Høringssvar fra Linda Rekkavik Lind
Olje- og energidepartementet
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo
postmottak@oed.dep.no
Høringsuttalelse – åpning av områder for fornybar energi til havs.
Viser til høring angående åpning av tre nye områder for fornybar energi til havs, Sandskallen – Sørøya nord, Utsira nord og Sørlige Nordsjø. Det er et stadig økende press på sjøarealene med økt aktivitet som truer marine økosystemer. Det er havbruk, petroleumsvirksomhet, seismikk, infrastruktur og industrielle fiskerier, samt annen næringsvirksomhet som beslaglegger stadig større havareal.
Havet står også under press i forhold til forurensning. På grunn av global oppvarming endrer havet temperatur, noe som blant annet påvirker fiskeslag og korallrev. Lokal fiskeflåte med arbeidsplass på de utpekte områdene for vindkraft kommer i interessekonflikt med industrialisering av disse havområdene. En fiskeflåte som med sin lokalkunnskap og lokal forankring i langt større grad en norsk og utenlandsk trålerflåte tar ut resussjer på en mer bærekraftig måte. Disse vil bli fortrengt fra områdene.
På lik linje som ved planlegging på fastland må det gjøres grundige arealavveininger mellom ulike interesser og grundig utredning av miljøhensyn og konsekvenser for eksisterende næringsliv og økosystemer også til havs. Ved etablering av energiproduksjon til havs er jeg opptatt av at føre-var prinsippet legges til grunn når det gjelder konsekvenser for miljø og marint liv. Lydforurensning kan være et problem for maritimt liv, dette er det ikke forsket tilstrekkelig på.
Det må ikke åpnes for energiproduksjon i områder som brukes av fiskeriene, i gyte- og oppvekstområder eller andre sårbare områder.
Vi vet at sparetiltak sammen med en oppgradering av våre vannkraftverk vil kunne forsyne landet vårt med ytterligere 50 TWh, inkludert strøm til mer krafkrevende industri. Langt de fleste kraftverk er eid av utenlandske eiere, og de er sterkt subsidierte. Med andre ord, vi behøver ikke industrialisere norsk natur hverken til lands eller havs, vi er allerede selvforkynt med egen kraft og kan få mer kraft av opprustning av eksisterende vannkraftverk, som også kan beskattes lavere. Vindindustrien slipper både det skattetrykket vannkraften må tåle, og betaler heller ikke andre miljø og samfunnskostnader på linje med vannkraftutbyggere.
I Tyskland har vindkraft i landet ikke ført til nedstenging av kullkraftverk og dermed mindre co2 utslipp. Det er stor fare for forurensning til vann som følge av girolje lekkasjer fra turbiner. Prosessen med vindkraft industrier under enhver kritikk, og foregår på siden av normale demokratiske prosesser styrt av utenlandsk kapital.
Det er er få arbeidsplasser som kommer lokalbefolkning på Sørøya, Utsira og Nordsjø til gode som følge av turbinanlegg. Fortrengning av lokal fiskeflåte vil heller føre til tap av lokale arbeidsplasser etter min mening. Dette virker heller ikke kartlagt tilstrekkelig.
Vi finner oss ikke i og være et grønt mijøkort for at utenlandske eiere skal kunne produsere sin kullkraftstrøm med god klimasamvittighet. Det gir ingen mening å ødelegge norsk natur heller ikke til havs når det ikke er noen som helst vinning for klima i det, bare tap. Det er ingen reell økonomisk gevinst i dette uten statsupsidier.
Med hilsen:
Linda Rekkavik Lind
Rjukanvegen 129
3864 Rauland