Oslo kommune avgir følgende høringstuttalelse til forslagene i departementets høringsnotat om oppfølging av Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen mv.

 

 

Lovfesting av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås nytt andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 3-2:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster.

 

Det foreslås også at fra 2020 skal også ergoterapeut, psykolog og tannlege inn i samme bestemmelse. Forslaget er ment å styrke kompetansen i kommunene, for å sette kommunen bedre i stand til å ivareta sine forpliktelser etter loven.

 

Begrunnelsen for dette er gitt i primærhelsemeldingen hvor det heter:

«I regjeringsplattformen er det uttalt at regjeringen vil innføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Regjeringen mener at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at det bør fremgå direkte av lov. Loven bør derfor liste opp de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha.

 

En slik liste skal ikke være uttømmende når det gjelder hvilken kompetanse eller hvilke profesjoner den enkelte kommune må sørge for, men listen skal angi hvilken kjernekompetanse enhver kommune må ha knyttet til seg.»

 

Oslo kommune har allerede i dag knyttet til seg og eller ansatt de nevnte profesjoner, og berøres således ikke av lovforslaget. Oslo kommune tar forslaget til etterretning.

 

Lovfesting av den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten

Gjensidig veiledningsplikt mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, slik regjeringen har varslet i høringen om Primærhelsetjenestemeldingen, anses av kommunen som en styrke som vil komme pasientene til gode fordi kommunalt helse- og omsorgspersonell ofte har kunnskap om den enkelte pasient som er viktig for å yte gode tjenester i spesialisthelsetjenesten.

 

Et godt forslag og godt begrunnet. Oslo kommunes slutter seg til forslaget. Forslaget er viktig for å styrke den kommunale tjenestens stilling overfor spesialisthelsetjenesten. Det handler om likestilling og likebehandling. De to tjenestene stilles nå likt med hensyn til veiledningsplikten. Dette er viktig også når det gjelder samhandling. En særlig finansiering av denne delen av tjenesten vil kunne gjøre veiledningen til en «særlig tjeneste», noe Oslo kommune ikke anser som fruktbart. Veiledningen må bli en naturlig videreføring av informasjonsplikt, samhandling og samarbeid, men har også en viktig rolle når det gjelder å redusere risiko og hindre skade.

 

Oslo kommune støtter departementets forslag om lovfesting av en kommunal veiledningsplikt.   

 

 

Krav til ledelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås ingen særlig regulering. Det vises til ny forskrift om internkontroll som tilstrekkelig for å ivareta dette.

 

Oslo kommune slutter seg til departementets vurderinger.

 

Tydeliggjøring av ansvaret for pasient- bruker- og pårørendeopplæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Nye plikter lagt til kommunen gjennom høring høsten 2015 om plikt til nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Det kan tilbys: informasjon, avlastning og omsorgsstønad. Det foreslås nå å ta inn sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende inn i formålsbestemmelsen § 1-1.

 

Oslo kommune støtter departementets forslag om endring av formålsbestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven.

 

Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

 

Det foreslås bl.a. en ny bestemmelse i hol som skal lyde:

 

• 3-3a Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

 

Det foreslås tilsvarende bestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven og i tannhelsetjenesteloven.

 

Bestemmelsen tydeliggjør et ansvar som allerede er der. Oslo kommune slutter seg til departementets forslag om å regulere plikten til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep i en egen, ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Forslaget innebærer ingen nye plikter for kommunen.

 

 

Etablering av forsøksordning hvor større kommuner kan få ansvaret for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)

 

Meld St 14 (2014 – 2015) ble lagt fram av regjeringen i mars 2015. Meldingen gjelder overføring av oppgaver til kommunene ifm kommunereformen, og det er tre oppgaver som er omtalt fra Helse- og omsorgsdepartementet: Tannhelsetjenesten, rehabilitering/habilitering og Psykisk helse – distriktspsykiatriske sentre. Stortingets flertall har sluttet seg til forslag om etablering av en forsøksordning som innebærer at kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse kan få overført driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre.  Olso kommune er redd for at Stortingets beslutning begrenser kommunenes mulighet for reell medvirkning i spørsmålet. Mye tyder på at dette er en beslutning som vil gjennomføres uansett hvilke tilbakemeldinger departementet får i denne høringen.

 

Det foreslås i dette høringsnotatet en lovforankret forsøksordning med kommunal drift av DPS. Forsøkene skal utføres med hjemmel i forsøksloven, og med avtale mellom RHF og kommune om drift og om finansiering. Som vedlegg til notatet følger også utkast til forskrift og til avtaler som må inngås. Høringen handler først og fremst om detaljene for gjennomføringen, ikke om innholdet. Ordningen innebærer at kommunen skal drifte DPS med de samme rettslige og finansielle rammebetingelser som helseforetakene/private har i dag, kommunen skal drifte en virksomhet i spesialisthelsetjenesten. I forslaget er det også slik at hele den faktiske virksomheten med alle ansatte foreslås overført til kommunal drift. Departementet har tre mulig løsninger, men foreslår selv forslag nr. 3 virksomhetsoverdragelse som mest relevant for forsøket.

 

Vi forstår forslaget først og fremst som et tiltak for å gi kommunereformen et innhold, en ny oppgave til større kommuner, og ikke et tiltak som kan bidra til innovasjon og utvikling i det psykiske helsevernet, slik det heter at formålet med forsøksordningen skal være.

 

Oslo kommune har i utgangspunktet vært positiv til at oppgaver som i dag ligger i DPS skal kunne overføres til kommunen, og har også vært positiv til å delta i forsøk på området. Oslo vil imidlertid gå imot ordningen slik den er skissert i høringsnotatet. Oslo kommune stiller seg tvilende til at virksomhetsoverføring av DPS til kommunen vil kunne gi kommunen mulighet for utvikling av det psykiske helsevernet som pasientene er tjent med. Både spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven blir styrende for virksomheten. Dette omfatter lover og forskrifter, rundskriv, retningslinjer og veiledere i et stort omfang som kommunene overhodet ikke er kjent med, og som vil kreve kompetanseoppbygging i stor skala. Spørsmålet er om dette omfattende rammeverket gjør det mulig for kommunen å utvikle DPS tjenesten til sin egen i forbindelse med forsøket. Kommunale bærekraftige og gode tjenester oppstår neppe ved at virksomheter i spesialisthelsetjenesten i sin helhet overføres til kommunen.

 

Vi trenger et «kommunalt» psykisk helsevern, og det er behov for å utvikle nye måter å organisere disse tjenestene på i kommunen, selvsagt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Hensikten må være å gi psykisk syke et bedre tilbud, ikke å fylle opp med nye oppgaver til store kommuner. Slike tjenester kan vi bare utvikle i nært samarbeid med bruker- og ansatteorganisasjonene. Videre må både kompetanse, tjenestetilbud, organisering og finansiering m.m. være gjenstand for behandling i høringen. Vi kan ikke se at disse spørsmålene er drøftet og løftet i dette høringsnotatet i det hele tatt.  

 

Det er Oslo kommunes vurdering at et såvidt komplisert og viktig spørsmål som gjelder framtidig organiseringen av psykisk helsevern i kommunene fortjener en mye grundigere behandling enn dette notatet gir grunnlag for. Når det gjelder utvikling og forsøk med nye kommunale oppgaver innen psykisk helsevern så bør både innholdet, organisering, finansiering og gjennomføring være gjenstand for en åpen og reell behandling.

 

Vi kan for øvrig heller ikke se at kommunal drift av DPS vil gjøre samhandlingen med tjenestene utenfor DPS enklere. At det er kommunen som drifter opphever ikke de utfordringene som er knyttet til samhandling og samarbeid mellom ulike tjenester, ulike virksomheter, ulik kompetanse og ulik kultur. Vi er dessuten kjent med at dagens DPS sliter i sitt samarbeid med sykehusene, og vi har vanskelig for å se at kommunen skal kunne lykkes i større grad her enn det helseforetaket har gjort. Vi kan heller ikke se at notatet behandler denne problemstillingen.

 

Oslo kommune har i utgangspunktet både kompetanse og størrelse til å kunne drive DPS, vi har ikke bare drevet DPS tidligere, med også resten av spesialisthelsetjenesten før sykehusreformen. Departementet har satt størrelse og kompetanse som en forutsetning for å kunne delta i forsøket.

 

Det er vår vurdering at det er behov for å bygge opp kommunale løsninger dersom vi skal lykkes i å utforme pasientenes psykisk helsevern i kommunen. En kommunalt utviklet tjeneste vil kunne åpne for at også mindre kommuner skal kunne tilby tjenester innen psykisk helsevern, fordi det da vil være mulig å tilpasse tjenesten til kommunens størrelse og kompetanse. Dette er ikke mulig med en virksomhetsoverføring.

 

Oslo kommune ønsker å delta i en forsøksordning hvor kommunen overtar oppgaver som i dag er lagt til spesialisthelsetjenesten og DPS. Det er imidlertid en forutsetning at premissene for forsøket endres slik at tjenesten reguleres som en del av den kommunale tjenesten, og slik at vi ikke får overført en «ferdig» tjeneste. Innovasjon i helsetjenesten, og spesifikt her i det psykiske helsevernet krever nye løsninger, ikke bare et skifte når det gjelder hvem som drifter.

 

Overføring av ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen

Det foreslås i høringsnotatet å overføre hele ansvaret for tannhelse til kommunene. Både almentannhelse og spesialisttjenesten overføres fra 2020. Det vurderes også som hensiktsmessig å regulere tannhelsetjenestelovens bestemmelser inn i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det samme gjelder pasientens rettigheter som foreslås regulert tilsvarende i pasient- og brukerrettighetsloven. Lovstrukturen for tannhelse blir nå mer i overensstemmelse med det lovverk som regulerer kommunale helse- og omsorgstjenester forøvrig. Oslo kommune har ingen merknader til hovedprinsippene i denne reformen. Lovforslaget vil i svært liten grad berøre Oslo kommune da Oslo som fylkeskommune allerede har ansvar for hele tannhelsetjenesten.

 

Det foreslås som et prinsipp i reformen at virksomhetene som er etablert innen de spesialiserte tjenestene skal overføres fra fylke til større kommuner som virksomhetsoverdragelser, og prinsippet om vertskommunen skal bestemme hvilken av kommunene i fylket som får «rett og plikt» til å tre inn i fylkets ansvar. Det vises bl.a. til tidligere reform med overdragelse av sykehjem fra fylke til kommune, og det vises til sykehusreformen fra 2001, hvor staten overtar sykehusene fra fylkene. Regionale kompetansesentre som etter Stortingets vedtak i 1998 er etablert som samarbeid mellom flere fylker omtales også, og det legges til grunn at prinsippet om vertskommunen skal gjelder for overføring av ansvaret for disse sentrene. Lovforslaget innebærer at vertskommunen får «rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomheter innenfor den offentlige tannhelsetjenesten, herunder offentlige tannklinikker og regionale odontologiske kompetansesentre.»

 

Per i dag er det etablert fem regionale sentre rundt i landet, og samtlige fylkeskommuner, bortsett fra Akershus og Oslo er med i et dette samarbeid. Spørsmål om deltagelse i regionalt samarbeid har imidlertid alltid bygget på frivillighet, noe også departementet påpeker i høringsnotatet. 

 

Oslo kommune gikk i 2011 inn i et samarbeid med Oppland fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Akershus fylkeskommune om et regionalt kompetansesenter for østlandsregionen, TKØ. Sentret er stiftet og etablert som et interkommunalt selskap. Men både Akershus og Oslo fylkeskommune har gått ut av samarbeidet, Oslo etter vedtak i Oslo bystyre i 2015.

 

TKØ har etablert seg i nye lokaler i Oslo. Det var et naturlig valg, Oslo er fortsatt det mest sentrale knutepunkt for de deltagende fylkeskommunene. I henhold til høringsnotatet innebærer plasseringen at Oslo kommune vil bli forpliktet til å overta ansvar for TKØ når lovendringen trer i kraft. Et TKØ Oslo ikke lenger er deltagende i.

 

Ansvaret for virksomheten vil bygge på en tilfeldig geografisk plassering, uten annen tilknytning til kommunen.    

 

Oslo kommune ser det som helt urimelig å skulle tvinges inn i et samarbeid om TKØ som bystyret har besluttet at Oslo kommune ikke skal delta i. Oslo kommune vil gå imot forslaget når det gjelder de regionale sentre og en ukritisk overføring til vertskommunen. En lovendring må også ivareta Oslo kommunes interesser i saken. Det er vår vurdering at Oslo kommune fortsatt må stå fritt i spørsmål om deltagelse i et regionalt kompetansesenter.

 

 

Tydeliggjøring av spesialisthelsetjenestens plikt til å oppnevne kontaktlege

Vi slutter oss til forslaget som også vil kunne forenkle kommunens kontakt med

spesialisthelsetjenesten i enkeltsaker.

 

Tydeliggjøring av kommunens plikt til psykososial beredskap og oppfølging

Det foreslås endring i § 3-2 første ledd nr. 3 – med ansvar i ny bokstav d). Vurderes som et ansvar kommunen allerede har, men vi kan slutte oss til forslaget. Dette medfører ingen endringer eller ny plikt for Oslo kommune.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomgående er det i denne høringen, som i de aller fleste av departementets høringer i de senere årene en tendens til å undervurdere de kostnader som alltid vil følge med endringer i tjenestene, til tross for at det ikke foreslås nye plikter. Det foreslås bare nye rettssubjekter, eller nye lovbestemmelser, kanskje bare for «å tydeliggjøre.» Det er Oslo kommunes vurdering at dersom det ikke er for å skape endring, er det ikke behov for lovendringer.

 

Det er en nødvendig forutsetning for all overføring av oppgaver er at det lages økonomiske ordninger som sikrer at det kan tilbys gode og forsvarlige tjenester over tid og virkemidler som sikrer god samhandling.

 

 

Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

 

Endre Sandvik

kommunaldirektør