Høringssvar fra VON - Vern om Nordhordlandsfjella

HØRINGSINNSPILL OM HAVVIND

Det siste året har jeg vært involvert i arbeidet med å øke kunnskapsnivået om vindkraft på land. Gjennom gruppen VON – Vern om Nordhordlandsfjella har vi som mål å skape en plattform for informasjons- og kunnskapsutveksling. Gruppen engasjerer seg aktivt i høringsrunder, deltar i aksjoner og offentlig debatt.

Takket være arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft ble jeg oppmerksom på at både jeg og andre visste svært lite om hva vindkraft egentlig innebærer. Den informasjonen som de fleste rundt meg hadde var at vindkraft var grønn og miljøvennlig energi, som i tillegg var nokså problemfri å bygge ut.

Etter hvert som jeg satte meg bedre inn i temaet vindkraft oppdaget jeg at det var mange faktorer som var underkommunisert og ofte fremstilt i så positive vendinger at folk i ettertid følte seg lurt av utbyggere og forvaltningsmyndigheter.

Utfordringene som landbasert vindkraft har støtt på det siste året handler om at veldig mange har satt seg bedre inn i kostnader og effekter utover det rent økonomiske. Natur- og dyreliv, konflikter med annen næringsutvikling, turisme, friluftsliv, folkehelse og lokalt selvstyre er noen viktige punkter. NVE sin håndheving av regelverket rundt konsesjoner skaper også stor uro fordi hensynet til forutsigbarhet for investorer og utbyggere settes foran tap av uerstattelig natur og dyreliv.

De sentrale ordene er KUNNSKAP og TILLIT. Kan vi ha tillitt til de prioriteringer og politiske føringer som legges? Kan vi stole på den informasjonen vi får? Er kunnskapen god nok? Gjøres det nok for å fremskaffe kunnskap?

Jeg vil på det sterkeste anbefale at regjeringen ikke gjør den samme tabben med havvind som de har gjort med satsingen på landbasert vindkraft.

For noen måneder siden annonserte Statsminister Erna Solberg at regjeringen gjennom ENOVA vil støtte utviklingen av Hywind Tampen med 2,3 milliarder kroner. Dette skal være et viktig skritt mot å elektrifisere norsk sokkel, samtidig som vi utvikler ny teknologi som kan gi inntekter og arbeidsplasser til Norge når olje og gass fases ut. Havvind skal bli vårt nye industrieventyr.

Regjeringen gjennomfører nå en høringsrunde med forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs og åpning av 3 havområder for vindkraft: Utsira Nord, Sandskallen-Sørøya Nord og Sørlige Nordsjø II. Tidligere har NVE utført en strategisk konsekvensutredelse (2013) og departementet hadde innspillsmøte i juni 2018. Arbeidet som er gjort viser at det er mange interesser og hensyn som må tas i havrommet.

Igjen vil det handle om kunnskap og tillitt. Utbygging av havvind kan på mange måter virke mindre konfliktfullt for folk enn landbasert vindkraft. Et havvindanlegg vil være mindre synlig og vil ikke påføre folk helsefarlig støy. Plasseringen på norsk sokkel betyr at staten vil ha større styringsmuligheter, uavhengig av grunneiere og kommuner. Anlegget kan også fjernes uten synlige spor når det er utgått på dato.

Det er likevel grunn til stor bekymring. Mangel på kunnskap er helt sentralt. Det gis 2,3 milliarder kroner fra ENOVA til teknologiutvikling. Jeg savner et parallelt budsjett for kunnskapsutvikling.

Havet er en av våre viktigste kilder til mat og liv. Havet og livet der er sammensatt og sårbart, fra de minste organismer til fisk og de største sjøpattedyr. Allerede nå kommer det advarsler fra fiskerinæringen i forhold til viktige gytefelt for fisk. Mange fisk og sjøpattedyr kommuniserer dessuten ved hjelp av lyd. Hvordan påvirkes disse av støy fra vindturbiner? Noen store havvindanlegg er allerede bygget, for eksempel utenfor Danmark og Skottland. Det må settes i gang forskningsprosjekter på hvordan disse anleggene påvirker livet i havet.

Livet på oversiden av havflaten må også inn i planene. Havvindturbiner er større enn turbiner på land, og anleggene til havs vil bli større i utstrekning av mangel på naturlige barrierer. Kunnskap om fugletrekk, forskning og forståelse for hvordan havvindanlegg kan påvirke livet i luften må på plass. På havet er det ikke mulig å telle døde fugler etter kollisjon med turbinene, så her er det ekstra viktig at kunnskapen blir styrende og at føre-var prinsippet vektes tungt.

Regulering av sjøfart og trafikk langs kysten er mer oversiktlig enn naturen. Det vil komme innsigelser fra ulike interesser som myndigheter og utbyggere må forholde seg til.

Mitt viktigste innspill er hensyn til natur- og dyreliv. Ikke glem at havet er levende. Vi er helt avhengig av at det fungerer. Jeg frykter at fokus på marked, vekst og industri igjen skal være viktigere enn natur- og biologisk mangfold. Dersom ikke kunnskap blir en sentral del av fokuset i utviklingen av havvind vil regjeringen nok en gang bli møtt med massiv mistillit.

Vi trenger naturen mer enn noensinne.

Med vennlig hilsen
Anita Haukås Oppedal
VON – Vern om Nordhordlandsfjella