Høyringssvar frå Unni Løkken
Om lovforslag innsendt på Psykiatridagen den 10.10.15.
Dette er et drastisk lovforslag. Om jeg skulle trenge et opphold på en psykiatrisk innstitusjon, ville jeg vegre meg lenge for å søke hjelp da vissheten om at personell kan ransake meg når som helst som frivillig pasient!
En utilsiktet bivirkning av loven, jrf. til overnevnte er at folk som kunne fått frivillig behandling vegrer så lenge at om fanget opp, ender med et ødelagt liv gjerne med dobbeltdiagnose på tvangstiltak!
Argumenter for skjerpelse av loven er gode hvis en ser kun på snevre sikkerhetsrammer slik det psykiatriske instituttet, (alle sektorer), er oppbygd!
Hva med å se på selve instituttet?
Hva kan endres, bedres i hver sektor slik at en slipper ekstra sikkerhetsforanstaltninger for det store flertall av tjenestemottakere?
Selvmordsfare er et adekvat argument for styrket kontroll som kan forhindre selvmord på institusjon. Likevel hvis en har bestemt seg for å avslutte livet, har en gjerne tau og annet høvelig hjemme mens på permisjon!
Hva med å gjøre behandlingsregimet inkluderende med en varietet i terapitilbud i tillegg til en medisinmonokultur der piller ofte er eneste terapitilbud i tillegg til hvile!
En potensiell selvmorder og selvskader vil profitere på et miljø med trygg og bestemt vennlighet hvor en gjennom ulike terapitilbud får jobbet ordentlig med sin lidelse. Selvskadere blir i dag med dagens fullmakter, fratatt sakser, barberblad etc.
Så den farlige: Skulle jeg finne på å true noen, samle skarpladde våpen hjemme og oppføre meg uadekvat, ville jeg sette stor pris på å bli ivaretatt på en spesialinstitusjon under justisdepartementet!
I dag ville jeg blitt ekspedert til en akuttavdeling sammen med en sliten pårørende med sammenbrudd etter tap av jobb og sosial nettverk etter stell av demente foreldre. Derfor mener jeg det er et stort overgrep å plassere tvangsinnlagte og frivillige om en annen, hvor disse til og med må dele rom på samme avdeling. Her får ikke utbrent pårørende hvile sammen med potensiell våpendesperado som opptrer psykotisk men har klart å styre unna straffeforfølging ved å ikke bruke avtrekkerfingeren!
Dette satt noe på spissen for å vise at hele systemet trenger revisjon, og ikke flere kontrollmekanismer!
Ved strukturendring bør vi utvikle ulike målrettede tilbud til ulike pasientgrupper!
Bør ikke frivillige komme sammen med bare frivillige, og kan en se på selve tvangsloven da det er bedre å gjøre noe med selve loven?
Som nevnt, mer varierte og positive tilbud til befolkningen i stedet for mer kontroll i et psykiatritilbud som i dag ikke klarer sine forpliktelser!
Som nedslitt pårørende på rom med en aktiv psykotisk, som og må underkaste seg obligatorisk sikkerhetskontroll og f.eks beslag av innholdet i veska bare forde psykotisk romkamerat ikke skal få tak i noe, ville fått meg til å løpe fra stedet.
Loven trenger revisjon, strukturer gjennomgås og endres. Videre kontrolltiltak trengs ikke!