Olje- og energidepartementet

Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO

Inderøy 01.11.2019

Til: Olje- og energiminister Kjell-Børge Friberg

Havvind Innspill.

Høring - Forslag om åpning av område for etablering av vindturbiner - fornybar energi til havs og forslag til forskrift til havenergilova

Det pågår nå en meget stor utbygging av vindturbiner på land i Norge. Dette har skapt store konflikter i mellom folk og konsesjonsselgere og myndigheter.
På land er det i hovedsak konflikt i forhold til inngrep i natur, inngrep i menneske sitt liv, inngrep og ødelegging av viktige områder for dyre og fugleliv. Dette har gitt styrende myndigheter store utfordringer og nylig ble forslag til nasjonal plan for vindturbiner på land trukket tilbake.

Det er ingen vesentlig forskjell på utbygginger til havs kontra land, vindturbiner til havs vil ha store konsekvenser for fiskeriet som er ei av de viktigeste næringene vi har. Reint hav og rein fisk er Norges verdskjent for og flere av områdene som er pekt ut vil komme i direkte konflikt med både gytefelt og fiskefelt. Konsekvensene for det marine livet i havet vil etter all sannsynlighet megetstore. Hardangerfjorden, Sognefjorden Vestfjorden med Lofoten og Vesterålen med vindturbiner blir vel det neste skritt. Vindbaronene er umettelige. For de store investorene, banker og pensjonsfond mfl i Europa, er det gunstig med en negativ rente i eget land samt en langt høyere kwh pris.

Jeg merker meg at departementet velger å bruke eufemismen «fornybar energiproduksjon» når det i realiteten dreier seg om vindindustri, noe som ikke i alle ledd er fornybar. Det må være problematisk for forvaltningen at de bruker et slags reklamespråk hvor fakta skjønnmales.

Det å plassere vindturbiner i havet rundt kysten av Norge og i fjordene, vil føre til ytterligere dramatiske naturinngrep. Selv om vinden i seg selv kan sies å være fornybar, er ikke installasjonene det – tvert imot.

Det brukes miljøskadelige stoffer i produksjonsprosessen. Turbiner inneholder olje samt giftstoffer som vil lekke ut i naturen Vindturbinene er blinkende og roterende installasjoner som medfører meget stor helserisiko for alt levende liv, både i luft og i vann.

Konsesjonspraksisen til Norges vassdrags- og energidirektorat blir av seniorrådgiver Svein Grotli Skogen i Miljødirektoratet beskrevet som «slepphendt». «Det vi har gjort til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere», hevder han i et intervju med nettavisen for energibransjen, Energiteknikk, 17. juni i år.

Grotli Skogen mener også at myndighetene har lært «forbløffende lite om fugl» gjennom de prosjektene som allerede er igangsatt. Hvorvidt det har skortet på evne eller vilje, vites ikke. Faktum er at fugleliv ikke blir tatt hensyn til. Heller ikke i «Forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs» har fugleliv vært et prioritert tema. Dette ser vi som en åpenbar mangel og en svakhet ved forslaget. Forslaget som nå foreligger må trekkes tilbake, fordi hensynet til natur og miljø ikke er godt nok ivaretatt. Hvis man skal utrede mulighetene for havvind, bør personer med mer miljøfaglig tyngde være delaktige i prosessen.

I dagens Norge blir mange viktige avgjørelser tatt uten at man i forkant har en balansert offentlig debatt. Vi er nå vitne til at myndigheter og næringsliv pumper ut propaganda hvor FNs klimapanels anbefalinger misbrukes på det groveste.

Klimafryktprofitører pisker fram en slags panikkstemning for å legitimere ukloke og brutale avgjørelser. Advarslene som kommer fra FNs naturpanel underkommuniseres. Handler dette om at bevaring av naturareal ikke kan generere raske penger for den styrende eliten?

Våre politikere spiller lydig på lag med storkapitalister, noen fordi de ikke skjønner hva som skjer, andre fordi de selv kan tjene på det. Som kjent er det nære bånd mellom næringslivstopper, kommunikasjonsbyråer og rikspolitikere i dette landet. Blant annet kan det nevnes at finansministerens bror Tom Einar Jensen, daglig leder i Freyr, forsøker å realisere et større vindkraftprosjekt i Rana. Styreleder er Torstein Dahle Sjøtveit. Han er inne i disse vindkraftprosjektene, gjennom kjøp og videresalg av vindkraft konsesjoner sammen med andre aktører i dette markedet – et marked som genererer 100-vis av millioner som ikke kommer det norske samfunn til gode. De fleste har vel nå fått kunnskap om en del av disse selskapene. Zephyr, Njordr, FOR (Fred Olsen Renewables), Andmyran Vind AS etc. Flere selskap har Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo C/o Simonsen Vogt Wiig som postadresse. Andmyran Vind AS står oppført som et selskap som skal drive produksjon av elektrisitet fra vindkraft. De har 0 ansatte og en aksjekapital på 40.000 NOK. Styret består av en mann, Jens Stephan Klepstad. Styreleder i mange selskap.. Den tyske Giganten Prime Capital kjøpte Andmyran Vind AS av Andmyran Vind AS.

Dette og denne prosedyren vil jeg tro er godt kjent av både olje- og energiministeren, Lund og Olsen i NVE.

Norges Miljøvernforbund har også avdekket nære forbindelser mellom NVE og Trønderenergi, det famøse selskapet som i sommer har jobbet hardt med rasering av både Frøya og Sørmarkfjellet, i samarbeid med Stadtwerke München.

Representanter for Motvind-bevegelsen jobber nå med publisering av en bok basert på noen av de fem tusen høringssvarene Norges vassdrags- og energidirektorat fikk inn da forslaget til en nasjonal ramme for landbasert vindkraft ble lagt fram 1. april i år, et forslag som i sin helhet ble trukket bare uker etter at høringsfristen gikk ut. Kanskje orket man ikke å lese alle høringssvarene? Kritikken mot NVEs konsesjonspraksis er jo flengende, og med god grunn. Flere av høringssvarene inneholder solid dokumentasjon på at NVE ikke vektlegger hensynet til naturmangfold eller miljø når beslutninger tas. Å gi konsesjon til bygging av vindindustri på Andmyran er naturligvis ikke klimavennlig eller naturvennlig, uansett hvordan man vrir og vender på det. De fleste vet at myrer og gammel skog binder drivhusgasser. Andmyran er i tillegg en viktig rasteplass for trekkfugl. Slike grelle eksempler bidrar til å tydeliggjøre hvor misvisende den grønne retorikken kan være, når den brukes av instanser som prioriterer kortsiktig gevinst fremfor langsiktig og ansvarlig forvaltning.

Sverre Sivertsen, tidligere kommuniksjonsdirektør ved NVE skriver: “Den tenkepausen som myndighetene er blitt tvunget til av vindkraftmotstanderne, må føre til en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon. Vannkraft, solenergi, hydrogen, vindkraft på land og til havs må ses i sammenheng, og det må tas hensyn til mulighetene for energisparing. Samtidig må skatteregimet og støtteordningene gjennomgås og endres slik at alle energiformer får like vilkår.”

Også i havvindsaken viser NVE at de ikke tas hensyn til natur eller fugleliv i konsesjonsprosesser. Konsekvensutredningen er ekstremt mangelfull, og alternativvurderingene mangler helt. Man kaster seg på en bølge, eller trend, uten å ha nødvendig forskning som grunnlag for avgjørelser som blir tatt. Når håndfast kunnskap mangler, er det mulig å bruke fantasi og empati for å forestille seg konsekvenser, men dette unnlater man også å gjøre. Det hele blir redusert til et slags merkelig regnestykke hvor enkelte momenter regnes med, og andre ikke. Naturen i seg selv blir ikke tillagt noen som helst egenverdi. Det handler bare om å utvinne mest mulig raskest mulig, uten tanke for konsekvenser.

Mange nordmenn har nok hørt om fuglefjellet Runde i Møre og Romsdal, hvor Per Einar Rekdals vakre lundefuglbilder er tatt. «Rundabranden i vest med høyeste punkt 294 moh. er Norges sørligste, store fuglefjell med et enestående fugleliv. Det finnes tre fuglefredningsområder på Runde, og ca. 100 km2 av havområdet rundt samt Grasøyane i øst er fredet. Over 240 arter er observert på Runde», kan man lese i Store Norske Leksikon. Det mange nok ikke vet er at NVE har gitt konsesjon til bygging av vindindustri akkurat i dette området. Norsk Ornitologisk Forening skriver: «Etter vår mening burde ikke konsesjonen vært gitt, med begrunnelse i at det planlagte vindkraftverket ligger midt i en svært viktig trekk-korridor både for sjøfugl- og fastlandsfugl. Kraftverket vil dessuten ramme næringssøkende fugler fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde.»

Det er ikke bare Norsk Ornitologisk Forening som er negative til Olje- og energidepartementets havvindplaner.

Også fra fiskerinæringen kommer det kritiske røster. Eksempelvis forsøker nå Vest-Finnmark Kystfiskarlag å stanse OEDs planer om bygging av vindkraftverk på Sandskallen, like utenfor Sørøya i Vest-Finnmark. OED bruker i sin argumentasjon for utbygging en falsk klimaretorikk hvor de hevder at vindkraften vil kunne redusere klimaavtrykket til et gasskraftverk. Dette er omtrent like miljøvennlig som elektrifiseringen av norske oljeplattformer. Mange avslører nok dette som et spill for galleriet, og som triksing med klimatall. Vest-Finnmark Kystfiskarlag biter ikke på, og det gjør ikke folk flest heller.

Grønnvaskingen er avslørt, så dette kan dere like gjerne slutte med, OED. Vær nå heller ærlige og innrøm at det dreier seg om raskest mulig på kortest mulig tid å tjene raske millioner/milliarder for en liten elite med sine kontakter inn i den offentlige forvaltning Dette også på bekostning av en næring som virkelig er bærekraftig om den drives forsvarlig, nemlig den tradisjonsrike fiskerinæringen.

Også Norges Miljøvernforbund har tatt et tydelig standpunkt mot havvind med dagens teknologi. Havvindindustri kan forstyrre både fisk og landdyr i havet, og kan påvirke hele økosystemet på måter det kan være vanskelig å forutse. Våre styrende myndigheter tar for lite hensyn til naturmangfoldet, noe som kan få svært alvorlige konsekvenser også for homo sapiens som art. I Miljømagasinet nr. 1, 2019, skriver NMF blant annet følgende om havvind: «Havvindturbiner lager […] lavfrekvent støy som forstyrrer bl.a. hval og andre store sjøpattedyr, som gjør at det kan bli kollisjoner med båter og stranding med påfølgende død. Elekromagnetiske felt fra kraftkabler i havvindindustrianleggene ødelegger for navigasjonsevnen for ål, rokke, hai og andre sjødyr som bruker elektromagnetisme til å orientere seg. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvindturbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter. Lavfrekvent lyd (0,003-20 Hz), utenfor det hørbare området, opptrer både fra landbasert og havbaserte vindkraftverk, og vil skade mennesker og dyr som oppholder seg i nærheten, og som blir eksponert for støyen over lengre tid». NMF nevner i Miljømagasinet nr. 1 2019 jordvarme, havvarme, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og geotermisk elproduksjon som spennende muligheter for fremtiden. I tillegg går det selvsagt an å innføre en del sparetiltak, da vi nordmenn er kjent for å sløse med strømmen.

Jeg mener, som NVEs tidligere kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen, at vi trenger «en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon». Før det blir gitt nye konsesjoner, må det gjennomføres grundige konsekvens- og alternativvurderinger. Konsesjoner som er gitt på mangelfullt grunnlag, som i Møre og Romsdal (ved fuglefjellet Runde) bør snarest mulig trekkes tilbake. Jeg registrerer at forvaltningen, med våre styrende myndigheters velsignelse, har satt miljøkriminalitet i system.

Det må etableres en uavhengig granskning av både OED og NVE. Konsesjonspraksisen bør vurderes. Vi kan ikke ha det slik at Energiloven skal trumfe Naturmangfoldsloven, og særlig ikke når vi faktisk har kraftoverskudd i Norge. Når OED åpner for mer oljeleting i sårbare områder, viser jo også departementet med all mulig tydelighet at det ikke er hensynet til klimaet som er den drivende kraften. Da hjelper det ikke at man har lært seg klimaspråket.

Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel reguleres gjennom petroleumsloven og dens forskrifter. I Petroleumsloven står det at petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv, på en slik måte at de kommer hele det norske samfunn til gode.

Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø samt å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det skal tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.

Det mangler en slik tydelig stadfesting av at eventuell vindenergi til havs eies av folket. Eieren av den del av sokkelen som vurderes er Staten, altså blant annet meg og du som leser dette nå, det skal komme hele samfunnet til gode.

Nå nylig utropte statsminister Erna Solberg vindkraft til havs som det nye oljeeventyret.

Deretter ga hun 5 000 000 000,00 NOK = 5 Mrd NOK i subsidier gjennom bl a Enova og NOx fondet til Equinor. Ansvarlig for utbyggingen i Tampen området uttalte at utbygging av vindkraft kunne ikke bli lønnsom uten subsidiering. Altså et «nytt oljeeventyr» som jeg og du og Norges befolkning for øvrig skal finansiere betydelige deler av, for at det skal komme over lønnsomhetsgrensen til Equinor. Det er noe å tenke på! Vårt pensjonsfond er nå oppe i 10 000 000 000 000 NOK=10 000 Mrd, generert av petroleumsindustrien. Det kan kalles et eventyr.

Man kan ha forventninger til en framtidig verdiskaping -ja, og håpe på –ja – men jeg ville ikke om jeg var ansvarlig på vegne av Norges befolkning, satset på denne store usikkerheten, noe som innebærer å sette så mange milliarder NOK på spill – noe som er meget uansvarlig – kanskje vi må bruke store deler av vårt pensjonsfond/oljefondet på denne type subsidiering.

Dersom utbyggerne ikke ser dette perspektivet vil ikke den nødvendige aktive støtten og satsingen få legitimitet i befolkningen. Kostnadsnivået i utbyggingen i dag taler for at samfunnet må bidra til realisering av havvind ved å subsidiere denne virksomheten, noe som er tydelig gjennom statsminister Erna Solbergs impulsive handling.

På bakgrunn av ovenstående sier jeg NEI til vindturbiner i havet og våre fjorder

Med vennlig hilsen

Knut V. Larsen

7670 Inderøy