Høringsinnspill til Oppfølging av forslag i Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen m.v. 

Norsk Ergoterapeutforbund ønsker å gi følgende innspill til oppfølging av forslag i Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen. 

3.2 Lovfesting av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 

Norsk Ergoterapeutforbund er tilfreds med at ergoterapikompetanse nå skal være en lovpålagt del av kommunenes kjernekompetanse. Begrunnelsen for lovendringen er at ergoterapeuter er sentrale i tjenesteutviklingen som skal legge til rette for at brukerne gjennom mestring av hverdagslivets gjøremål blir i stand til å klare seg selv til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse. Ergoterapeuter har god kompetanse å legge til rette for aktivitet og deltakelse, tiltak som utløser ressurser hos enkeltpersoner, og dermed for kommunen. Høringsnotatet slår fast at ergoterapeuter er en svært viktig yrkesgruppe i kommunenes pleie- og omsorgssektor for å møte framtidas utfordringer. 

Med tanke på de store demografiske utfordringer vi står overfor mener Norsk Ergoterapeutforbund det ikke er noen grunn til å vente til 2020 med å innføre dette kompetansekravet. Dette bør innføres samtidig med de øvrige profesjonene i 2018.  

Vi er bekymret for den langsomme rekrutteringstakten av ergoterapeuter til norske kommuner. Tall fra Statistisk Sentral Byrå viser at 110 kommuner mangler ergoterapeut, 67 kommuner har redusert ergoterapistillinger i perioden 2012-2015, 166 kommuner har kun 1-2 ergoterapeuter. Totalt er det en økning med 400 siden 2011, men ca 60% går i andre stillinger enn ergoterapeutstillinger. (ifølge informasjon fra SSB 2015) 

Norsk Ergoterapeutforbund mener derfor det er behov for rekrutteringstilskudd for å få på plass flere ergoterapeuter i kommunene. En mulig modell er et flatt engangstilskudd på kr 200 000 per årsverk det første året ergoterapeuten er tilsatt. Med dagens utdanningskapasitet kan dette gi om lag 600 flere ergoterapeuter i kommunene, til en årlig kostnad på om lag 40 mill. kroner.  

3.3 Lovfesting av den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten 

Spesialisthelsetjenesten har spisskompetanse på diagnostisering og medisinsk behandling. Kommunene har breddekompetanse på hvilke konsekvenser sykdommer og skader får på fungering i dagliglivet. Pasienten/brukeren har ofte behov for tjenester fra begge nivå, så det er av avgjørende betydning av det arbeides med å utvikle en forståelse og kompetanse for hverandres tjenestetilbud på tvers av nivå for å kunne lage gode pasientforløp med smidige overganger.  

Forslaget om at veiledningsplikten skal gå begge veier støttes. 

3.5 Tydeliggjøring av ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 

Høringsnotatet omhandler behovet for veiledning og opplæring for å kunne leve med kronisk sykdom, omtalt som god sykdomsmestring. Primærhelseteam er sett på som en sentral aktør i dette.  

I Primærhelsemeldingen er fastlege, sykepleier og administrativt personale nevnt som grunnbemanningen i Primærhelseteam. Det vil si at fastlegens medisinske kompetanse styrkes. Da vil et primærhelseteam ha god kompetanse på å følge opp sykdomsmestring fra et medisinsk perspektiv og kan gi opplæring om selve sykdommen og hvordan denne kan håndteres. 

Norsk Ergoterapeutforbund mener at et Primærhelseteam med denne bemanningen i mindre grad vil kunne følge opp hverdagsmestring i bred forstand, som energiøkonomisering, tilrettelegging av aktiviteter, tilpasning av omgivelsene. For å kunne gi god oppfølging, råd, veiledning og opplæring i det å mestre hverdagen med sykdom er det behov for tverrfaglig kompetanse. 

Ergoterapeuter har kompetanse på å se personens funksjon, aktivitet og omgivelser i sammenheng. Det er en sentral kompetanse for å bistå personen i hverdagsmestring. 

Norsk Ergoterapeutforbund venter spent på nærmere avklaring av primærhelseteamenes rolle og ansvar. Primærhelsemeldinga legger opp til at primærhelsetaemene skal ha en sentral rolle i kommunenes helsetjeneste framover og omtaler primærhelseteam som et tverrfaglig tiltak som skal ivareta helheten i brukernes behov. Dersom alle forventningene til primærhelseteam skal innfris er ikke medisinsk kompetanse tilstrekkelig. Da må teamene være tverrfaglige ut over det medisinske. Ergoterapeuter innehar kompetanse på forebygging, behandling og re-/habilitering som tilrettelegger for aktivitet og deltagelse. 

1. Etablering av forsøksordning hvor større kommuner får ansvar for å driftedistriktspsykiatriske sentre (DPS) 

Norsk Ergoterapeutforbund er opptatt av at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal ha sterke fagmiljø med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse samt at disse fagmiljøene må samhandle godt.  
Sykehusene har over flere år flyttet aktivitet over til DPSene. Dersom DPS overføres til kommunene er Norsk Ergoterapeutforbund bekymret for at fagmiljøene på spesialistnivå vil bli skadelidende. 

Norsk Ergoterapeutforbund ser også utfordringer ved at en kommune skal overta driften av et DPS som skal gi tjenester til flere kommuner. 

1. Overføring av ansvaret for tannhelsetjenester

I dagens lovverk har brukere med "hjemmesykepleie" rett til gratis tannbehandling. I forslag til nytt lovverk er denne retten i realiteten videreført selv om ordlyden er endret noe. Norsk Ergoterapeutforbund er uenig i denne avgrensningen.  

Brukere som har hjemmesykepleie er en sammensatt gruppe og behovet for hjelp kan spenne fra enkle oppgaver som for eksempel hjelp til å ta på støttestrømper til omfattende tjenester som ivaretar alt personlig stell. Brukerne som får hjelp til støttestrømper kan være fullt i stand til å ivareta tannhygiene selv. De med omfattende behov får hjelp til å ivareta tannhygiene av hjemmesykepleien som en naturlig del av helhetlig pleie og omsorg. At det å motta hjemmesykepleie skal være kriterium for å ha krav på gratis tannbehandling synes derfor å være lite målrettet for å treffe de brukerne som ikke er i stand til, eller ikke får hjelp til nødvendig tannhygiene. 

Noen brukere har et ønske om å klare seg selv. De kan motta andre helsetjenester i hjemmet som f.eks. ergoterapi, men ikke sykepleie. De trener på å mestre tannhygiene og annet personlig stell så godt de kan selv. Disse faller utenfor forslag til lovtekst. Det kan være personer med kroniske sykdommer med nedsatt funksjon. De vil ha behov for ekstra oppføring av tannhelsetjenesten for å sikre at mulig redusert tannhygiene fanges opp. Vi kjenner også til at enkelte brukere ikke ønsker hverdagsrehabilitering i stedet for hjemmesykepleie da de er redd for å miste gratis tannbehandling. 

Norsk Ergoterapeutforbund mener rett til gratis tannbehandling bør knyttes til de som ikke har økonomi til nødvendig tannbehandling i kombinasjon med manglende evne til å ivareta egen tannhygiene. 

Med vennlig hilsen 

Nils Erik Ness

Forbundsleder

Norsk Ergoterapeutforbund