegger studiene områder som atferdsendring, helsekommunikasjon og sosiale ulikheter i helse. Medlemmene er følgelig kvalifisert til å gi råd om ernæring, helse og fysisk aktivitet, og utgjør en viktig ressurs i arbeidet med å sikre god helse og forebygge sykdom i befolkning. NFE anser at foreningens medlemmer vil spille en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet i kommunene i årene som kommer, jamfør Samhandlingsreformen og opprettelsen av kommunale frisklivssentraler.

I regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 – 2011 ble det fastslått at det ikke finnes noe tilbud om forebyggende kostholdsveiledning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og at mulighetene for et bedre tilbud skulle utredes (1). Verdens helseorganisasjon har gjennomført en vurdering av regjeringens handlingsplan av 2007 – 11. Rapporten fastslår blant annet at det er nødvendig å integrere ernæringsarbeid i helsevesenet på lokalt nivå, og at ernæringskompetanse må bli mer synlig og verdsatt (2). Folkehelsemeldingen av 2015 peker også på at det er mangel på spesialkompetanse som kan tilby individuell og gruppebasert ernæringsveiledning i frisklivssentralene (3).

NFE støtter forslaget om lovfestet kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men stiller seg kritiske til at fagpersoner med utdanning innen ernæring ikke er i inkludert i krav til kompetanse kommunene må ha knyttet til seg. NFE mener fokus fremover i økende grad bør rettes mot sykdomsforebygging, ikke kun behandling. Dette understrekes også i høringsnotatet, men en slik omstilling vil kreve et kunnskapsgrunnlag som per i dag ikke finnes i kommunene. Leger har begrensede muligheter til å henvise personer med behov for individuell kostveiledning (4). Fagpersoner med ernæringskompetanse bør inkluderes i jordmortjenesten, på helsestasjoner, i barnehager, i skolesystemet, i eldreomsorgen, i frisklivssentraler og i fastlegeordningen. Slik kan man sørge for at det brede lag av befolkningen har tilgang til fagkompetanse som kan bidra til å skape motivasjonen for å ta bevisste valg i et miljø der aggressiv markedsføring og tilgjengelighet av usunne matvarer dominerer. I Norge har vi satt som mål å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025 (5). For å nå dette målet må det forebyggende ernæringsarbeidet løftes frem i lyset, og spesielt i kommunene.

Med vennlig hilsen

På vegne av Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

Martine Staib, Leder NFE

1. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 – 2011). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/ernaring-og-mattrygghet/handlingsplan-for-bedre-kosthold-i-befol/id532171/ (01.10.2016).
2. Evaluation of the Norwegian nutrition policy with a focus on the Action Plan on Nutrition (2007 – 2011). København: WHO Europe, 2013.
3. St. 19 (2014 – 2015). Folkehelsemeldingen.www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-2014-2015/id2402807/(01.10.2016).
4. Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2012
5. Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer– nasjonal oppfølging av WHOs mål. Oslo: Helsedirektoratet, 2013.