Høringssvar fra Den norske jordmorforening
Oslo 30.09.2016
Til helse- og omsorgskomiteen
Innspill til oppfølging av til St.melding26(2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet.
Den norske jordmorforening (Dnj) synes at Stortingsmelding nr. 26 (2014 – 2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» kommer med mange gode innspill i forhold til jordmortjenesten.
Jordmortjenesten spiller en viktig rolle i primærhelsetjenesten, hvert år fødes det ca. 60 000 barn, og i gjennomsnitt går hver gravide til kontroll ca. 10 ganger i løpet av det svangerskap – dette tilsvarer omtrent 600 000 konsultasjoner i året. Dette tatt i betraktning kunne vi ønsket at jordmødrenes rolle hadde fått enda større plass i meldingen. Meldingen understreker at når fastlegene avlastes for oppgaver, kan de i større grad bruke mer tid på kompliserte medisinske oppgaver. Her spiller jordmødre en viktig rolle i avlastningen.
Den norske jordmorforening ( Dnj) takker for muligheten til å komme med innspill til oppfølging av Stortingsmeldingen vil komme med følgende innspill til kap.3:
3.2 Lovfesting av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Den norske jordmorforening støtter at jordmortjenesten innføres som en SKAL-tjeneste. Jordmødrenes oppgaver i kommunehelsetjenesten har ekspandert de siste årene. Jordmødres kvalifikasjoner omfavner kvinnehelse i et livsløpsperspektiv: svangerskap, følgetjeneste/følgeberedskap, barselomsorg, familieplanlegging, prevensjon og seksuell helse. Tverrfaglig samarbeid, ledelse og kvalitetsarbeid bør også inngå som en del av jordmortjenesten.
Da ansvaret for følgetjenestene fra kommunene ble overført til de nasjonale helseforetakene for noen år siden var målsettingen å jevne ut store forskjeller i tilbudet – resultatet ble derimot en rasering av tilbudet. Kvinner som føder ikke-planlagt utenfor institusjon føder i dag i stor grad UTEN kompetent fødselshjelper tilstede
Allerede i dag er andelen kvinner som føder ikke-planlagt utenfor institusjon en økende utfordring – der 7 av 1000 kvinner føder før de rekker frem, mot 4 av 1000 få år tilbake. Risikoen for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon har altså doblet seg de siste årene – men så har vi også halvert landets fødesteder – fra 95 fødesteder i 1979 til 51 i 2009. Etter 2009 har vi også nedprioritert følgetjenesten, og lagt ned enda flere lokale fødeavdelinger som Odda, Lærdal og Eid. Dnj mener derfor at det er viktig styrke jordmortjenesten og følgetjenesten i distriktene.
Vi imøtekommer at stortingsmeldingens setter lys på økt behov for personell på høgskole eller universitetsnivå i kommunene. Til det vil vi gjerne kommentere at ressursene i stor grad finnes blant jordmødre, men at mange ikke får tilbud om fulle stillinger i kommunene. Dette ser vi på som et sløseri med nødvendig kompetanse. Det skulle være unødvendig å si at fem års utdanning burde kvalifisere til å få tilbud om 100% stillinger.
3.3 Lovfesting av den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten
I meldingen står det at"Målsettingen med å innføre en veiledningsplikt er å bidra til å skape en helhetlig helsetjeneste, og å motvirke at grensesnittet mellom to samhandlende linjer blir en flaskehals, med ressurssløsing og kvalitetsbrudd som konsekvens.»
Dnj vil spesielt fokusere på punktet om gjensidig veiledningsplikt og kompetansedeling: Dnj har tatt opp flere ganger gjennom flere offentlige dokumenter omtalt kompetanseutvikling for jordmortjenesten. Dnj har viktigheten av sterkere fokus på høy og riktig kompetanse, faglig oppdatering og videreutdanning. En måte å gjøre dette på, er hospitering og felles kurs / fagdager for jordmødre. Dette er essensielt for samhandlingen, og det er svært viktig at dette settes i system. Både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten lider jordmødre under at kompetansedeling / kompetanseheving og veiledning ikke er lovfestet.
Dnj stiller spørsmålstegn ved om det ikke er like aktuelt for alt helsepersonell med selvstendig ansvar å resertifisere sin kunnskap hvert femte år. Dette bør ikke bare gjelde for leger.
Dnj har ved flere anledninger påpekt at det er et gap mellom tjenestenivåene når det gjelder barselperioden. Det skjer også at der er et gap i svangerskapsomsorgen. En lovfestet veiledningsplikt ville sikre blant annet forbedrede kommunikasjonslinjer, muligheten til å dele elektroniske journaler og meldinger til pasientenes beste. En helhetlig og samordnet svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg burde være en del av samhandlingsreformen, men så langt er det store mangler og store kvalitetsforskjeller.
3.4 Krav til ledelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Dnj støtter også regjeringens syn på ledelse i kommunehelsetjenesten. Det er et behov for at krav til ledelse blir t tydelig og at kompetansen styrkes.
Dnj mener at administrativ ledelse bør være profesjonsnøytral. Det betyr at det bør vektlegges lederkvalifikasjoner fremfor profesjonstilhørighet i en ansettelse.
Nå det gjelder styring, ledelse og internkontroll, mener Dnj at, er det svært viktig at jordmødre leder og er ansvarlig for eget fagområde. Dette må speiles i ressurser slik at jordmortjenesten har kapasitet til mer enn bare «drift»
3.6 Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep
Jordmor er i en særstilling når det gjelder muligheten for å kunne avdekke vold og overgrep mot kvinner, siden hun kan følge kvinnene tett både i svangerskapet, i fødsel og i barseltiden. Hun vil kunne avdekke fysiske skader ved undersøkelser, og vil også være i posisjon til å samtale med kvinnene om slike tema. Det er ifølge nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen er jordmødre pålagt å spørre den gravide om vold og seksuelle overgrep. Det er derfor viktig med kontinuitet og tett samarbeid for å skape en tillitsskapende relasjon til kvinnen. Det er behov for mer kompetanse på dette området, og systemer for å ivareta kvinnene etter at det er avdekket at vold overgrep. Det vil derfor kreve mer ressurser enn det som er tilgjengelig for jordmortjenesten pr i dag
Med vennlig hilsen
Kirsten Jørgensen Sigrun Kongslien
Politisk leder,Dnj leder av faglig/etisk utvalg i Dnj