Høringssvar fra Finnmark fylkeskommune
Høringsnotat om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. - høringssvar fra Finnmark fylkeskommune
Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO
|
|
|
|
Høringsnotat om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv.
I Oppgavemeldingen, som Stortinget behandlet i juni 2015 (St.mld. 14 (2014 – 2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, legges det til grunn at fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjenester bør overføres til kommunene. Målet er iverksetting fra 01.01.20.
Det er nå foreslått lovendringer for å tilrettelegge for denne oppgaveoverføringen. HOD har sendt ut et høringsnotat med forslag til lovendringen i forbindelse med Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen. Høringsfrist er 1. oktober. Det er lagt opp til at Stortinget skal ta stilling til en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag til ny kommunestruktur.
Flere av lovendringsforslagene som fremkommer i høringsnotatet omhandler andre områder enn tannhelse, men denne uttalelsen vil kun berøre de forhold som vedrører overføring av tannhelsetjenesten til kommunene.
I tråd med kommunereformens forutsetninger legges det til grunn at overføring av tannhelsetjenesten til kommunene skal skje til større kommuner enn dagens, det har vært snakk om «robuste» kommuner. I lovforslaget legges det imidlertid til grunn at overføringen skal skje til hver kommune uavhengig av størrelse, dvs. som en videreføring av generalistkommuneprinsippet. Departementet forutsetter at ulike former for interkommunalt samarbeid kan være en løsning på utfordringer der kommunene er små, og der det ikke er private tannleger man kan kjøpe tjenester av. Dette er tilfelle for Finnmark, der vi har 9 en-tannlegeklinikker, og kun 4 klinikker med mer enn to ansatte, èn kommune uten tannklinikk (Kvalsund), og kun et fåtall private tannleger. Kommunene i Finnmark er for små til å overta tannhelsetjenesten, det har heller ikke vært særlig stor entusiasme for sammenslåing av kommuner her i fylket, og heller ikke har entusiasmen fra kommunene for å overta tannhelsetjenesten vært påtakelig.
Helse- og omsorgstjenesteloven er i dag profesjonsnøytral på den måten at den ikke lister opp spesifikke profesjoner kommunene må ha for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. I høringsnotatet forslås det krav om at kommunene må knytte til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor. Lovendring om dette skal tre i kraft 1. januar 2018. I tillegg forslås krav om at kommunen må ha psykolog, ergoterapeut og tannlege knyttet til seg; disse lovendringene skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2020.
I tannhelsetjenesten i Finnmark har vi mange tannpleiere som gjør en meget god jobb når det gjelder den målrettede, sykdomsforebyggende delen av tannhelsetjenesten. Det er viktig ikke å splitte opp de faglige tannhelseteamene som er etablert. For å ivareta det helsefremmende og forebyggende arbeidet tannpleierne utfører er det viktig at tannpleierne også blir lovfestet som kommunal kjernekompetanse hvis en overtakelse skulle bli vedtatt i Stortinget.
Tannhelsetjenesten i dagens fylkeskommunale forankring har vist seg å være en god modell der et forvaltningsnivå utøver styringsrett i et stort geografisk område. Vi har muligheten til å styre ressursene dit de trengs. Reformforslaget om kommunal forankring vil bli en oppsplitting av tjenesten som vil svekke muligheten til å sikre befolkningen et godt og likeverdig tannhelsetilbud.
I Finnmark vil det kreve omfattende interkommunale løsninger for å erstatte det som fylkeskommunen og lederne i tannhelse i dag tar hånd om. Små kommuner må bruke reglene om offentlig anskaffelse når de skal ut med anbud på tjenester de ikke klarer selv. Omfanget er så stort at det sannsynligvis vil føre til at anbudet må ut på EØS-/EU-markedet. Dette vil igjen medføre at kommunene må bygge opp innkjøpsfaglig og juridisk kompetanse.
Kommunene vil på ulike områder bli belastet med smådriftsulemper da flere skal utføre de oppgaver som noen få i fylkeskommunen gjør i dag, eksempelvis når det gjelder drift og vedlikehold av sentrale IT- funksjoner, elektronisk pasientjournalsystem og sentrale servere. Dette er det spesialisert IKT- personell i fylkeskommunen som drifter i dag. Mangel på drifting av disse systemene vil medføre dårlig pasientsikkerhet og ineffektivitet for tjenesten. I tillegg vil kommunenes utgifter til materiell, inventar og utstyr bli betydelig høyere enn i dag da fylkeskommunen har inngått ramme- og innkjøpsavtaler på dentalt utstyr og -forbruksmateriell for hele fylket.
Staten forutsetter at overføringen skal bli et null-sum-spill, dvs. ikke medføre økte utgifter på statsbudsjettet, og fylkeskommunen skal ikke ha kompensasjon for de verdier som blir overført.
Det er helt på det rene at kommunene i Finnmark vil ha behov for mer midler til drift hvis de skal overta tannhelse enn det fylkeskommunen i dag får over rammetilskuddet. Dersom staten trekker tannhelsetjenestens andel ut av rammetilskuddet og fordeler det ut på kommunenes rammetilskudd, er det en stor risiko for at kommunene vil ha for lite midler til å drifte en forsvarlig og kvalitetsmessig god tannhelsetjeneste til egen befolkning. Hvis staten ikke går inn med mer midler, men reduserer overfor fylkeskommunen det som kommunene trenger for å klare oppgaven, vil de øvrige rammeområdene i fylkeskommunen rammes.
I de fleste virksomhetsoverdragelser skjer det fra små enheter til større for å oppnå stordriftsfordeler og bygge opp kompetansemiljø - i dette tilfelle er det motsatt.
Finnmark fylkeskommune har egen kompetanseplan som ivaretar tannhelseteamenes behov for kurs, hospitering, etter- og videreutdanning, med tiltak hvor man bl.a. har fellessamlinger for fagpersonalet i fylket. Ved en kommunal overtakelse vil dette bli for ressurskrevende for små kommuner.
Reformforslaget om overføring av den offentlige tannhelsetjenesten fra regionalt nivå til kommunalt nivå mangler analyse av viktige områder som angår pasientbehandling, pasientsikkerhet, forebyggende og folkehelsefremmende virksomhet og administrative og kostnadsmessige konsekvenser. Det er ikke godgjort i høringsutkastet at en overføring vil sikre tjenestekvalitet, tilgjengelighet og likeverdige tjenester til befolkningen.
Med hilsen
Runar Sjåstad
Fylkesordfører