Høyringssvar frå Næringslivets Hovedorganisasjon

Vi viser til høringsbrev av 17. mars 2023 om høring av nye forslag fra Europakommisjonen til endringer i regelverket for elektrisitetsmarkedsdesign og regelverk for integritet og transparens i engrosmarkedet.

Markedene for elektrisitet er blitt en stadig viktigere rammebetingelse for norsk næringsliv og strømprisnivå og prissikringsmuligheter er sentralt for konkurransedyktigheten i en rekke næringer. Sjokket i de europeiske energimarkedene etter invasjonen av Ukraina har gitt ekstraordinært høye energipriser i en rekke markeder, inkludert strøm. I Norge har dette gitt effekt spesielt i sørlige deler av landet. Strømprisnivået er fortsatt betydelig over det historiske nivået, og prisene er også preget av at usikkerheten om utviklingen framover stor. Dette gir store utfordringer for norske bedrifter og gjør at det er behov for tiltak for bedre energitilgang samt økte muligheter for prissikring som kan bidra til større forutsigbarhet. Det er derfor positivt at EU-kommisjonen foreslår forbedringer i eksisterende markedsdesign for å håndtere behov for prissikring, ny produksjon og forbrukerfleksibiliet.

Markedsmessig riktige prissignaler i både det fysiske og finansielle markedet for strøm er en forutsetning for insentiver til nye investeringer i elektrisitet og at strømleverandørene kan levere prissikringsprodukter til forbrukerne. Vi mener derfor at det er positivt at Kommisjonens forslag ikke legger opp til grunnleggende endringer i selve markedsmekanismene og prissettingen av elektrisitet.

Det norske og nordiske engrosmarkedet for strøm fungerer allerede med høy grad av effektivitet og transparens. Det er derfor viktig å sikre at rammeverket for det nordiske kraftmarkedet kan bestå med endringene i det europeiske regelverket. Vi oppfatter at med det gjeldende forslaget fra Kommisjonen vil det stort sett være ivaretatt. Et område der det er viktig å ivareta norske og nordiske hensyn er forslaget til virtuelle huber for futureshandel. En eventuell slik bestemmelse i regelverket må være slik at det legges til rette for at det nordiske futuresmarkedet kan utvikles videre. Videre er vi skeptiske til at myndighetene kan sette krav om at deler av strømleverandørenes risikostyring skal knyttes til bestemte instrumenter, som lange kraftkontrakter. Inngåelse av kraftkontrakter og valg av prissikringsstrategi bør være en markedsmessig og kommersiell beslutning både for tilbyder og forbruker.

Framover vil en hovedutfordring være å kombinere mest mulig kostnadseffektiv prising i engrosmarkedet for strøm med at sluttbrukermarkedene må innrettes slik at forbrukerne både har mulighet til prissikring for å håndtere forutsigbarhet og også har riktige insentiver til å levere forbrukerfleksibilitet spesielt i topplasttimer. Vi støtter innretningen i Kommisjonens forslag om vektlegging av prissikring for forbrukere, og også at enkeltland skal gjøre vurderinger av behov for tiltak for å sikre tilstrekkelig med forbrukerfleksibilitet.

Vi støtter også bruk av tosidige differansekontrakter som insentivordning dersom det skal gis støtte for investeringer i ikke-regulerbar fornybar elektrisitetsproduksjon. Differansekontrakter er et virkemiddel som både kan gi tilstrekkelig risikoavlastning for produsentene og innrettes på en kostnadseffektiv måte slik at insentivordningen utløser mest mulig produksjon. Forslaget må imidlertid ikke utvides til at det kan åpne for bruk av differansekontrakter også for kraftproduksjon som i utgangspunktet er bedriftsøkonomisk lønnsom.

Det er også positivt at forslaget legger vekt på forsterkede forbrukerrettigheter, herunder forslag om å gi aktive forbrukere en rettighet til å dele energi. Dette vil til rette for økt energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet, blant annet ved at forbrukerne skal få motregnet sin egenproduksjon mot brutto forbruk, uten at det berører avgifter og nettleie. Hvordan rammene for produksjonsdeling konkret skal utformes bør imidlertid kunne bestemmes av hvert enkelt medlemsland.

Vi mener at endringsforslagene tilrettelegger for at landene i Europa skal kunne håndtere de største markedsmessige utfordringene framover. Endringer i regelverket for markedsdesign endrer ikke behovet for tiltak for bedre energitilgang og lavere prisnivå gjennom energieffektivisering og økt elektrisitetsproduksjon, men vil gjøre at både engros- og sluttbrukermarkedet for strøm bidrar til best mulig tilpasninger.

Vedrørende forslagene til endringer i REMIT-forordningen viser vi til Fornybar Norges vurdering om at forslaget er omfattende, at det i for liten grad er gjort vurderinger av hvordan endringene vil påvirke markedet og markedsaktørene, og videre at markedsaktørene i liten grad har vært involvert i prosessen. For utviklingen av dette regelverket videre er det viktig at det legges opp til en prosess der markedsaktørene kan bidra og komme med sitt syn.