1. Bakgrunnen for forskriftsendringen

Etter småbåtloven § 40 tredje ledd, jf. første ledd er bruk av vannscootere og lignende motordrevne mindre fartøyer ikke tillatt. Stortinget vedtok forbudet i 2000 for å unngå støy og forurensning samt skader på dyre- og planteliv. Etter § 40 fjerde ledd kan kommunen ved forskrift gjøre unntak fra forbudet så fremt ikke hensynet til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juni 2004 traktatbruddprosedyre mot Norge på grunn av manglende høring i EØS av dette regelverket. I et supplerende åpningsbrev i juli 2009 anførte ESA at regelverket var i strid med EØS-avtalens art. 11 og 13 ved at det utgjorde en ulovlig importrestriksjon.

Miljøverndepartementet regulerte bruk av vannscootere nærmere i forskrift 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende. Forskriften bestemmer at kommunen ikke kan åpne for vannscooterkjøring i områder som er skravert i et kartvedlegg til forskriften. Videre forbyr forskriften kommunen å åpne for vannscootere i nærmere spesifiserte typer av områder der bruk av vannscooter vil utgjøre en fare for nevneverdig skade eller ulempe for miljø eller sikkerhet. Utenfor disse områdene fastsetter imidlertid forskriften en plikt for kommunene til å åpne for vannscooterkjøring dersom det er søkt om det. Kommunen kan også på eget tiltak åpne for bruk av vannscootere på de samme vilkår.

ESA sendte et nytt åpningsbrev til Norge 3. oktober 2012. ESA mener heller ikke det nye regelverket er fullt i samsvar med EØS-avtalen artikkel 11 om fri bevegelse av varer. ESAs hovedinnvending er at omfanget av forbudsområder i kartvedlegget kombinert med kommunens adgang til å nekte å åpne for kjøring gjør at ESA mener at det er usannsynlig at det vil bli reell åpning i store nok områder for bruk av vannscootere tilstrekkelig raskt.

ESA har pekt på det nylig vedtatte danske systemet med et generelt forbudsbelte ut fra land, øyer og holmer som en mulig akseptabel løsning. ESA fremhever dette systemet som enkelt, oversiktlig, forutberegnlig og lett håndhevbart.

Regjeringen har ment at det norske regelverket er innenfor det Norge med sitt høye beskyttelsesnivå for miljø og sikkerhet har adgang til innenfor EØS-retten. Regelverket er imidlertid komplisert, og det er en utfordring for kommunene både administrativt og kunnskapsmessig å få gitt nye forskrifter tilstrekkelig raskt. Ut fra en samlet vurdering med vekt på et fortsatt høyt beskyttelsesnivå for miljø og sikkerhet, ønsket om et enklere regelverk for brukere og myndigheter, større sikkerhet for at regelverket er i samsvar med EØS-retten, og i lys av den nye danske modellen, mener regjeringen at det er hensiktsmessig å se på den norske ordningen på nytt.

Forslag om endring i småbåtloven ble sendt på høring 15. januar 2013.

I høringsforslaget legges det opp til at det gjeldende forbudet i småbåtloven § 40 oppheves, men at det gis nærmere regler om bruk av vannscooter i forskrift fastsatt av departementet.

2. Gjeldende rett

Det følger av småbåtloven § 40 tredje ledd jf. første ledd at bruk av vannscootere og lignende motordrevne mindre fartøyer ikke er tillatt. Kommunen er imidlertid i § 40 fjerde ledd gitt hjemmel for ved forskrift å gjøre unntak fra forbudet for nærmere avgrensede områder, så fremt ikke bruken medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og /eller plantelivet.

I forskrift om 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende (vannscooterforskriften) er det gitt utfyllende bestemmelser om bruk av vannscootere. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2012. Forskriften nedfeller en plikt for kommunen til å åpne områder for vannscooterkjøring dersom det er søkt om det, og området det er søkt om ikke er blant de områdene der forskriften bestemmer at vannscooterkjøring ikke kan tillates, jf. forskriften § 2 jf. § 3. Kommunen kan fastsette nærmere vilkår og avgrense tidsrom for bruken, men vilkårene må være begrunnet i miljø- og/eller sikkerhetshensyn.

3. Utenlandsk rett

3.1 Danmark

I Danmark kan man fritt kjøre vannscooter utenfor et 300-metersbelte fra land (kystlinjen). Forbudet gjelder kun vannscootere, ikke båter. Øyer og holmer, både bebodde og ubebodde, har også 300-metersbelte.

For å komme ut i den frie sonen er det tillatt å kjøre gjennom beltet, men man må holde 5 knops fart, og kjøre i rett vinkel ut fra land. Man skal evt. følge farleden ut dersom man sjøsetter fra havner. Utenfor 300-metersbeltet er det også forbudssoner i områder som er vernet etter den danske naturbeskyttelsesloven, viltreservater oppretter etter lov om jakt og viltforvaltning, og områder som etter lov om miljømål for vannforekomster og internasjonale naturbeskyttelsesområder er utpekt som internasjonale naturbeskyttelsesområder. Sistnevnte omfatter såkalte "Natura 2000" områder, som er naturområder som er gitt en særskilt beskyttelse og status, men som ikke nødvendigvis er vernet etter naturbeskyttelsesloven. Politiet kan i tillegg nedlegge forbud lokalt ved politivedtekt. Slik regulering kan også gjelde "transitkjøring" innenfor 300-metersbeltet, for å løse konflikt med støy og bading.

Danmark har i tillegg regler for forurensning og støy knyttet til selve farkosten.

3.2 Andre land

En rekke andre land, også i EU, har særskilte reguleringer for bruk av vannscootere. Dette gjelder bl.a. Hellas, Frankrike, Italia, Kroatia, Malta, Montenegro, Spania, Gibraltar, Tyrkia, Sverige, mv.

Den vanligste form for regulering er basert på at man har et forbudsbelte langs kystlinjen. Disse forbudsbeltene er gjerne 200-500 meter brede.

I tillegg er det gjerne regler som forbyr bruk når det ikke er dagslys, regler om hensyn og avstand til vannsportutøvere og andre farkoster på sjøen mv. I forbudsbeltene er det gjerne tillatt med transportkjøring ut til åpne områder, men da begrenset til hastighet på 3-5 knop, og krav om kjøring i rett linje.

4. Nærmere om hovedpunktene i høringsutkastet

Som beskrevet i departementets høringsbrev 15. januar 2013 om endring i småbåtloven, legges det opp til at det gis forskrift om nærmere regler om bruk av vannscooter. Hjemmelen for å gi forskrifter er foreslått inntatt i småbåtloven § 40 tredje og fjerde ledd, med følgende ordlyd:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler for bruk av fartøyer som nevnt i første ledd, herunder bestemme at bruk av slike fartøyer av hensyn til miljø eller sikkerhet ikke er tillatt i en bestemt avstand fra land, i verneområder og i en bestemt avstand fra verneområder. Departementet kan bestemme at det for avgrensede områder likevel er tillatt med organisert vannscooterkjøring i forbindelse med trening og konkurranse innenfor forbudsområder fastsatt i medhold av første punktum.

I særlige tilfelle der hensynet til natur, næring, sikkerhet eller støy tilsier det, kan departementet i forskrift forby eller begrense bruk av fartøyer som nevnt i første ledd i andre områder enn de som er nevnt i tredje ledd første punktum.

Departementets myndighet etter tredje ledd annet punktum og fjerde ledd kan delegeres til kommunen.

4.1 Nærmere vurdering av forbudsbelter

Det er i høringsbrevet skissert en ordning med et generelt forbudsbelte langs land.

Departementet foreslår i utkastet til forskrift § 3 en nærmere regulering av generelle forbudsbelter.

Departementet mener at følgende forbudssoner i all hovedsak vil gi tilstrekkelig beskyttelse for miljøet og ivareta nødvendige sikkerhetshensyn:

I sjø:

• i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land
• i verneområder
• et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder, også fra verneområder på land

I vassdrag, herunder innsjøer:

• i et heldekkende belte på 500 meter ut fra land
• i verneområder
• et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder, også fra verneområder på land

Med land siktes til fastland samt øyer og skjær ned til 200m2.

Begrunnelsen for at det bør fastsettes forbudsbelter i disse områdene er primært basert på hensyn til miljø, sikkerhet og støy.

Dyre-, fugle- og planteliv vil gjennomgående være mer sårbare for påvirkninger fra vannscooter i områdene nærmest land. Særlig arealene i strandsonen, og de grunne områdene som gjerne befinner seg nær land, er viktige for mange arter, ikke minst sjøfugl. Sjøfugl hekker på land og på holmer og skjær like utenfor strandsonen. I hekketiden er de spesielt vare for støy og andre forstyrrelser. Sjøfugl finner også næring i grunne områder både i og utenom hekketiden. Fiskeyngel bruker både sandgrunner og tang- og tarebeltet til skjul og jakt på føde.

Vannscootere har gjennomgående en skrogdybde som tillater kjøring i grunne farvann hvor motorbåter ikke kan komme frem. Dette gjør at de også kan holde høyere fart i grunne områder.

Kjøring på grunt vann forstyrrer arter som lever i sjøen på flere måter. For det første kan de bare flykte bortover og ikke søke nedover i vannmassene. I tillegg forårsaker vannjettaggregatet en oppvirvling av sedimenter på sjøbunnen som påvirker sikt og oksygentilgang i vannet. Dette påvirker dyrene mer enn andre farkoster som kan ferdes på grunt vann som kajakker og kanoer.

Vannscootere benyttes videre ofte på en måte som innebærer større forstyrrelser enn alminnelig båttrafikk. Mens vanlige farkoster normalt holder stø kurs og jevn fart, har vannscooteren manøvreringsegenskaper som innbyr til en mer uforutsigbar kjøring. Dette kan være særlig problematisk for dykkende arter.

Ferdsel nær strandsonen kan også virke forstyrrende på fugler og andre dyr som lever i busker og annen vegetasjon på land nær vannkanten.

Også arealene litt lenger ut fra land er viktige for mange arter. Både fugler, fisker, niser og oter kan benytte slike områder for næringssøk.

Bakgrunnen for det strengere kravet i innsjøer er særlige hensyn som gjør seg gjeldende her.

I vann og vassdrag utgjør gjerne hele vannet et viktig funksjonsområde for en rekke fugler (inkludert truede og sårbare arter), og ikke bare de grunne områdene nært land. Dette hensynet tilsier isolert sett at størst mulig deler av vann i innlandet bør blir unntatt fra vannscooterbruk. Det er særlig før og under hekkeperioden for vannfugl at bruk av vannscooter vil kunne bidra negativt. I denne tiden kan man forvente økt energiforbruk hos fuglene som følge av forstyrrelsene, redusert tid til fødesøk for å dekke det daglige energibehov, og at fugl oppgir pardannelse og i verste fall må avbryte hekkeforsøket. Arter, som lommer og dykkere, benytter også ofte de frie vannmassene langt fra land. Disse er særlig sårbare for å bli påkjørt.

Hvilke arter som vil bli berørt av vannscootertrafikk beror på en rekke forhold. Flere truede eller nær truede arter arter som storlom, sjøorre, dverggås, sædgås, svartand, hettemåke, fiskeørn og sivhauk vil kunne bli påvirket negativt. Vannscootertrafikk vil også kunne ha negativ virkning på flere andre arter. Lappfiskand, gressender, dykkender (havelle, sjøorre og bergand) er eksempler på arter som kan bli påvirket, der flere eller alle er eller vil bli listet på den internasjonale rødlista, samt alle våre lommer og dykkere. Grad av påvirkning vil avhenge av hvilke begrensninger på bruk som gjøres i forhold til vannets størrelse, dybdeforhold, kantsoner, sensitive vann og landareal i tilknytning til vannet m.m. Det er usikkerhet i hvor stor grad ulike arter påvirkes. I henhold til naturmangfoldloven § 9 skal det, når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha for naturmiljøet, tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Departementet har lagt vekt på dette prinsippet i sitt forslag.

Støyhensyn tilsier videre at det settes begrensninger i et forbudsbelte nær land, da dette er områder som ligger nær mange hytter og hus, samt benyttes intensivt til båtliv, bading og annet friluftsliv.

Støy fra vannscootere oppleves ofte annerledes og mer plagsomt enn støy fra småbåter, selv om de i utgangspunktet kan ha et støynivå som ikke er høyere enn tilsvarende fritidsbåter med samme motorstyrke. Dette skyldes først og fremst måten vannscootere kjøres på – i høy fart, med hurtig akselerasjon, krappe vendinger og hopp. Slik kjøring gir en inntrengende og sjenerende lyd fordi intensiteten i lyden varierer ofte. Det vises videre til at vannscootere lettere hopper på bølgene ved kjøring, og at dette medfører økt støy. Støyen øker når vannscooteren er i luften fordi lyden blir luftoverført og støyen ikke lenger dempes av vannet. I tillegg øker støynivået når vannscooteren treffer vannflaten igjen etter hvert hopp.

Sikkerhetshensyn tilsier også restriksjoner i et belte nær land. Vannscootere har et betydelig potensiale for å forårsake ulykker. De er designet for å være mindre, lettere, raskere og mer manøvrerbare enn de aller fleste motorbåter, og de kan brukes til hopp og andre manøvre der føreren lett kan miste kontrollen. Nyere modeller er som regel utstyrt med en firetakts motor, og kan ha en motorkraft på over 300 HK med en akselrasjonshastighet fra 0 til 80 km/t på under 3 sekunder. Toppfarten er typisk 75-110 km/t (40- 60 knop). Vannscootere har i utgangspunktet svært gode svingegenskaper, og kan gjøre svært krappe manøvre. Men mange vannscootere har begrensende styringsmuligheter når man ikke holder gassen inne. Moderne vannscootere har utviklet systemer for å imøtekomme dette, såkalt "off throttle steering", men manøvreringsevnen kan allikevel være begrenset. Akselrasjonsevnen, toppfarten og manøvreringsegenskapene innebærer at bruk av vannscooter utgjør en særskilt ulykkesrisiko for andre som oppholder seg på sjøen. Erfaring fra blant annet USA der vannscootere er mer utbredt, viser at de innbærer en stor risiko for alvorlige ulykker og dødsfall, både som følge av kollisjon med andre fartøy og badende, og som følge av førerens fall fra vannscooteren. Statistikk fra den amerikanske kystvakten viser at det de senere årene typisk har vært ca 40-50 dødsfall årlig knyttet til bruk av vannscooter. Dette tallet har sunket fra 66 og 69 ulykker i henholdsvis 1999 og 2000. Nedgangen i antall ulykker må antakelig sees i sammenheng med at de statene som hadde flest ulykker innførte strengere regler for bruk av vannscooter rundt år 2000, herunder regler om minstealder, regler om minsteavstand til land, krav om minsteavstand til kjøring nær andre fartøy mv. Selv om antall ulykker har gått ned, står vannscootere fremdeles for ca 19 % av ulykkene (tall fra 2011), selv om de i antall ikke utgjør mer enn ca 10 % av farkostene i statistikken. Etter departementets syn tilsier dette at det av sikkerhetsmessige hensyn bør gjelde særskilte restriksjoner for bruk av vannscooter i områdene nær land, som gjerne er intensitvt benyttet av andre brukere som badende, padlere, roere, brettseilere, småbåter osv.

I forbindelse med høringen av lovforslaget har det kommet ønsker om å regulere ferdsel i drikkevannskilder. Departementet viser til at dette vil kunne reguleres lokalt i medhold av drikkevannsforskriften § 4, og ser ikke behov for en særskilt regulering på dette området i vannscooterforskriften.

4.2 Transportkjøring gjennom forbudsbeltene

Med forbud i et heldekkende belte ut fra kystlinjen må det tillates en form for transportkjøring gjennom forbudsbeltene for at vannscooterne skal kunne ta seg ut til de åpne områdene. Departementet viser til utkast til forskrift § 4.

Departementet vil foreslå at slik transportkjøring primært skal skje ved bruk av merket farled. Dersom det ikke foreligger en merket farled nær stedet vannscooteren sjøsettes eller ligger fortøyd, gis det åpning for at man kan transportkjøre gjennom forbudsbeltet på visse vilkår. Vilkårene som foreslås er at man følger kortest mulig veg ut til åpent område. Dette vil si at man i de fleste tilfeller skal kjøre vinkelrett ut fra kysten, og at man skal holde en stø kurs. Videre er det foreslått en begrensning på at slik kjøring ikke kan skje over en lengre strekning enn 1000 meter. Siden strandsonen og områdene i nærhet til denne er særlig viktig for mange arter, er det fastsatt at man ved slik transportkjøring skal holde seg minst 30 meter fra land når man evt. passerer øyer, holmer, etc. på vei ut til de åpne områdene. Unntak gjelder der man er nødt til å passere smale sund for å komme ut til åpne områder.

Ved all transportkjørig med vannscooter gjennom forbudsbeltet skal det holdes en hastighet lavere enn 5 knop. Hastigheten gjelder også der man følger merket farled gjennom forbudsbeltet. Det er videre ikke tillatt med brå manøvrer, surfing eller hopping på bølger etc i forbudsbeltet.

Hensyn til miljø og sikkerhet tilsier at det ikke bør tillates transportleder fra eller gjennom badeområder og verneområder. Disse hensynene tilsier også at det ikke åpnes for transportkjøring i elvestrekninger.

4.3 Adgang til å fastsette ytterligere regulering utenfor de generelle forbudsbeltene

Departementet viser til utkastet til endring i småbåtloven § 40, som innebærer at ordningen med generelle forbudsbelter kan kombineres med en adgang til å fastsette reguleringer også i andre særskilte områder av hensyn til natur, næring, sikkerhet, eller støy. Departementet vil ta sikte på at kommunen får delegert myndighet til å fastsette lokale forskrifter etter dette alternativet.

En begrenset hjemmel for å forby eller begrense vannscooter også utenfor forbudssonen gir mulighet til å beskytte verdifulle områder som ikke fanges opp av de generelle forbudsområdene, for eksempel gi mulighet for å beskytte truede og nær truede fuglearter på Norsk rødliste for arter 2010 mot forstyrrelser i hekketiden. Departementet vil påpeke at dette er en unntaksbestemmelse med krav om at slike forbud eller begrensninger bare skal skje i særlige tilfelle. Departementet vil videre påpeke at de fleste verdifulle områder vil omfattes av verneområdene og de generelle 400- eller 500-metersbeltene. Behovet for å beskytte ytterligere områder gjennom kommunal eller statlig regulering vil derfor neppe bli særlig stort. Områder som eventuelt unntas eller reguleres etter denne bestemmelsen, bør avgrenses slik at grensen mot områder uten særskilte begrensninger for vannscootere er enkel å forholde seg til for brukerne og myndighetene.

Det vises til utkastet til § 7 i forskriften.

4.4 Adgang til å åpne for vannscooterkjøring i konkurranse og treningsøyemed i avgrensede områder

Departementet viser til at flere høringsinstanser i forbindelse med høring av endringen av småbåtloven § 40 har uttrykt bekymring for at lovforslaget vil innebære et hinder for organisert trening og konkurransekjøring. Departementet har på bakgrunn av dette tatt inn en bestemmelse i lovforslaget som medfører at det kan gjøres unntak for slik virksomhet i forskriften.

Departementet foreslår at det i forskriften gis et generelt unntak for konkurranse- og treningskjøring som skjer i samsvar med organisert trenings- og konkurransekjøring i henhold til kravene i forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt § 6. Slik virksomhet vil bare kunne skje i avgrensede områder i. h. t. § 6 i nevnte forskrift. Det er videre i § 6 bl.a. stilt krav om godkjenning av området, merking, varsling til politiet mv.

Det vises til utkast til forskrift § 6 bokstav d.

4.5 Krav om båtførerprøve mv.

Det er fastsatt ulike reguleringer for bruk av småbåter og fritidsbåter med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Dette gjelder bl.a. regler om minstealder, båtførerprøve, kjøring i alkoholpåvirket tilstand mv. Det kan stilles spørsmål om disse reglene gjelder uten videre for bruk av vannscooter. Dette på bakgrunn av at vannscooter er definert i småbåtloven § 40 som farkoster som ikke kan defineres som "båter", mens nevnte reguleringer er gjeldende for "småbåter" og "fritidsbåter". For å sikre at reglene gis tilsvarende anvendelse foreslås det tatt inn en særskilt bestemmelse om dette i vannscooterforskriften. Det vises til utkastet til forskrift § 5.

Det foreslås videre at det i § 5 av pedagogiske grunner inntas en henvisning til de generelle Sjøveisreglene fastsatt i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen. Det er i denne forskriften bl.a. fastsatt regler om vikeplikt mv.

4.6 Registreringsplikt

Departementet viser til at det i forbindelse med høring av lovforslaget er reist spørsmål om det bør være en registreringsplikt for vannscootere. Dette av hensyn til kontroll, spesielt i forbudsbeltene. Ved registreringsplikt vil vannscootere kunne pålegges å være merket med registreringsnummer, hvilket kan gjøre det lettere å føre kontroll med at regelverket overholdes. Departementet viser til at Småbåtregisteret slik det er regulert i dag er en frivillig ordning, og at en tvungen registreringsplikt for vannscootere vil kreve en særskilt regulering. Departementet ber om synspunkter fra høringsinstansene på en slik tvungen registreringsordning for vannscootere og eventuelt andre forhold som kan gjøre det lettere å føre kontroll med at regelverket overholdes.

4.7 Unntak for bruk av vannscooter i særskilt øyemed

Det er i gjeldende forskrift inntatt et generelt unntak for bruk av vannscooter til visse formål. Disse unntakene foreslås videreført. Det vises til utkast til forskrift § 6.

4.8 Tilsyn og straff

Reglene om tilsyn og straff i gjeldende forskrift foreslås videreført. Det vises til utkast til forskrift § 8. For å unngå misforståelser foreslås det lagt inn i bestemmelsen at også politiet har kompetanse til å føre kontroll med regelverket.

4.9 Regulering etter annet lovverk

Bruk av vannscootere vil i visse områder kunne være underlagt restriksjoner med hjemmel i annet lovverk enn småbåtloven, på tilsvarende måte som regulering av annen ferdsel. For eksempel vil bruk av vannscootere nær akvakulturanlegg reguleres av forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg. Forskriften forbyr generelt ferdsel nærmere enn 20 meter fra anlegget. På innsjøer mindre enn 2 km2 som ikke inngår som del av et farbart vassdrag, vil bruk av vannscootere være forbudt i henhold til lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd, som gjelder all motorferdsel. Det vil i medhold av samme lov kunne gjelde kommunalt fastsatte restriksjoner også i større innsjøer.

I innsjøer som er regulert til drikkevannskilder vil det kunne være generelle ferdselsreguleringer med hjemmel i forskrift om vannforsyning og drikkevann 4. desember 2001 nr 1372 § 4. Videre kan det gjelde særskilte ferdselsreguleringer med hjemmel i lov 17. april 2009 nr 17 om havner og farvann, samt etter lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.

Etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske § 25 er det et ferdselsforbud ut til 20 meter fra nærmere angitte installasjoner. Etter lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)§ 24 gjelder det aktsomhetsplikt i visse områder.

Etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann og forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø- elv og innsjø gitt regler om hastighet ved ferdsel på vann. Disse reglene gjelder uten videre tilsvarende for bruk av vannscooter, da vannscootere faller under denne lovens definisjon av "fartøy". Tilsvarende er det i forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder, som er gitt i medhold av sjøloven, gitt en generell fartsgrense på 5 knop ved passering nærmere enn 50 meter fra steder hvor bading pågår.

I medhold av lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 kan det være fastsatt lokale politivedtekter som regulerer ferdsel.

5. Oppheving av eksisterende vannscooterforskrift

Departementet foreslår at forskrift 22. juni 2012 nr. 567 om bruk av vannscooter og lignende oppheves samtidig med ikrafttredelsen av ny forskrift

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer at søknadssystemet oppheves og at kommunenes arbeid med behandling av søknader bortfaller. Kommunene og staten må foreta konkrete vurderinger om vannscootere skal forbys eller begrenses i særskilte områder som ikke omfattes av de generelle forbudssonene, jf. lovforslaget knyttet til § 40 fjerde ledd, men samlet sett vil forslaget føre til redusert arbeid for kommunene.

Forslaget vil kunne medføre økt behov for kontroll, både fra politiets side, og fra Statens naturoppsyn. Dersom økt kontroll skal prioriteres vil dette kunne tilsi økte kostnader og administrative konsekvenser.

 

Forskrift [xx.xx] 2013 om bruk av vannscooter og lignende.

Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40. 

§ 1 Virkeområde

Forskriften gjelder vannscootere og lignende motordrevne fartøy som er konstruert for å føre personer.

Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer.

§ 2 Definisjoner

I denne forskrift betyr:

1. Vannscooter: Mindre motordrevne fartøy konstruert for å føre personer og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, jf. lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40 første ledd.
2. Land: Fastlandet, samt øyer, holmer og skjær større enn 200m2.

§ 3 Generelle forbudssoner hvor det ikke er tillat å kjøre med vannscooter

Det er ikke tillatt å kjøre vannscooter:

a. I sjø:

- i et heldekkende belte på 400 meter ut fra land

- i verneområder

- et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder

b.  I vassdrag, herunder innsjøer:

- i et heldekkende belte på 500 meter ut fra land

- i verneområder

- i et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder

- i innsjøer mindre enn 2 km2 jf. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd.

§ 4 Transportkjøring gjennom forbudsområder

Det er tillatt med transportkjøring gjennom forbudssonene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudssonene. Transportkjøring skal primært skje langs merket farled. Dersom det ikke foreligger merket farled nær stedet vannscooteren starter fra er det tillatt å kjøre ut gjennom forbudsbeltet utenom merket farled på følgende vilkår:

-  Det skal velges korteste mulige vei gjennom forbudsbeltet.

-  Man skal holde en avstand på minst 30 meter fra land, herunder ved passering av øyer og holmer etc, med mindre det er nødvendig å passere i nærmere avstand gjennom smale sund for å komme ut gjennom forbudsbeltet.

-  Maksimalt tillatt transportkjøring utenfor merket farled er avgrenset til1000 meter lengde.

Transportkjøring i forbudsbeltet, både i og utenfor merket farled, skal ikke foregå i større hastighet enn 5 knop. Under transportkjøring skal det holdes stø kurs, og det er ikke er tillatt med svinging, hopping på bølger, etc. Ved transportkjøring i farled er det ikke tillatt å drive sikksakkjøring mellom andre fartøy i leden.

Transportkjøring er uansett ikke tillatt i følgende områder:

-  Verneområder

-  Elvestrekninger

-  Innenfor badebøyene i oppmerkede badeområder jf. forskrift 24. februar 1983 nr. 624 § 3.

§ 5 Generelle regler om bruk av vannscooter

Fører av vannscooter plikter å opptre aktsomt, slik at det ikke oppstår risiko for farlige situasjoner.

Ved bruk av vannscooter gjelder de nærmere bestemmelsene som er gitt om bruk av småbåter og fritidsbåter i og i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Det vises herunder til forskrift 3. mars 2009 nr 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt.

Det vises videre til de generelle Sjøveisreglene fastsatt i forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen, herunder særlig regler om vikeplikt mellom fartøy.   

§ 6 Generelle unntak

Uten hinder av forbudene i denne forskrift er bruk av fartøy som nevnt i § 1 tillatt i forbindelse med:

a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

b) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og

c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

d) organisert trenings- og konkurransekjøring som skjer i henhold til kravene i forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt § 6.

§ 7 Adgang til å fastsette ytterligere restriksjonsområder

I særlige tilfelle der hensynet til natur, næring, sikkerhet eller støy tilsier det, kan departementet forby eller begrense bruk av slike fartøyer i andre områder enn de som er forbudt med hjemmel i § 3.

Departementet kan delegere myndighet etter første ledd til kommunen.

 § 8 Tilsyn og straff

Politiet og Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av forskriften blir overholdt.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskrift eller medvirker til dette, straffes med bøter.           

§ 9 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft xx. xxxx 2013.