Hovedtrekk i helse- og omsorgssektorens EU/EØS-engasjement

Helse- og omsorgsdepartementet og de underliggende virksomhetene Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har et omfattende engasjement i det løpende arbeidet med EU/EØS-saker i forvaltningen. Hovedtrekkene i arbeidet er:

Gjennomføring av regelverket for det indre markedet

Gjennom Norges deltakelse i EUs indre marked gjennomføres det hvert år et omfattende EU-regelverk i norsk rett på følgende områder: næringsmidler, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev og i forhold til gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell. Særlig innenfor området næringsmidler gjennomføres det et høyt antall rettsakter (direktiver, forordninger og vedtak) hvert år.

Til sammen gjennomføres det et sted mellom 60 og 100 rettsakter årlig innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde som følge av EØS-medlemskapet. Fagfolk/eksperter fra departementet og de underliggende virksomhetene er gjennom EØS-avtalen sikret rett til deltakelse i de arbeidsgruppene mv som utarbeider forslagene til nytt eller revidert regelverk.

Samarbeid på områder utenfor EUs indre marked

Den såkalte folkehelseartikkelen i EUs traktatverk (artikkel 152) fastslår at helsepolitikk, herunder nivå på tjenestetilbudet, organisering og finansiering, er det enkelte medlemslands eget ansvar. Artikkelen fastslår likevel at landene hvis ønskelig kan innlede frivillig samarbeid om felles utfordringer på ulike helsepolitiske områder. Utviklingen i EU preges av et stadig økende samarbeid på dette grunnlaget. Hovedområder for samarbeid der norske helsemyndigheter deltar:

• Folkehelseprogrammet 2003-08: Gjennom å betale en årlig kontingent deltar Norge i folkehelseprogrammet. Dette innebærer deltakelse både i arbeidsgrupper og prosjekter innenfor hovedområdene; helseinformasjon, helsetrusler og forebygging av risikofaktorer. Gjennom prosjektene etableres det faglige nettverk av eksperter i en rekke europeiske land
• Helseberedskap: EU-landene har etablert et omfattende samarbeid for å stå godt rustet mot utbrudd av smittsomme sykdommer over landegrensene og eventuelle terrorhandlinger med bruk av biologiske og kjemiske våpen
• Pasientmobilitet: EF-domstolen har avsagt en rekke dommer som på visse vilkår gir pasienter rett å få dekket utgifter av hjemlandet til helsetjenester i utlandet. EU-landene har etablert et samarbeid for å vurdere den praktiske betydningen av denne retten

Deltakelse i EUs byråer

EU har innenfor en rekke områder etablert byråer. Dette er fagorganer på områder som er sentrale i forhold til EU-samarbeidet, og skal utgjøre et kompetansesenter på et spesielt fagfelt. Byråene skal utføre teknisk/vitenskapelige analyser og gi anbefalinger til Kommisjonen i saker som angår deres områder. Norge deltar i fire byråer på helseområdet:

• Byrået for godkjenning av legemidler (EMEA), London
• Senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (ECDC), Stockholm
• Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA), Lisboa
• Byrået for mattrygghet (EFSA), Parma (deltakelsen er pr. februar 2006 ikke formalisert fra norsk side)