Høringsuttalelse – om oppfølging av forslag i primærhelsetjenestemeldingen og oppgavemeldingen mv.

Vedr. lovfesting av kjernekompetanse i kommunenes helse- og sosialtjenester

Med tanke på lovfesting av kompetansekrav, mener vi at personlig egnethet er det primære kriterium for ansettelse. Men også at det er en målsetning å ha mest mulig tverrfaglig sammensatt formalkompetanse. Det bør fastsettes noen kriterier for kvalitet, disse bør brukere og pårørende være med å definere.

Dersom noen spesifikke profesjoner likevel skal lovfestes for å sikre et fullverdig tilbud, mener vi sosialfaglig kompetanse også bør lovfestes. Dette for å sikre en mer helhetlig forståelse av psykisk (u)helse og for å styrke sosiale faktorers betydning i behandlingen og i utviklingen av tjenestetilbudene. Det er viktig at tjenestene samlet har kompetanse på ulike livsområder, også bolig, arbeid, fritid, sosiale roller, fattigdomsproblematikk, sosialt nettverksarbeid, nærmiljøarbeid m.m. Særlig hos langtidssyke er det vesentlig å utvikle kriterier for gode tjenester som også inkluderer livsvilkår. Dette er i tråd med brukere og pårørendes forventninger til tjenestene. Videre bør mulighet for veiledning ved kliniske ernæringsfysiologer være tilgjengelig. Kosthold er nært knyttet til både fysisk og psykisk helse og rus.

Erfaringskonsulenter bør nevnes som en egen gruppe som kan bidra supplerende til fagutdannedes perspektiv og tilnærmingsmåter. De undersøkelsene som er gjort viser at erfaringskonsulentene er viktige som håpsbærere for mange pasienter. Pr. i dag er det ikke tilstrekkelig dokumentasjon av denne yrkesgruppens bidrag i tjenestene. Men innen utgangen av 2016 vil vårt senter kunne bidra med forskningsresultater og en rapport (sammen med Høyskolen i Sørøst-Norge) om denne yrkesgruppens rolle i forbindelse med kjernekompetanse i kommunenes helse- og sosialtjenester.

Oppsummering:

Høy kvalitet i tjenestene er et selvfølgelig mål. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse mener at individuell tilretteleggelse er en helt sentral verdi for utøvelse av helsetjenestene. Samtidig vet vi at kommuner har svært forskjellige tilbud med hensyn til tilgang til faglige ressurser. Det bør derfor åpnes for mulighet for å ansette fagfolk som har relevant fagkompetanse uten at dette er bundet til spesielle profesjoner, men som oppfyller klare kvalifikasjonskrav.