Høringssvar fra Statnett SF

Høring av forslag om åpning av områder for fornybar energi til havs og forslag til forskrift til havenergilova

Vi viser til brev av 2. juli 2019 med høring av forslag om åpning av områder for fornybar energi til havs og forskrift til havenergilova.

Statnett er i all hovedsak positive til forslagene i høringen. Ved å utpeke og åpne områder for vindkraft til havs, legger departementet til rette for utvikling av ny fornybar energiproduksjon. Til grunn for utpekingen ligger blant annet anbefalingene i den strategiske konsekvensutredningen av fornybar energiproduksjon til havs som NVE foretok i 2012 samt oppdateringen de foretok i 2018. Dette er med på å sikre at områdene som nå foreslås åpnet, skal være egnede. Før realisering av konkrete prosjekt vil det være behov for mer detaljerte og prosjektsspesifikke utredninger og vurderinger.

Gjennom den foreslåtte forskriften klargjør departementet hvordan konsesjonsprosessessen vil foregå. Dette gir økt forutsigbarhet for aktørene, samtidig som man legger til rette for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av havområdene. Statnett vil understreke viktigheten av at Statnett og lokale nettselskap involveres tidlig slik at nett og produksjon kan ses i sammenheng. Dette er nødvendig for å legge til rette for at eventuelle tilknytninger til nettet på land kan skje på en mest mulig rasjonell måte.

Høringsnotatet tar for seg tre områder. Departementet foreslår å åpne Utsira Nord vest for Haugalandet og Sandskallen-Sørøya Nord i Barentshavet nordvest for Hammerfest, og ber i tillegg om innspill på en mulig åpning av området Sørlige Nordsjø II.

Statnetts innspill til de foreslåtte områdene

Generelle kommentarer – Statnett må involveres tidlig

De foreslåtte områdene er valgt på bakgrunn av en strategisk konsekvensutredning fra 2012 hvor Statnett bidro med en fagrapport om kraftsystem og nettilknytning. Nettkapasitet er dermed et av forholdene som har blitt vurdert og hensyntatt i utpekingen.

Statnett har gitt innspill på aktuelle områder tidligere i prosessen, og NVE har også lagt til grunn våre nettutviklingsplaner (NUP) i sitt arbeid. I denne høringen vil vi derfor først og fremst kommentere på forhold som har endret seg siden NUP 2017. Overordnede vurderinger av større områder basert på nettutviklingsplaner vil imidlertid ikke kunne erstatte mer dyptgående vurderinger og systemanalyser som må gjennomføres for konkrete havvindprosjekter. Nettmessige forhold kan variere innenfor et område og kan også endres relativt raskt med endringer i produksjon og forbruk. Lokalisering er derfor viktig. Statnett vil påpeke at det sannsynligvis vil være behov for økt transformeringskapasitet for alle nye, store vindkraftverk som skal tilknyttes transmisjonsnettet. Dette må imidlertid vurderes for konkrete prosjekter, og har ikke vært gjenstand for analyse nå. Det er lange ledetider for tiltak som krever planlegging og bygging av nettanlegg, og det er derfor viktig at aktørene involverer Statnett og lokale nettselskap tidlig i prosjektplanleggingen.

Utsira Nord

Departementet foreslår å åpne Utsira Nord vest for Haugalandet. I likhet med NVE mener Statnett at nettilknytning av produksjon i dette området fremstår mer gunstig nå enn i 2012. Haugalandet er et underskuddsområde med forbruksvekst. Området ligger også godt plassert i kraftsystemet, tett på det sterke nettet på Sørlandet og kabelforbindelsene til utlandet. Siden 2012 har gasskraftverket på Kårstø blitt lagt ned, samtidig som forbruket i området har økt. Det er også en rekke planer om økt industriforbruk i området. Statnett har meldt en ny 420 kV-ledning fra Blåfalli eller Sauda mot Gismarvik for å legge til rette for forbruksplanene. Økt produksjon i dette området vil uansett være positivt.

Sandskallen-Sørøya Nord

Departementet foreslår å åpne Sandskallen-Sørøya Nord i Barentshavet nordvest for Hammerfest. Det er som kjent begrenset med ledig nettkapasitet i dette området i dag. Siden NUP 2017 har Equinors planer om økt forbruk i Hammerfest blitt konkretisert. Statnett har inngått en utredningsavtale med Equinor og bedt departementet om å gjenoppta behandlingen av klagen på konsesjonssøknaden for Skaidi-Hammerfest. Økt forbruk vil trekke i retning av det vil være mulig å tilknytte mer produksjon.

I vår la NVE fram et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft som regjeringen senere har lagt til side. Et av områdene som ble vurdert som gunstig for vindkraft på land, er et område i Vest-Finnmark i nærheten av Sandskallen-Sørøya Nord. Statnett vil derfor påpeke at tilknytning av ny produksjon fra vindkraft på land i dette området vil, alt annet likt, begrense hva som kan tilknyttes av annen produksjon uten store nettinvesteringer. Dette vil imidlertid være avhengig av forbruksveksten, da en balansert utvikling med nytt forbruk muliggjør større volum ny vindkraft. I et teknologinøytralt system bør det legges til rette for at den mest kostnadseffektive produksjonen realiseres først. Vindkraft på land har en kostnadsfordel sammenlignet med vindkraft til havs.

Som vi tidligere har redegjort for, blant annet i rapporten "Økt vindkraftproduksjon og virkninger i transmisjonsnettet" (2018), er det både flaskehalser i transmisjonsnettet ut av Finnmark og ut av Nord-Norge som helhet. Flaskehalsene ut av Nord-Norge fører til at ny produksjon også gir lavere kraftpriser i hele Nord-Norge. Vindkraft i Nord-Norge er også i markedsmessig konkurranse med vindkraft i Nord-Sverige og til dels Finland.

Våren 2019 vedtok Statnett et veikart for nettutviklingen i Finnmark som ser på sammenhengen mellom økt produksjon og forbruk i regionen. Vi planlegger å søke konsesjon for en ny ledning mellom Skaidi og Adamselv. Vi vil også starte opp arbeidet med en konsesjonssøknad for en ledning Adamselv–Varangerbotn for å legge til rette for vindkraft i Øst-Finnmark. Ved etablering av en ny forbindelse mellom Skaidi og Varangerbotn, bygger vi ned en flaksehals internt i Finnmark, og vindkraft i Øst-Finnmark vil da ha de samme nettmessige konsekvensene som vindkraft i resten av Finnmark. Ledningen vil imidlertid ikke gi økt kapasitet ut av Finnmark.

Sørlige Nordsjø II

Departementet ber også om innspill på en mulig åpning av området Sørlige Nordsjø II. Dette området ligger på Smalbanken sørvest for det norske fastlandet og grenser mot dansk økonomisk sone i sør.

Vår fagrapport[1] utarbeidet i forbindelse med forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, viser at transmisjonsnettet i området som tilsvarer dagens NO2 prisområde generelt har god kapasitet til ny produksjon de fleste steder. Statnett har spenningsoppgradert og forsterket nettet i "vestre korridor" på Sørlandet de siste årene og er i ferd med å øke kapasiteten mot utlandet med 2800 MW i NordLink og NSL, som også går fra dette området. Men siden eventuelle vindkraftprosjekter i Sørlige Nordsjø trolig vil være store, kan det likevel gi betydelige systemtekniske konsekvenser. Dette må vurderes nærmere for det enkelte prosjekt, herunder konsekvensene for kapasiteten mot utlandet. Statnett ønsker å påpeke at direkte oppkobling av eventuelle vindkraftprosjekter til eksisterende utenlandsforbindelser og NordLink eller NSL, vil introdusere ny uønsket risiko. Dersom vindkraftprosjekter skal tilknyttes en utenlandsforbindelse, bør dette planlegges i design-fasen for forbindelsen.

Sørlige Nordsjø II ligger vesentlig lengre fra land enn de to andre områdene. Dette innebærer at tilknytning for store volum trolig må skje ved hjelp av likestrømsteknologi. For å bidra til gode helhetlige løsninger og et best mulig utgangspunkt for konsept- og industriutvikling, bør departementet vurdere om volumet på 1-2 GW i Sørlige Nordsjø II kan være større. Det vil trolig være aktuelt å knytte eventuelle vindparker i dette området til Norge, kontinentet og/eller UK. På visse vilkår kan dermed nettanlegget for tilknytning til land også bli en mellomlandsforbindelse. I lys av Statnetts generelle rolle når det gjelder mellomlandsforbindelser, er det naturlig at Statnett har en ansvarlig rolle når det gjelder nettanlegg for tilknytning av eventuelle vindparker i Sørlige Nordsjø II. Statnett mener også det vil være riktig at denne formen for nettutvikling skjer sammen med TSOer i eventuelle partnerland for å sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av helheten.

Statnetts innspill til den foreslåtte forskriften

I forbindelse med åpningen av områder etter havenergilova er det fornuftig å klargjøre og formalisere konsesjonsprosessen i en forskrift. Dette bidrar til økt forutsigbarhet for aktørene, samtidig som en god prosess med riktig involvering på riktig tidspunkt vil gjør det enklere å sikre en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av havområdene.

I høringsnotatet peker departementet på at aktører som planlegger å søke konsesjon til fornybar energiproduksjon til havs bør ha en god dialog med relevant netteier på et tidlig tidspunkt. Statnett støtter dette og vil samtidig peke på at også overliggende nettselskap må involveres. Særlig gjelder dette når det er snakk om store prosjekter, slik tilfellet ofte vil være for offshore vindkraft. Nettselskapene vil kunne bidra med informasjon og avklaringer som vil være nødvendige for planleggingen av aktørens prosjekt. Relevante forhold som må avklares med nettselskapene vil blant annet være tilknytningspunktet i nettet på land og hvorvidt det vil være driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig, vil det være behov for å utrede tiltak, noe som vil kreve en avtale med aktøren om betaling av utredningskostnader og senere anleggsbidrag. Dette vil bidra til at aktøren får et prissignal om nettkostnadene som prosjektet påfører samfunnet.

Nettselskapene vil også kunne bidra med informasjon som vil være viktig for å vurdere konsekvensene av havvindprosjekter og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Nettselskapene vil kunne bidra til å møte behovet for å se produksjonen til havs i sammenheng med nettet på land. Utover behovet for tiltak på land og kostnader forbundet med dette, vil også vurderinger av arealvirkninger på land, prisvirkninger, tap i nettet, og betydningen for driften av kraftsystemet være relevante.

Departementet legger til grunn at tilknytning til nettet på land i hovedsak vil skje gjennom såkalte produksjonsradialer som eies av produsentene. Videre legger departementet til grunn at disse vil være å anse som ordinære tilknytningsradialer for produksjon som vil være underlagt det ordinære regimet i tilknytningspunktet på land. Dette vil, som departementet påpeker, blant annet si at Statnett som systemansvarlig vil kunne fastsette vilkår i tilknytningspunktet, og at havvindaktørene vil måtte være med å dekke kostnadene for eventuelle nettinvesteringer som de utløser på land i tråd med gjeldende regelverk. Statnett er enig i at disse aktørene i tilknytningspunktet på land bør likebehandles med andre aktører som skal tilknyttes nettet. Statnett vil påpeke at det ved omfattende utbygging kan være lite hensiktsmessig at hvert enkelt utbyggingsprosjekt etablerer sin egen produksjonsradial. Da kan det være rasjonelt med større grad av koordinering for å oppnå en rasjonell nettstruktur.

Departementet peker også på alternative forretningsmodeller som radialer direkte til utlandet og såkalte hybridprosjekter der havvinden tilknyttes via utenlandskabler. Som påpekt ovenfor, mener Statnett at slike løsninger vil kunne være relevante for Sørlige Nordsjø II som har en geografisk beliggenhet som gjør det aktuelt med ilandføring både i Norge, på kontinentet og i UK. På sikt vil det også kunne etableres flere utbyggingsprosjekter i dette området. Det vil derfor være rasjonelt å koordinere prosjekter og infrastruktur i både planleggings-, utbyggings- og driftsfasen. Vi mener det er viktig at produksjon til havs ses i sammenheng med kraftsystemet på land, jf. det vi har sagt ovenfor om dette. Statnett har erfaring og kompetanse som kan gjøre oss rustet til å ivareta en slik koordineringsfunksjon for Sørlige Nordsjø II, dersom området åpnes. Det kan derfor være naturlig at Statnett får en rolle også til havs på sikt for hybridprosjekt der utvikling av offshore vindkraft vil kunne bli del av en utenlandsforbindelse. Dette vil tilsvare Statnett formelle rolle i dag som eier og systemoperatør av utenlandsforbindelser. En hensiktsmessig forretningsmodell for slike prosjekter vil være sentralt, men det er for tidlig å vurdere dette nærmere nå.

Med vennlig hilsen

Statnett SF

Håkon Borgen

Konserndirektør

Teknologi og Utvikling

[1] Økt vindkraftproduksjon og virkninger i transmisjonsnettet (2018)