Høringsutkast - endring i boligbyggelagsloven

 

1 Innholdet i forslaget

Kommunal- og regionaldepartementet sender på høring forslag om en ny bestemmelse i boligbyggelagsloven om fusjon mellom boligbyggelag og dets heleide datteraksjeselskap.

2 Bakgrunnen for forslaget

Et samvirkeforetak (samvirkelag) er ifølge samvirkeloven § 1 ”ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske interessane til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda…” Et boligbyggelag er etter boligbyggelagsloven § 1-1 et samvirkeforetak som har til hovedformål å bygge og forvalte boliger for medlemmene (andelseierne). Boligbyggelaget er følgelig også en variant av et samvirkeforetak.

Samvirkeloven gjelder ikke for boligbyggelag som er underlagt spesialregulering i boligbyggelagsloven. Både boligbyggelag og samvirkeforetak er selskaper. Begge kan eie andre selskaper gjennom å opprette heleide datteraksjeselskaper.

Samvirkeloven § 118 har forenklede regler om fusjon mellom samvirkeforetak og heleide datteraksjeselskap. Tilsvarende bestemmelser finnes ikke i boligbyggelagsloven. Det fremgår av forarbeidene til samvirkeloven at det etter omstendighetene kan være rom for å anvende samvirkeloven analogisk, men dette er neppe praktisk. Konsekvensen av at samvirkeloven § 118 ikke kan anvendes for boligbyggelag - og at det ikke er en tilsvarende regel i boligbyggelagsloven - er blant annet at et boligbyggelag må gjennomføre en formell oppløsning av datterselskapet dersom selskapene skal slås sammen. NBBL og OBOS mener at en slik oppløsning har virkninger som er lite rimelige. For det første trekker de frem at det i forbindelse med avvikling av et datterselskap som eier fast eiendom påløper dokumentavgift og tinglysningsgebyr ved hjemmelsoverføring av fast eiendom. Det fremholdes videre at det er administrativt mer ressurskrevende å oppløse et datterselskap enn å gjennomføre en fusjon.

3 Departementets foreløpige vurderinger

Departementet kan ikke se at det er grunn til å opprettholde den forskjellsbehandlingen av boligbyggelag og andre samvirkeforetak som per i dag skjer på grunn av manglende fusjonsregel i boligbyggelagsloven. Innføring av en slik gunstig fusjonsregel vil kunne styrke boligbyggelaget som selskapsform og legge til rette for en fleksibilitet som aktørene lenge har etterspurt. Departementet mener derfor at det gjennom lovendring bør leggest til rette for at boligbyggelag ikke opplever at de støter på ugrunnede og fordyrende hindre for å organisere seg slik de mener er mest hensiktsmessig. Som professor Gjems-Onstad påpeker i et notat til OBOS, er behovet for sammenslåing helt tydelig til stede ”fordi det fra tid til annen er ønskelig at organisasjonsstrukturen omorganiseres i samsvar med de endringer i den reelle virksomhet og omgivelsene som uunngåelig skjer for en hver virksomhet”.

Det har vært en viss usikkerhet om en ny fusjonsregel i boligbyggelagsloven vil føre til fritak for dokumentavgift og tinglysingsgebyr når fast eiendom skal overføres som ledd i en slik fusjon. Dette spørsmålet har vært forelagt for Finansdepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet. Finansdepartementet har konkludert med at det ikke skal betales gebyr og avgift dersom fusjonen innebærer ”selskapsmessig kontinuitet”. Miljøverndepartementet har stadfestet at innføring av ny regel om fusjon i boligbyggelagsloven vil ha ”selskapsmessige kontinuitetsvirkninger”, og at det da ikke skal betales tinglysingsgebyr eller dokumentavgift når hjemmel til fast eiendom skal overføres som ledd i innfusjonering av heleid datteraksjeselskap i et boligbyggelag.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil medføre at det ikke skal betales dokumentavgift og tinglysingsgebyr når fast eiendom overføres i forbindelse med fusjon mellom et boligbyggelag og dets heleide datteraksjeselskap. På den annen side er det grunn til å tro at boligbyggelag i stor utstrekning vil unnlate å gjennomføre fusjoner, dersom dette utløser krav om dokumentavgift.

Utover nevnte forhold antas ikke forslaget å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslag til lov om endringer i boligbyggelagsloven

I

I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) gjøres følgende endring (tilføyelse):

Ny § 9-14 skal lyde:
”Fusjon mellom bustadbyggjelag og heileigd dotterselskap

(1) Dersom eit bustadbyggjelag eig alle aksjane i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan styra i foretaka vedta ein fusjonsplan som går ut på at dotterselskapet vederlagsfritt skal overføre eigedelar, rettar og skyldnader under eitt til morforetaket.
(2) For gjennomføringa av fusjonen gjeld aksjelova § 13-23 og allmennaksjelova § 13-24 tilsvarande”

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.