Sykehuset i Vestfold HF

Høringssvar til «Oppfølging av primærhelsemeldinga og oppgavemeldingen m.v.»

Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) vil i høringssvaret legge mest vekt på forslaget i høringsnotatets kap. 4 Etablering av forsøksordning hvor kommuner kan få ansvaret for å drifte distriktspsykiatriske senter (DPS), men vil kort også kommentere noen øvrige relevante kapitler.

1. Kommunal veiledningsplikt

Forslaget til lovformulering for kommunal veiledningsplikt støttes.Det er positivt at det nå blir gjensidig veiledningsplikt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

1. Tydeliggjøring av ansvaret for pasient-, bruker og pårørendeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Forslagene om presisering av kommunenes ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten støttes. Dette inngår som en viktig del av spesialisthelsetjenestens oppgave og den kommunale helsetjenesten bør ha tilsvarende.

1. Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

Forslaget innebærer en presisering i både helse- og sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenestelovene og med likelydende formulering. SiV HF mener dette er en viktig og nødvendig presisering i lovverket. Det er i den sammenheng viktig at relevant helsepersonell for kunnskap om og trening i vurdering av voldsrisiko og metoder for konflikthåndtering.

1. Etablering av forsøksordning hvor større kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Fra SiV HF vi vil særlig peke på følgende forhold:

• Formålet og intensjonen med forsøksordningen om å skape et helhetlig forløp for pasienten og en helsetjeneste som har en effektiv ressurutnyttelse, bedre sammenheng og mer koordinerte tjenester, støttes.
• Kommmunal drift av DPS vil svekke spesialisthelsetjenesten helhetlig oppfølging og vil skape en ny “grense” til kommunehelsetjenesten samt ubalanse innad i spesialisttjenesten og mellom kommuner i de sykehusområder forsøksordningen utprøves.
• En forsøksordning på fire pluss to år vil skape betydelige endriger der det gjøres. Det vil ikke være mulig å reetablere et godt fungerende DPS med betydelige spesialist-helsetjeneste oppgaver både kompetanse- og tjenestemessig slik DPSene i Vestfold i dag er.
• Styringsmodellen hvor det skilles mellom sørge for ansvaret og driftsansvaret er ikke i tråd med intensjonene i gjeldende lovgivning. Den er lite hensiktsmessig og vil gi ressurskrevende avtaleinngåelse, transaksjonskonstnader samt oppfølgingsregime. Helseforetakene som er ansvalig utøver/leverandør av DPS-tjenester er ikke avtalepart, men er samtidig den virksomhet som må håndtere de lokale konsekvenser.
• Retten til fritt sykehus-/behandlingsvalg mellom HF-DPS og kommune-DPS må fremdeles gjelde. Samtidig gir høringsnotatet ikke avklaring på hvem som skal bære gjestepasientkostnadene ved pasientes frie behandlingsvalg eller når “kommune-DPS” kjøper tjenester fra andre HF/private aktører.
• Det er uavklarte utfordringer på IKT-området. Særlig i forhold til elektronisk tilgang til pasientjorunaler og samhandling/samordning mellom eksisterende systemer i hhv. spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
• Det er uklart hvordan rapportering til NPR og RHF på kvalitet-, styring- aktivitetsparametere skal ivaretas samt hvordan manglende leveranser skal håndteres.
• Departementes høringsdokument gir ikke svar på en rekke områder for å sikre faglige, kvalitets- og pasientsikkehetsmessige forhold ved den foreslåtte forsøksordning. Vi peker her på en del forhold som må avklares og sikres:

• Det er nødvendig at Helsedepartementet definerer hva “tilstrekkelig kapasitet og kompetanse” vil si, for å sikre at forsøkskommunene er tilstrekkelig robuste til å drifte DPS.
• En forsøksordning av den foreslåtte dimensjon gir fare for negative konsekvenser for fagutvikling og rekruttering av kompetent personell, særlig spesialister.
• Lovkrav må sikres samt at at kommunene forstår rekkevidden av de faglige retningslinjer og veiledere og den nøyaktighet som utredning og behandling i regi av spesialisthelsetjenesten krever for å løse oppgavene forsvarlig, slik at kvaliteten og pasientsikkerheten er ivaretatt.
• For ivaretakelse av forsvarlighet og pasientens sikkerhet må vilkår som følger av lov om psykisk helsevern som er omfattende sikres.Det krever god kompetanse og erfaring å fylle vilkårene i denne loven. Et praktisk eksempel er at legen som skal begjære pasient innlagt i henhold til tvungent psykisk helsevern, må være uavhengig av legen som skal vurdere etablering av tvungent psykisk helsevern på samme pasient. Dette vil i praksis innebære at fastleger/legevakt ikke kan arbeide i nær tilknytning til psykiaterne – i motsetning til intensjonen med forslaget.
• Bruker- og pasientrettighetsloven må også følges der denne omhandler spesialisthelsetjenesten, som vedr. rett til nødvendig helsehjelp og tilhørende prioriteringsforskrift, rett til fritt behandlingsvalg m.m.
• Innfrielse av rett til behandling i spesialisthelsetjenesten aktualiseres bl.a. spørsmålet om kommune eller RHF/HF skal belastes gjestepasientkostnader både ift. andre HF og til private aktører.
• Videre utvikling av spesialisthelsetjenesten innen PHV og oppgavedeling/-omfordeling innen sykehusområdet og mellom sykehus- og DPSnivået gir høringsdokumentet ingen klare føringer på.

• Ved en eventuell prøveordning ift. ansatte anbefales modell 3 for øverføring av ansattelsesforholdet til driftskommunen. Det er viktig å legge tilrette for en ordning som sikrer at nødvendig kompetanse blir med og har en positiv holdning til forsøket.
• Overføring av DPS “på rot” til kommunal drift vurderes ikke som det riktig vrikemiddel ift. intensjon og mål med forsøket, og som oppfattes å være avgrenset til VOP (voksenpsykiatrien) da BUP er lite omtalt og TSB ikke berørt i dokumentet.
• Alternativt bør departementet utrede om det i dag er oppgaver som er tillagt DPSene i spesialsithelsetjenesten som på permanent basis kan/bør overføres kommune-helsetjenesten og som kan være med på å styrke pasientens opplevelse av helhet og en sammenhengende tjeneste. Virkemidler kan her være helhetlig pasientforløp, lov og forskriftsendringer samt målrettede finansierings-/inntekts-/stimuleringstiltak.
• Det er på landsbasis flere gode eksempler på samhandling melllom DPS og kommuner. I Vestfold har Søndre Vestfold DPS og Larvik kommune inngått forpliktende samarbeid om pasientforløp for personer med psykoselidelser og som etter hvert også skal benyttes for andre pasientgrupper. Her er avtalte korte respons-/ventetider (gjensidig 7 dager), tydelig oppgavefordeling og samhandling. NAV, kommunal sysselsetting, kultur og idrett samt frivilligsektor er involvert. Bruker- og pårørendemedvirkning står sentralt i utviklingen. Arbeidet skal videreutvikles med mål om felles samhandlingsteam, samt felles modell for brukermedvirkning.
• Høringsnotatet avklarer ikke evalueringsform og eller tydelige parametere for vurdering og måling av forsøksordningen.
• Fire (til 6) år med forsøksvirksomhet sammefallende med kommunesammenslåinger er en risiko for at fokuset i stor grad blir på stystem- og organisasjonsnivå og ikke på intensjonen om at DPS i kommunaldrift skal være med på å skape “pasientens helsetjeneste”.

Konklusjon:

Oppsummert støttes intensjonen om å skape et helhetlig forløp for pasienten og en helsetjeneste som har en effektiv ressursutnyttelse, bedre sammenheng og mer koordinerte tjenester.

Risiki for et slikt forsøk er store og omkostningene uklare og kan bli høye ift. kvalitet, pasientsikkerhet og aktivitets-/tjenesteleveranser, og uklare ift. sørge for ansvaret ift. driftsansvar og leveranser.

Overføring av DPS “på rot” til kommunal drift vurderes ikke som det riktig virkemiddel ift. intensjon og mål med forsøket.

Departementet bør alternativt utrede om det i dag er oppgaver som er tillagt DPSene i spesialsithelsetjenesten som på permanent basis kan overføres kommunehelsetjenesten slik at de ikke skapes unødig geografiske og tjenestemessig ubalanse samt ulikheter i deler av spesialisthelsetjenesten.

 Ut over ovenstående og for mer detaljerte innspill vises det til vedlagte høring fra DPSene i Vestfold v/avd.sjef Søndre Vestfold DPS.

Tønsberg, 29 .september 2016

Stein Kinserdal (sign.)

Adm. direktør

Sykehuset i Vestfold HF

Finn Hall (sign.)

Klinikksjef

Klinikk psykisk helse- og rusbehandlig (KPR)

Sykehuset i Vestfold HF