Høyringssvar frå Hydro Energi AS

Innspill fra Hydro til høring om forslag til endringer i elmarkedsdesign fra Europakommisjonen

Vi viser til departementets høringsbrev av 17.03.2023 hvor det gis anledning til å komme med innspill til forslagene fra Europakommisjonen til endringer i regelverk knyttet til elmarkedsdesign.

Hydro er en stor kraftaktør i Norge. Vi opererer 13,7 TWh/år kraftproduksjon gjennom hel- og deleide kraftverk. Våre 5 smelteverk har et samlet kraftforbruk på ca. 16 TWh/år. Hydro har investert i verdens mest energieffektive aluminiumsteknologi og jobber med utvikling av teknologi for å produsere aluminium helt uten CO2 utslipp. God tilgang til konkurransedyktig og fornybar kraft er helt avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle aluminiumsindustrien i Norge. Kraftprisen blir sikret for flere tiår frem i tid og er grunnlaget for langsiktige investeringsbeslutninger. En forutsetning for at vi skal lykkes med å sikre oss konkurransedyktige kraftkontrakter for perioden etter 2030 er at Norge og Norden fortsatt har en robust kraftbalanse og et velfungerende kraftmarked som sikrer effektiv utnyttelse av ressursene, samt ivaretar investeringssignalene. Kraftmarkedet kan ikke alene sikre investeringer, men uheldige markedsintervensjoner kan skape uforutsigbarhet og risiko som hindrer og fordyrer investeringer.

EU-kommisjonen har uttrykt at hensikten med en reform skal være å gi forbrukere bedre beskyttelse mot prissjokk og større forutsigbarhet for kraftkostnadene, samt å øke investeringstakten i fornybar energi. EU-kommisjonen peker på viktigheten av de kortsiktige markedene og effektive prissignaler etter hvert som mer fornybar energi og fleksibilitetsløsninger skal integreres i kraftsystemet. De foreslår å bevare og videreutvikle dagens markedsmodell, men at forbrukerne i større grad skal kunne sikre seg mot kortsiktige prissvingninger gjennom bedre tilgang til langsiktige avtaler. Økt bruk av langsiktige avtaler vil også legge til rette for investeringer i ny fornybar kraftproduksjon, som er en viktig del av løsningen på Europas energikrise. Hydro støtter en slik tilnærming.

Nedenfor følger våre vurderinger av de forslagene fra kommisjonen som vi anser som viktigst:

1. Vi støtter at det midlertidige inntektstaket for kraftproduksjon ikke gjøres permanen.
2. Vi ønsker en kostnadseffektiv og markedsbasert utvikling av kraftsystemet, understøttet av treffsikre insentivordninger for å sikre utbygging av nok fornybar produksjon.
3. Forslaget om at direkte prisstøtte skal gis i form av tosidige CfD kontrakter er fornuftig.
4. PPA komplementerer CfD kontrakter og er viktig for å sikre forutsigbarhet for kraftintensive virksomheter.
5. Vi støtter tiltak for et velfungerende forward-marked, og påpeker viktigheten av at EU regelverket gir rom for videreutvikling av den nordiske modellen med bruk av EPADs.
6. Vi mener en bør være varsom med å gi nettselskaper insentiver og forpliktelser om nettutbygging uten at nettprosjektene skal dekke et kjent behov og er dokumentert kostnadseffektive, men vi er positive til at myndighetene legger til rette for å korte ned tidsbruk for planlegging og konsesjonbehandling slik at nettinvestering gjennomføres raskere når behovet er avklart.

Vi mener at det var riktig av EU-kommisjonen å ikke foreslå å gjøre det midlertidige inntektstaket som er innført for kraftproduksjon permanent. Hydro mener at medlemslandene må bestemme kraftbeskatning ut fra nasjonale hensyn som ivaretar fornuftig lønnsomhet og risiko for aktørene.

Bruk av myndighetsbaserte differansekontrakter (Contracts for Difference, CfDer) for å realisere investeringer i kraftproduksjon samt å sikre forbrukerne langsiktig og rimelig kraft har vært et sentralt element i reformdiskusjonen. Hydro mener at et mest mulig markedsbasert kraftsystem er å foretrekke, men at offentlig støtte og incentivordninger er nødvendig for å realisere tilstrekkelig investeringer til å nå ambisjonene på energi og klima. To-sidig CfD er godt egnet for å avlaste investor for markedsrisiko samtidig som det kan gi staten inntekter i perioder med høye kraftpriser.

Hydro ønsker å påpeke at kraftkontrakter (PPA) med forbrukere gir tilsvarende risikoavlastning for investeringer i kraftproduksjon, samtidig som det gir en direkte prissikringsløsning for forbrukerne. Det er viktig at myndighetene ikke etablerer CfD ordninger som går på bekostning av PPA markedet. Dette oppfatter vi at EU-kommisjonen også ønsker, og at man prøver å tilrettelegge for et mer aktivt PPA-marked. Vi er enig med kommisjonen at det er viktig at bruk av CfD eller insentiver til PPA kontrakter ikke går på bekostning av effektive kortsiktige markeder eller likviditet i forward markedet. Forward markedet er viktig referanse for mange PPAer. Det vil imidlertid ikke i seg selv være tilstrekkelig for å sikre industrien langsiktig og konkurransedyktig kraft. Bilateral PPA mellom utbygger og forbruker gir rom for tilpasninger i vilkårene og varighet som ikke kan ivaretas på samme måte i standardiserte markeder.

Kommisjonen har foreslått omfattende endringer i forward markedet. I dag er hovedregelen transmisjonsrettigheter mellom budområder, mens den nordiske modellen med systempris og epads er basert på en unntaksregel som gir regulatorene anledning til å bestemme at det ikke skal utstedes langsiktige transmisjonsrettigheter. Bl.a. som følge av dårlig likviditet og ulemper knyttet til design og utstedelse av transmisjonsrettigheter har Kommisjonen foreslått å etablere virtuelle regionale huber og transmisjonsrettigheter mellom budområder og de nye hub-prisene, inspirert av den nordiske modellen. Forslaget fra kommisjonen innebærer at formuleringene som ivaretar unntaket for nordiske modell er tatt ut. Det er i utgangspunktet bra at EU kommisjonen anerkjenner den Nordiske løsningen og vi ønsker at denne bevares og videreutvikles. Det er imidlertid dårlig likviditet også i det nordiske forward markedet, som man ikke har funnet noen enkle løsninger på. Vi tror det er behov for å forstå bedre årsaker, mulige tiltak og hvordan de evt vil virke før man bestemmer endringer. Det er også uklart om forslaget faktisk vil legge til rette for en videreutvikling av det nordiske finansielle markedet med bruk av EPADs. Vi har merket oss at det er en sterk motstand mot forslaget og flere påpeker uklarheter. Dersom forslaget fra kommisjonen ikke blir vedtatt (ny art 9 tas ut), er det viktig at de endelige rammebetingelsene fra EU legger til rette for en videreutvikling av det nordiske finansielle fremtidsmarkedet med bruk av EPADs. Vi viser til Fornybar Norges høringssvar hvor de påpeker at det er nødvendig å få inn en referanse til "equivalent measures" i primærlovgivningen.

EU-Kommisjonen har foreslått justeringer i elektrisitetsforordningen artikkel 18 om tariffer som ser ut til å fokusere på å gi TSOer og DSOer ytterligere insentiver til å støtte bruk av fleksibilitetstjenester og insentivere demand response. Dette er positivt for en effektiv bruk av nettet. En operasjonalisering kan gis gjennom en lavere tariff for kraftintensiv industri siden denne industrien representerer en betydelig effektreserve som i stor grad er tilgjengelig til enhver tid for kortsiktig utkobling ved behov, noe som kan gi TSO og DSOer mulighet til å øke utnyttelsen av nettet og hindre blackout for alminnelig forsyning. Kommisjonen åpner også opp for investeringer i nett før det er behov for dem. Vi mener en bør være varsom med å gi nettselskaper insentiver og forpliktelser om nettutbygging uten at nettprosjektene skal dekke et kjent behov og er kostnadseffektive. Vi er imidlertid positiv til at myndighetene legger til rette for å korte ned nettselskapenes tidsbruk for planlegging og myndighetenes konsesjonbehandling av nytt nett, noe som gjør at netteier raskere kan gjennomføre en nettinvestering når behovet er avklart. En balansert utvikling kan gi TSO og medlemsland bedre muligheter til å hindre at flaskehalser i nettet blir barriere for utvikling av produksjon og forbruk, men må uansett baseres på gode samfunnsøkonomiske vurderinger og beslutninger.

EU-kommisjonen har foreslått endringer i elektrisitetsforordningen art. 19 som åpner for at TSO skal kompensere produsenter av strøm fra havvind en andel av flaskehalsinntektene som kompensasjon for tapt produksjon som følge av begrensninger i nettet gjennom en såkalt "Transmission Access Guarantee" (TAG). Hydro mener det er viktig å legge til rette for utbygging av havvind og at det kan være nødvendig med tiltak og insentiver som sikrer tilstrekkelig lønnsomhet og risiko for utbygger. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om det er hensiktsmessig å etablere regler som gir ulike betingelser og risiko for havvind tilknyttet hybridløsninger og radielle løsninger samt kraftproduksjon på land. Det må dessuten ikke etableres ordninger hvor forbrukerne risikerer å komme dårligere ut totalt sett på sikt. Flaskehalsinntekter bør fremdeles først og fremst benyttes til å dekke investeringer og redusere tariff for forbrukerne. Vi registrerer at detaljer skal utformes i forbindelse med revideringen av CACM GL (Guideline on Capacity Allocation and Congestion Management,).

Vi oppfordrer norske myndigheter til å følge den videre beslutningsprosessen for markedsreformen i EU tett og jobbe aktivt for at norske interesser i størst mulig grad ivaretas.