Høringssvar fra Søskarven AS

HØRINGSSVAR
Ubygging av vindkraft til havs nå har mange betenkelige sider:

Etter å ha lest igjennom høringen vedrørende åpning av havfelt for vindindustriutvikling, er det mest åpenbarte at nye konsekvensutredninger må gjøres i forhold til naturpåvirkninger til havs. Samtlige data er gamle, rapporten ble skrevet i 2013, og mange av rapportene utredningen på er adskillig eldre. Mye data er tatt fra undersøkelser gjort i andre land, of forholdene her er ikke sammenlignbare med de på norskekysten.
Det gjentas stadig gjennom utredningen at det foreligger utilstrekkelig dokumentasjon for å trekke konklusjoner, både for sjøfugl, fisk og bunnmiljø i forhold til bygger generelt ( altså ikke sjøfugl spesielt) som trekker langs kysten høst og vår (Vedl 1).
Det mangler også vurdering av infralydproblematikken som skiller seg fra vanlig lyd ved ikke å være hørbar og å transporteres over svært lange avstander. I vann ville infralydbølgenes rekkevidde være mangedoblet. En fremdeles relativt sparsom dokumentasjon peker i retning av at infralyden kan skade både menneskers og dyrs helse. Man har imidlertid ingen data på hvordan infralyd evt påvirker fisk og sjøpattedyr, men det må antas at spesielt sjøpattedyr som hval, nise, delfin etc som orienterer seg via ekkolokalisering vil kunne påvirkes negativt.

1.Vindkaftanlegg til havs er ødeleggende for:
Fugleliv
Fisk
Sjøpattedyr
Bunnforhold (tang,tare,koraller og bunndyr og microflora)
2. Forurensning
3. Ressurskrevende, tvilsomt totalt CO2- regnskap
4. Negativt påvirkning av våre fiskerier
5. Høringen er bygget på utdaterte konsekvensutredninger

1 Fugleliv: Havvind har potensiale til å true eksistensen for truede fuglearter, for arter som krykkjer, fiskemåke, lundefugl, for å ha nevnt noen. I tillegg går det fugletrekk langs Norskekysten, hvor vi vet at vindmøller vil ta livet av fugl. Antallene vil bli uante.
I tillegg er enkelte planlagte havvindområder beiteområder for svært mange sjøfuglarter, f.eks ved områder som "Havsul", hvor vi vet at lundefuglen har et daglig beiteområde.

Fisk: At rike fiskeriområder med dette båndlegges er særdeles betenkelig.
Det vites lite om konsekvensene for fisk og sjødyr av sprenging og drilling i forbindelse med oppsett av vindturbiner, heller ikke hvilken innflytelse støy, infralyd og eventuell forurensning i form av mikroplast og bunnslam vil ha på fauna og flora i omliggende havområder. Dette vil igjen kunne ha konsekvenser for fiskens vandringer og gyteområder, og enkelte sjeldnere fiskearter kan bli truet.
Sjøpattedyr: Konsekvensene av sprenging og drilling ved oppsett av turbiner, men også av støy og infralyd fra turbiner i drift vil høyst sannsynlig virke forstyrrende og muligens ekstremt negativt, spesielt på hval, nise og delfiner og andre arter der ekkolokalisering er et ekstremt viktig instrument i orientering og i fangst av byttedyr de ellers ikke ville ha sett.

Forurensning:
Forurensning vil skje som følge av havvindanlegg. Dersom turbiner velter eller tar fyr, inneholder hver og en av disse 1-2tonn hydraulikkolje som vil lekke ut i sjøen. I tillegg vil etterhvert store mengder microplast slites av turbinvingene og lande i havet. I tillegg kommer co2 regnskapet i forhold til produksjon, frakt over lange avstander med båt som vi vet forurenser mye, og sannsynligvis mengder av stål og /eller betong fot å forankre turbinene. I tillegg kommer muligheten for kollisjoner med skip, f eks oljetankere, risikoen for at dette skal kunne skje vurderes som ikke uvesentlig i høringen. Dette vil kunne resultere i betydelige lekkasjer av olje som da også vil drive til land med store skader på miljø, spesielt sjøfugl.

NVE hevder å ikke ha mottatt innspill som tilsier at det siden 2013 skulle ha skjedd vesentlige endringer knyttet til kunnskap om miljøverdier som har betydning for anbefalingene i Havvindrapporten. Venter de på at disse innspillene skal komme av seg selv, eller har de gitt forskere i oppdrag å undersøke. Vi har vel i mellomtiden fått utbygget nok havvind i Europa at det burde være mulig å gjøre grundige undersøkelser hvilke konsekvenser både det å sette opp turbiner og det å ha dem i drift betyr for miljø på havbunnen, for fisk, fugl og sjøpattedyr. Dette er ikke lenger bare på et teoretisk plan, konsekvensene burde være helt reelle og erfaringer hittil brukes til å vurdere hvordan miljøet i havet påvirkes av vindkraft.

I forbindelse med innhenting av vurderingsgrunnlag for dette oppdraget, skriver NVE, har det kommet frem at alle de fem områdene overlapper med arealer som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) i forvaltningsplanene for norske havområder.
NVE konstaterer imidlertid at status som SVO ikke gir et formelt vern, og mener at hensyn til slike områder kan ivaretas gjennom prosjektspesifikke utredninger og konkrete vurderinger av prosjekter. Etter NVEs vurdering har ny kunnskap om SVO-er på bakgrunn av dette ikke betydning for de overordnede anbefalingene om åpning av områder. Dette er jeg dypt uenig i. Her bør foreligge et føre-var-prinsipp.

Utbygging av vindkraft er vurdert til at det vil kunne få ulike konsekvenser for flere samfunns-, nærings-, og miljøinteresser. Konsekvensene er imidlertid vurdert til å ikke ha et slikt omfang at en utbygging bør frarådes i noen av de 15 utredningsområdene. Dette tror jeg er kortsiktig politikk. Dere bygger i matfatet vårt, ødelegger fiskeriene og også balansen i havets miljø. Avbøtende tiltak og inkluderende samarbeidsprosesser vil ikke kunne redusere de store konsekvenser og arealkonflikter en slik utbygging vil medføre.

NVE’s utredninger vedrørende havvindens påvirkninger av miljøet er gamle ( før 2013) og også ifølge NVEs dokumentasjon, utilstrekkelige og ufullstendige. Det bygger på gamle artikler, NVE’s egne vurderinger og rapporter og tillegg på dokumentasjon NVE har bestilt. Uavhengige undersøkelser er nødvendig og burde primært være i regi av miljø -og klimadepartement som relevant etat. NVE skriver at konsekvensundersøkelset kan gjøres underveis, dvs når utbygging er i gang, og eventuelle avbøtende tiltak settes i gang om nødvendig. Vi snakker her om delvis irreversible konsekvenser for miljø og habitater i havet. Disse konsekvensene kan ikke "avbøtes". Man kan heller ikke få fisken tilbake ved å kompensere fiskerne økonomisk!!

Havvind må ikke bygges ut før nye konsekvensutredninger er gjort. Det er viktig at undersøkelsene gjøres av instanser som ikke er knyttet opp mot NVE og OED.


Utredninger må bygger på de nyeste erfaringer som er gjort i eksisterende havvindområder! Det må gjøres nye undersøkelser vedr. fuglebestander og bunnmiljøer i de aktuelle utbyggingsområder der det ble påpekt fra NVEs side at dokumentasjonen er utilstrekkelig. Tilsvarende når det gjelder fiskens og deres gyte og beiteområder. Det er det eneste grunnlag man kan bygge på for å være sikre på at man ikke innleder nye miljø -og næringskatastrofer, bortfall av fisk og fiskerier, tap av arbeidsplasser og fiskeeksport.

I tillegg må man unngå utbygging i særlig verdifulle områder (vedl 2)

Vedlegg 1
12.4 KUNNSKAPSGRUNNLAG OG USIKKERHET
Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget og usikkerhet ved vurderingene er utdypet i fagrapportene. Generelt kan det sies at for enkelte arter er kunnskapsgrunnlaget godt, mens det for noen områder/tema er behov for ytterligere undersøkelser. Særlig gjelder dette fugletrekk og kartlegging av bunnsamfunn i utredingspmrådene lengst fra land. I noen tilfeller – og da særlig for fisk og sjøpattedyr – er usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget tatt høyde for ved å inkludere store bufferområder i vurde- ringene. NVE legger derfor til grunn at naturmangfoldlovens prinsipp om føre var (§9) er ivaretatt i fagrapportene. Videre er det generelt en usikkerhet knyttet til de faktiske virkninger og konsekvenser av havbasert vindkraft for både sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Dette skyldes at det kun finnes et begrenset antall etterundersøkelser som faktisk dokumenterer i hvilken grad sjøfugl, fisk og sjøpattedyr blir påvirket av havbasert vindkraft. NVE mener likevel at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget jamfør naturmangfoldloven § 8 er tilstrekkelig for å kunne gjøre en overordnet strategisk vurdering av de ulike områdene.

Vedl. 2

Ifølge NVE:

"4.2. Særleg verdifulle område
I forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Meld. St. 37 (2012-2013)) er det areal innanfor dei aktuelle områda som har status som særleg verdifulle område. Desse områda er viktige for biologisk produksjon og for det biologiske mangfaldet.
Utsira Nord overlappar i betydeleg grad med Karmøyfeltet som har fått status som særleg verdifullt grunna høg biologisk produksjon. Det er mellom anna gyteområde for norsk vårgytande sild. Området er også viktig grunna store førekomstar av reke. Utsira Nord ligg også i stor grad i Kystsonen, som strekker seg langs kysten frå grunnlinja og 25 km ut i havet. Kystsona vert omtala i forvaltningsplanen som generelt verdifull.
Sandskallen-Sørøya Nord ligg innanfor Tromsøflaket, som er definert som eit særleg verdifullt og sårbart område grunna eit rikt naturmangfald. Vidare grensar området til det føreslåtte Lopphavet marine verneområde.
Sørlige Nordsjø II overlappar i nokon grad med område som har fått status som særleg verdifulle som leve- og gyteområde for tobis.
At eit areal har fått status som særleg verdifullt inneber ikkje at det er eit verneområde som ekskluderer annan aktivitet, men signaliserer at det er viktig å vise særleg aktsemd i desse områda. Korleis det skal takast omsyn til miljøverdiane som har gjeve opphav til utpeikinga må vurderast konkret, og gjennom dei prosjektspesifikke konsekvensutgreiingane vil naturverdiar (inkludert havbotn) verte kartlagt for å sikre tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag for god lokalisering og førebygge konflikt med viktige naturverdiar som m.a. leveområda for tobis og sjøfugl. Vilkår for å redusere eller unngå konfliktar kan verte aktuelt. Departementet legg til grunn at konkrete vurderingar gjerast som del av konsesjonshandsaminga og ved godkjenning av detaljplan. "


Sendt fra min iPhone