Frøya kommunes høringsinnspill til departementet i «forslag om endringer i primærhelsemeldingen og oppgavemellingen» er som gjengitt i kursiv i saksopplysningen.

Lovfesting av profesjoner

En opplisting av noen lovpålagte profesjoner og utelukking av andre som kanskje er like viktige , vil gjøre kommunen mindre fleksibel i sin vurdering av hvilken kompetanse som er til det beste for å dekke brukernes behov til enhver tid. Så fort man lovfester noe, er det fare for at kommunene prioriterer dette fremfor andre behov som befolkningen i kommunen per tid har. Dette kan også virke mot intensjonen om økt tverrfaglighet og kompetansebredde som ligger i primærhelsemeldingen.

En annen utfordring for kommuner i distriktet vil være å faktisk innhente den kompetansen som er lovpålagt. Som eksempel har Frøya kommune hatt utlyst en psykologstilling over lengre tid, uten å lykkes å ansette noen i stillingen. Ved å si at man skal ha knyttet til seg profesjonen, dvs om nødvendig samarbeide med andre kommuner/private tjenesteytere, vil man risikere proforma stillinger med liten praktisk nytte for kommunen.

Kommunal veiledningsplikt

Det er vurdert fra departementet side at denne veiledningsplikten ikke vil få store økonomiske konsekvenser for kommunene. Dette grunngis i at dette er lovfesting av allerede gjeldende praksis. Det er viktig å presisere at dette ikke kan anta en form som bidrar til økte ressurskrav for kommunene uten at det følger sentrale midler med.

Krav til ledelse

Pasient- bruker- og pårørendeveiledning

Dette er en viktig kommunal rolle i folkehelseperspektivet, men også for å sikre trygge innbyggere. Her er det også viktig å samarbeide med frivilligsentraler og brukerorganisasjoner.     

Forebygging, avdekking og avverging av vold og seksuelle overgrep

Det er mye å hente innen dette arbeidet, også kommunalt. Det er derfor viktig med en tydeliggjøring i lovverket av dette.

Videre er det viktig at kommunene tar dette inn i sine handlingsplaner, og gjør sine virksomheter i stand til å forebygge, avdekke og avverge gjennom økt kompetanse hos tjenestetilbyderne.

Forsøksordning for kommunal drift av DPS

Frøya kommune mener at dette forslaget er et stort steg i feil retning. En forsøksordning i seg selv vil kunne pulverisere allerede gode fagmiljøer, og kanskje påvirke tilbudet i de kommunene som blir omfattet av dette. Vi vet at det særlig for distriktskommuner er vanskelig å tiltrekke seg riktig kompetanse, og det er viktig at utredning og behandling som er mer avansert enn det fastlegene kan tilby, foregår i et godt og tilstrekkelig stort fagmiljø som dagens DPSer representerer. Man kan likevel se på bedring av samarbeid og samarbeidsformer mellom kommunene og DPS, slik at tjenesten for brukerne føles mest mulig strømlinjeformet.

Frøya kommune ser ikke at en slik forsøksordning og en eventuell forvaltningsreform vil gi brukerne bedre tjenester innenfor psykiatrifeltet.

Overføring av offentlige tannhelsetjenester til kommunene, jfr. oppgavemeldingen

Overføring av tannhelsetjenestene til kommunene vil være en vesentlig endring både administrativt og økonomisk.

Dagens tannhelsetjeneste synes å fungere bra, med likhet i tjenestetilbudet til brukerne. Undersøkelser fra Danmark viser at man bør opp i en kommunestørrelse på 50.000 mennesker, for å kunne drive en bærekraftig tannhelsetjeneste.

Man bør heller se på forsterkningen av den forebyggende siden av tjenesten, og styrke veiledningsmulighetene i kommunene fremfor å overføre ansvar for drift til kommunene. Vi mener nøkkelen til en mer effektiv og forbedret tannhelsetjeneste, og lavere kostnader på lang sikt, ligger i forebyggende arbeid.

I uttalelser fra tannleger legges det vekt på at det i dagens fylkeskommunale drift er et godt blandet og veldig variert behandligsspektrum, dvs. det føles givende å behandle både barn, voksne, eldre og funksjonshemmede pasienter. Man frykter at man i en kommunalt driftet tannhelsetjeneste vil miste voksne pasienter og kun arbeide med de tyngre pasientene, pasienter fra sykehjem og barn. Det gjør det mindre attraktiv for tannleger å jobbe på en kommunal tannklinikk, noe som igjen kan medføre vanskeligere rekruttering,  mer utskifting i bemanning, mer ustabil drift og dermed større kostnader.

Frøya kommune mener dette er en feilslått reform som ikke vil bidra til bedre tannhelsetjenester for brukerne og med fare for store ulikheter i tilbud fra kommune til kommune.

For selve tannhelsetjenesten betyr overføringen til kommunene en desentralisering. Vi etterlyser ett større søkelys i høringen på hva en overføring av tannhelsetjenesten innebærer i forhold til kostnader, kvalifisert personal, fagmiljø og behandling av pasienter.

Om en lovendring om kommunal ansvarsovertakelse gjør det lettere å møte de utfordringene man møter i tannhelsetjenesten, særlig på det forebyggende området, anses som svært usikkert.

Helseinstitusjoners plikt til å oppnevne en kontaktlege

Kommunens plikt til psykososial beredskap og oppfølging

I forslaget til lovregulering i helse-og omsorgstjenesteloven, legges det inn en tydeliggjøring hva gjelder kommunenes ansvar for psykososial beredskap og oppfølging. Her ligger det et krav om beredskap og beredskapsplanlegging. Det foreslås ikke noen lovfesting av psykososiale kriseteam eller hvordan disse skal organiseres. Det ligger derfor til hver enkelt kommune å vurdere om dagens beredskap fyller lovkravet.

Oppsummering og konklusjon

Likeverdige og helhetlige tjenester, med like tilbud uavhengig av hvilken kommune du bor i, bør alltid være ledestjernen for all drift av tjenester.

Pasientens behov i sentrum, gode og likeverdige tjenester synes også å være formålet med primærhelsemeldingen og oppgavemeldingen. Man anser at deler av lovendringene fremsatt i høringen støtter dette formålet, mens andre, som overføring av tannhelsetjenester og drift av DPS til kommunene, heller vil bidra til det motsatte.