Høringssvar fra John Fiskvik

Dagens teknologiske løsninger for vindkraft (vindturbiner) er en lite effektiv og særdeles kostbar energiform som har potensial til - og stor risiko for - å medføre en rekke store negative konsekvenser for natur, samfunn og miljø. Klimaeffekten er i seg selv svært vanskelig å dokumentere og er i det hele tatt meget tvilsom. Det finnes i realiteten ingen klima- eller karbonanalyser som kan dokumentere effekten vs. klima. Norge har dessuten allerede et betydelig kraftoverskudd, samt et stort potensial for oppgradering og modernisering av vannkraft i tillegg til andre teknologiske muligheter med vesentlig mindre negative konsekvenser i enhver sammenheng enn industriell vindkraftutbygging (både til lands og til havs), slik at behov for forsyningssikkerhet er et svært dårlig argument. Det advares derfor på det aller sterkeste mot å legge til rette for vindkraftutbygging i sårbare og biologisk viktige havområder slik det er foreslått - i særdeleshet uten at det er foretatt grundige konsekvensanalyser i videste forstand - av kompetente og uhildete fagressurser.
I alle de tre utpekte områdene er det stor sannsynlighet for at støy / infralyd vil medføre store konflikter i forhold til marine økosystemer - både fisk og hval. Det er helt avgjørende at hensynet både til dyrelivet i tilknytning til havet og til svært viktige fiskerier må ha første prioritet i bruk av arealer i fjordene, langs kysten og i de aktuelle havområdene. Vi har allerede mer enn nok erfaring fra landbasert vindkraftindustri til med god grunn å frykte for konsekvensene for både sjøfugl og trekkfugl. Det minnes i denne sammenheng om at naturmangfold er minst like viktig som klimaendringer m.h.t. klodens ultimate overlevelse - sannsynligvis viktigere. På denne bakgrunn er det all grunn til å ta inn over seg den risiko man løper - og det ansvar man påtar seg - ved å legge tilrette for utbygging. Det minnes igjen om at vind - som havvvind - er fornybar, men at dagens teknologi for å konvertere vind til energi gjennom industriell vindkraft (dagens vindturbinteknologi) slett ikke kan betegnes som fornybar. I tillegg kommer en tildels dramatisk visuell forurensning av viktige områder.
Både NVEs og regjeringens kunnskapsgrunnlag for havvind må betegnes som svært mangelfullt og tildels feilaktig. Erfaringene fra landbasert vindkraftutbygging har til fulle avdekket at NVE mangler vesentlig kompetanse - ikke minst om natur og miljø samt de samlede konsekvensene av vindkraft - og det kan med sikkerhet fastslås at kompetansen når det gjelder havvind er enda mer mangelfull - og har enda flere kunnskapshull - enn landbasert. NVE har vel rett og slett INGEN erfaring til havs! NVEs kunnskapshull vs. landbasert industriell vindkraftutbygging er avdekket som store og tildels dramatiske. Det må antas at kunnskapshullene vs. havvind er vesentlig større. Det betyr at det er enda større grunn til å "skrote" forslaget om åpning av områder for "fornybar" energi havs enn for landbasert.
Konsesjonslovgivningen - for vindkraftutbygging både til lands og til havs - må kraftig innskjerpes, og det er ikke minst behov for en tilsvarende kraftig skjerping av krav til kvalitet, kompetanse og innhold m.h.t. konsekvensutredninger.
Det anmodes på det aller sterkeste om at det ikke åpnes for industriell vindkraftutbygging til havs. I særdeleshet ikke før nødvendige konsekvensutredninger er gjennomført av dokumentert kompetente og uhildete fagressurser. Såvel Havenergiloven som Energiloven MÅ dessuten behandles i Stortinget i full bredde og i et nytt lys, med utgangspunkt i at naturmangfold trumfer både usikre klimaeffekter og ikke minst kortsiktig profitt.
John Fiskvik