Innspill fra Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)

Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) arbeider for at fagområdet klinisk ernæring integreres i norsk helsearbeid, for å sikre befolkningen nødvendig, likeverdig og god klinisk ernæringsfaglig tjeneste og behandling. KEFF jobber for at utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer samsvarer med samfunnets og pasientenes behov for trygge, sikre og effektfulle ernæringstjenester av høy kvalitet.

Det er behov for helsepersonell med høy og bred kompetanse i kommunene, både fordi komplekse helse- og omsorgstjenester skal ytes og fordi pasienter i kommunehelsetjenesten har sammensatte tilstander. KEFF støtter at lovpålegg kan være et virkemiddel for å knytte til seg enkelte profesjoner innen helsevesenet, og er enige i at dette vil øke sannsynligheten for å innfri samhandlingsreformens intensjoner. 

Vi mener at kommunene også må lovpålegges tilgang på kliniske ernæringsfysiologer. En rekke pasienter og brukere har ernæringsrelaterte lidelser, dette gjelder pasienter med ikke-smittsomme kroniske sykdommer som kreft, diabetes, lungesykdom, mage-tarm-sykdom, sykdomsrelatert underernæring og annen ernæringsrelatert følgesykdom. Helsedirektoratet anslår at behovet for kliniske ernæringsfysiologer i kommunen er minst én per 10 000 innbyggere, et måltall vi er langt fra å nå i dagens kommune-Norge.

I høringsnotatet er det særlig følgende forhold som ligger til grunn for lovpålegg av ulik kompetanse:

1. Stor geografisk variasjon i kompetanse og kvalitet: Lovfestet krav vurderes som et nødvendig tiltak fordi tilskuddsmidler ikke i tilstrekkelig grad har forhindret de til dels store geografiske variasjonene i kompetanse og kvalitet innen psykisk helse og rustjenester (psykolog fra 2020)
2. Samfunnsøkonomisk nytteverdi: Forskning og prosjektevalueringer viser at skreddersydde tjenester som bidrar til økt mestring av dagliglivets gjøremål til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse er positivt både for brukere på individnivå og er samfunnsøkonomisk gunstig (ergoterapeut fra 2020)
3. Forsvarlige helsetjenester: Departementet legger videre til grunn at kommunene i praksis ikke vil klare å oppfylle sitt sørge-for ansvar på en forsvarlig måte dersom de ikke har personell innenfor spesifikke helseprofesjoner (lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster fra 2018).

Forholdene som beskrives ovenfor er gjeldende også for fagområdet klinisk ernæring i kommunehelsetjensten, og KEFF mener at det på lik linje med helseprofesjonene som er nevnt i høringen bør stilles krav til kommunene om å innlemme klinisk ernæringsfysiolog i kommunale helse- og omsorgstjenester fordi:

1. Det er betydelig geografisk skjevhet i tilgang på klinisk ernæringsfysiologer.
2. Omfattende forskning dokumenterer effekt av ernæringsbehandling for den enkelte og for samfunnet. En rekke forsknings- og prosjektevalueringer konkluderer med at å innlemme klinisk ernæringsfysiolog er hensiktsmessig for pasienter og brukere samt kollegaer, og en forutsetning for å utvikle og kvalitetssikre den ernæringsfaglige tjenesten i helse – og omsorgstjenesten - både i forebygging og behandling av sykdom.
3. De seneste årene har tilsynsmyndighetene avdekket omfattende svikt i ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, særlig i ernæringstilbudet til sårbare grupper, pasienter og brukere i befolkningen. Det synes dermed ikke som om kommunene klarer å oppfylle sitt sørge-for ansvar på en forsvarlig måte.

For utdypende informasjon om de nevnte forholdene, se vedlegg.

Høringsnotatet omhandler også lovfesting av kommunale helse- og omsorgstjenesters og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor hverandre. Grunnet mangel på kliniske ernæringsfysiologer i de kommunale tjenestene er det i dag store utfordringer både når det gjelder veiledning overfor enkeltpasienter og kommunenes generelle lovpålagte oppgaver. Det må opprettes flere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer i kommunen for at helsetjenestenivåene gjensidig skal kunne utføre sin veiledningsplikt innen ernæringsområdet.

KEFF deler departementets syn på at mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner, og at god sykdomsmestring forutsetter tilstrekkelig kunnskap. Selv om enkelte fastlegekontor har tilknyttet sykepleiere med god kompetanse, og frisklivssentraler i økende grad er bemannet med fagkompetanse, er det fortsatt uttalt mangel på nødvendig klinisk ernæringsfaglig kompetanse. Eksempelvis utgjør klinisk ernæringsfysiolog i spesialisthelsetjenesten en vesentlig ressurs i mange opplæringstilbud til pasienter og deres pårørende. Disse ernæringsrelaterte lærings- og mestringstiltakene som startes opp på sykehus videreføres i liten grad i den kommunale helsetjenesten. En årsak til dette kan være at bare 7 av totalt 191 årsverk ved kommunale frisklivssentraler har utdanning innen ernæring (SSB 2016).

KEFFs klare standpunkt er at kommunene må forpliktes til å knytte til seg klinisk ernæringsfysiolog ved lov eller forskrift til lov for å sikre at befolkningen får tilstrekkelig tilgang til ernæringsfaglig kompetanse. På lik linje med krav om å ha psykolog, ergoterapeut og tannlege fra 1. januar 2020, anbefaler KEFF sterkt at kommunene også forpliktes å tilby befolkningen tjeneste fra klinisk ernæringsfysiolog. I mellomtiden bør det etableres en opptrappingsplan for rekruttering av kliniske ernæringsfysiologer i norske kommuner i henhold til myndighetenes egne anbefalinger.

Med vennlig hilsen

På vegne av kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)

Kristine Wingård Johansen, leder i KEFF

Kopi: Forskerforbundet