Høringssvar fra Miljøstiftelsen ZERO
Høringssvar
ZERO takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Høyring av forslag om opning av område for fornybar energi til havs og forslag til forskrift til havenergilova. Under følger ZEROs innspill.
Innledning
ZERO mener havvind på kan bli en sentral kilde til fornybar energi nasjonalt, men kanskje særlig globalt. Konfliktnivået er relativt lavt sammenlignet med tilgjengelige alternativer, og veksten i bunnfast havvind har vært betydelig. På sikt kan flytende havvind bli en stor del av løsningen på verdens behov for fornybar energi til å erstatte dagens fossil energibruk.
Forslag om åpning av område for fornybar energi til havs
ZERO støtter at de tre områdene Utsira Nord, Sandskallen-Sørøya Nord og Sørlige Nordsjø II åpnes. Vi er i en tidlig fase for havvind på norsk sokkel. Ulike aktører vurderer ulike typer prosjekter, både med tanke på konseptvalg (flytende/bunnfast), størrelse (antall MW installert effekt), geografisk plassering og anvendelse for produsert kraft. De tre foreslåtte områdene representerer ulike muligheter i så måte.
Sentralt for oss er at havvind på norsk sokkel både kan elektrifisere petroleumsinstallasjoner og store punktutslipp på land, og kan eksporteres til andre land og bidra til utfasing av kullkraft. På lenger sikt kan kraften også ilandføres i Norge. For å sikre at utviklingen av havvind på norsk sokkel i denne fasen ikke stanser opp på grunn av tilgang til egnet areal, anbefaler vi derfor at alle tre områdene åpnes.
Forslag til forskrift til havenergilova
ZERO mener regjeringen bør sette mål om hvor mye havvind vi ønsker på norsk sokkel frem mot 2030. Slik får industrien en forutsigbarhet og trygghet for at det vil komme prosjekter fremover.
I tillegg til å åpne områder, er det viktig at Regjeringen ser på virkemidler som skal bidra til utviklingen av flytende havvind. Det er viktig at forskrift og virkemidler legger til rette for aktørmangfold, slik at både enkeltaktører og konsortier kan få mulighet til å bygge ut havvind på norsk sokkel. I konsesjonsprosessen må det være aktiv dialog med berørte interesser med sikte på å minimere interessekonflikter med for eksempel fiskerier, naturhensyn og biologisk mangfold.
ZERO ser for seg to hovedspor for videre utvikling av havvind på norsk sokkel. For det første bør elektrifisering av petroleumsinstallasjoner brukes som “pilotprosjekter” å videreutvikle flytende havvind. Equinor har allerede fått innvilget Enovastøtte til ett slik prosjekt og tatt investeringsbeslutning. For det andre bør det lyses ut områder etter havvindlova, i kombinasjon med virkemidler som gjør det attraktivt å bygge ut.
Havvind til oljenæringen
Havvind kan brukes til å forsyne petroleumsinstallasjoner med fornybar strøm. Utbygging av flytende havvind som levere til oljenæringen kan både kutte betydelige klimagassutslipp, og bidra til å kommersialisere og få ned kostnadene for (flytende) havvind. Både pisk og gulrot bør benyttes. ZERO foreslår:
- Å øke CO2 avgiften for utslipp med 100 kr tonnet. Dette vil gjøre utslipp mindre attraktivt og fornybar energi mer lønnsomt, og skape incentiv hos alle petroleumsaktører på norsk sokkel om å ta i bruk mer fornybar energi. En slik avgiftsøkning vil gi om lag 1 mrd. kroner pr år.
- Å øremerke avgiftsøkningen til å finansiere utbygging av fornybar energi til petroleumsinstallasjoner. Inntektene administreres av Enova, som bør opprette en egen støtteordning for å utløse bygging av fornybar energi til bruk i petroleumsnæringen. Enova har og har hatt en rekke ordninger som er designet for å utløse konkurranse og kostnadsreduksjon samtidig som man finansierer utbygging. Dette kan legge til rette for flere prosjekter i størrelsesorden 50-100 MW.
- Å pålegge samtlige petroleumsinstallasjoner å utrede bruk av fornybar energi
Utlysning av områder i kombinasjon med virkemidler
Utlysninger av områder må i denne fasen følges opp med økonomiske incentiver. For å sikre konkurranse og kostnadsreduksjon bør det brukes en type kontrakter der staten tilbyr en fastpris på strøm, i kombinasjon med en omvendt auksjon etter britisk modell der den som byr minst får retten til utbygging.
Utlysningene kan i første omgang ha et samlet volum på 1GW, fordelt på utlysninger i størrelsesorden 200-400 MW. På lenger sikt kan det legges en strategi for realisering av ytterligere 2 GW flytende havvind fordelt på utlysninger på 500-1000 MW.
Avklaringer om nett
Statnetts rolle med hensyn til å eie infrastruktur til havs må avklares. En måte myndighetene kan legge til rette for havvindutbygging er å ta helt eller delvis ansvar for nettinfrastruktur offshore. På sikt bør det vurderes ulike forretningsmodeller for offshore utbygging av nett. Ytterligere utbygging av havvind bør sees i sammenheng med realisering av mellomlandsforbindelser, og man bør i den sammenheng se på muligheten av å benytte andre lands ordninger for å bygge ut havvind i norsk regi.