Høyringssvar frå Statkraft

Statkrafts høringsinnspill til Europakommisjonens forslag til endringer i elmarkedsdesign

Statkraft viser til Olje- og energidepartementets høringsbrev av 17. mars hvor departementet ber om innspill til Europakommisjonens forslag til endringer i elektrisitetsmarkedsdesign. Vi takker for muligheten til å gi innspill.

Alle samfunnsfunksjoner benytter seg av strøm, og et godt og effektivt kraftsystem er grunnleggende viktig for Norge og Europa. Markedsregelverket er avgjørende både for kraftsystemet og Statkrafts virksomhet i Norge og i Europa.

Statkraft støtter den overordnede retningen på europakommisjonens forslag.

Det europeiske energisystemet står overfor mange utfordringer grunnet både Russlands invasjon av Ukraina og klimakrisen. Dette øker behovet for en rask og god økning i utbygging av fornybar energi i Europa, som også balanserer andre hensyn som forbrukernes kostnader og virkningene på natur. Markedsdesign spiller en avgjørende rolle i utviklingen og utnyttelsen av kraftsystemet, og dermed hvordan nevnte utfordringer håndteres.

Statkraft anser Europakommisjonens forslag som konstruktivt og formålstjenlig. Vi støtter at forslagene bygger videre på dagens kraftmarkedsorganisering og ikke endrer de grunnleggende funksjonene i markedet. Disse markedsfunksjonene sikrer god ressursbruk og effektiv energidisponering. Det i sin tur gir lave priser, holder kraftsystemets kostnader nede og god forsyningssikkerhet. Markedet har respondert formålstjenlig på den nåværende krisen der en brå og massiv knapphet på energiressurser (gass) resulterte i høye priser. Til tross for markant bortfall av energi har forsyningssikkerhet vært tilstrekkelig. De høye prisene har medført store økonomiske utfordringer for ordinære forbrukere og industri.

Statkraft støtter prioriteringen av å forbedre forbrukerbeskyttelse og forbedre tiltak for å håndtere risiko i fornybarinvesteringer. Gitt denne prioriteringen mener Statkraft at reformen vil kunne bidra til å oppfylle klimamål og en mer effektiv ressursbruk, samt økt forsyningssikkerhet og energiuavhengighet.

Nedenfor følger våre syv viktigste innspill til høringen.

Statkraft vil trekke frem følgende fire forslag som særdeles positivt:

1. Kraftmarkedets hovedfunksjoner og form videreføres. Statkraft er positive til EU-kommisjonens forslag til endringer i reguleringen av markedet. Vi støtter forslaget om å bevare og videreutvikle dagens markedsmodell. Det markedsbaserte kraftsystemet sørger for en fornuftig balanse mellom kraftforbruk og -produksjon, slik at systemets kostnader blir lavest mulig for samfunnet, og vil bidra til høy verdiskaping og at energiomstillingen ikke innebærer større kostnader enn nødvendig.

2. Rammeverket for kommersielle sikringsinstrumenter (PPA-er og finansielle kontrakter) styrkes. PPA-er er i kombinasjon med finansielle instrumenter det viktigste verktøyet for risikoreduksjon. For et effektivt og transparent kraftmarked er det viktig at PPA-markedet suppleres med kraftkontrakter (gjerne finansielle) som kan handles i et likvid fremtidsmarked på en organisert markedsplass. Disse to ulike typene av kraftkontrakter utfyller hverandre og gir bedre muligheter for produsenter og forbrukere til å tilpasse sin forventede produksjon/forbruk med en hensiktsmessig kontraktsportefølje. Dette samspillet vil også gi et godt markedsbasert investeringsklima.

3. Dersom subsidier skal gis til fornybar produksjonskapasitet bør det gjøres som prisstøtte til produsenter gjennom tosidige differansekontrakter. Kommisjonen vil standardisere støtteordningene til prisstøtte, noe som vil gi en mer likartet situasjon i hele Europa. Vi er videre positive til at fleksibel vannkraft ikke er omfattet av denne spesifikke form for støtte. CfD-er for fleksibel vannkraft vil ikke gi insentiver til å spare vann i magasinene til de antatt høye prisperiodene når nytten for samfunnet er størst.

Vi ser behov for en presiseringer av definisjonen av prisstøtte, samt en klarere begrensning av støtten til mer umodne teknologier. Videre bør overføring av eventuelle overskudd fra tosidige differansekontrakter til forbrukere være i tråd med energiomstillingsmålene i Europa og statsstøttereglene. Forslaget slik det fremstår nå risikerer å svekke prissignalet til forbrukeren i perioder der forbruksreduksjon er viktig.

4. Det innføres en hjemmel til å regulere prisene til forbrukere og små- og mellomstore bedrifter når det erklæres en priskrisesituasjon. Den nåværende midlertidige unntaksreguleringen med et pristak for elektrisitet har hatt en negativ effekt på investeringer i fornybar kraft i Europa. Statkraft er fornøyd med at pristaket ikke blir videreført. Kommisjonen foreslår nå å erstatte pristaket med en krisemekanisme som gjør at medlemslandene, gitt enkelte forutsetninger, kan gi støtte til forbrukere og små- og mellomstore bedrifter.

Det er rom for betydelig forbedring vedrørende følgende tre reformforslag:

5. Krav om å utarbeide regionale virtuelle handelshubber. Statkraft mener at en slik løsning bør innarbeides når gjeldende FCA-(Forward Capacity Allocation) retningslinjene revideres. Dagens ordning i Norden med systempris og bruk av differansekontraktordningen kalt EPADs, bør kunne videreføres. Det er videre uheldig at disse hubbene foreslås å være tilknyttet langsiktige transmisjonsrettigheter fordi det ikke vil bidra til mer likviditet i fremtidsmarkedet. Statkraft understreker at bruk av Epads er en vital del av fremtidsmarkedet i Norden og bør videreføres.

6. Krav om et spesifikt TSO-produkt for å håndtere «høylast-timer» (peak-shaving product). Forslaget vil ta vekk likviditet fra korttidsmarkedene som allerede leverer fleksibilitet. Statkraft anbefaler at reguleringen ikke skal spesifisere bestemte produkter i rammelovgivningen. Vi mener at systemoperatører (TSO og DSO’er) er bedre egnet til å identifisere produktene og tjenestene de trenger for å drive overførings- og distribusjonsnettet.

7. Å kompensere havvindaktører som avkortes i offshore budområder for tapt inntekt. Utfordringer knyttet til avkortning av overføringskapasitet for kraftproduksjon er ikke et unikt problem for havvind, men er en utfordring også for kraftprodusenter tilknyttet det innenlandske nettet. Det bør være de samme prinsipper og regler for kraftverk uavhengig av om de er tilknyttet et nett på land eller til havs. Dersom det skal innføres regler som muliggjør bruk av flaskehalsinntekter for å kompensere offshore kraftverk for manglende nett-tilgang, bør regelverket utvides til også å gjelde for kraftverk tilknyttet det innenlandske nettet.

Innlemmelse av lovverket innen rimelig tid i EØS-avtalen er viktig.

Etter at regelverket trer i kraft i EU, ber vi om at departementet sørger for en sømløs innlemmelse i EØS-avtalen og rask nasjonal gjennomføring. En sømløs innlemmelse av regelverket vil bidra til forutsigbarhet for aktører som deltar i markedet og slikt sett legge til rette for stabil kapasitetsøkning i Norge samt bidra til overgangen til et fornybart europeisk energimarked. Dagens situasjon der vi har ulike regelverk i Norge og EU er ikke optimalt for norske aktører. Denne situasjonen vil bli mer utfordrende for det norske kraftsystemet dersom denne reformen fører til større forskjell mellom det norske regelverket og det europeiske som også vil være gjeldende i den øvrige del av det nordiske kraftmarkedet.

Vedlagt er et utfyllende høringssvar på engelsk som begrunner våre betraktninger.

Vi bistår gjerne med mer informasjon dersom det skulle være ønskelig.

Med vennlig hilsen,

Julie Wedege

Senior Vice President
Corporate Politics and Ownership
Statkraft