Høyringssvar frå Den norske Dommerforening
Høyring om heimel i utlendingslova for fengsling i hurtigprosedyresaker
Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 3. juli 2015 med høringsnotat datert samme dag. Høringsfristen er 3.oktober. Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess (Strafferettsutvalget) gir høringsuttalelse på vegne av foreningen om de strafferettslige og -prosessuelle spørsmål utredningen reiser. Utvalget består av lagmann Hans Petter Jahre, Borgarting lagmannsrett (leder), førstelagmann Dag Bugge Nordén, Agder lagmannsrett, lagmann Torolv Groseth, Eidsivating lagmannsrett, lagdommer Jarle Smørdal Golten, Gulating lagmannsrett, sorenskriver Stein Husby, Kongsberg tingrett og tingrettsdommer Cathrine Fossen, Gjøvik tingrett.
Etter det fagutvalget kan se, er det først og fremst spørsmålet om fengsling og fremstillingsfrist som berører domstolene. Vi begrenser derfor vår uttalelse til dette temaet.
Ved endringslov 12. desember 2014 nr 70 ble fremstillingsfristen i utlendingsloven § 106 tredje ledd annet punktum utvidet fra "såvidt mulig dagen etter pågripelsen" til "snarest mulig, og senest den tredje dagen etter pågripelsen". Det går frem av forarbeidene til endringsloven (Prop 112 L 2013-2014) at dette er samme fremstillingsfrist som etter straffeprosessloven § 183 første ledd første punktum og det ser ut til at det var tilsiktet at fremstillingsfristen skulle være den samme etter de to lovene.
Fremstillingsfristen på tre dager etter straffeprosessloven § 183 første ledd gir imidlertid ikke lenger dekkende uttrykk for gjeldende norsk rett. FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) gjelder som norsk lov, med forrang fremfor bestemmelsen i straffeprosessloven, jf menneskerettsloven §§ 2 og 3. I General Comment (No 35) som FNs menneskerettskomite vedtok 28. oktober 2014, slås det fast SP artikkel 9 er slik å forstå at siktede må fremstilles for retten innen 48 timer. Unntak fra dette "must remain absolutely exceptional and be justified under the circumstances". Det skal altså svært mye til for at ikke fremstilling senere enn 48 timer vil være et brudd på SP artikkel 9. Den helt klare hovedregelen er dermed at siktede må fremstilles innen 48 timer. Dersom siktede ikke fremstilles innen 48 timer, og det ikke foreligger tilstrekkelig ekstraordinære forhold som kan forsvares etter SP artikkel 9, vil det være tale om ulovlig frihetsberøvelse. Politi og påtalemyndighet plikter da å løslate den siktede. Se nærmere Thomas Horn, Fremstillingsfristen er 48 timer - ikke tre dager, Tidsskrift for strafferett 2015 s. 1-5.
Denne innstrammingen har ikke betydning for utlendingsfengslingene ettersom bestemmelsen om fremstillingsfrist i SP artikkel 9 uttrykkelig er avgrenset til å gjelde frihetsberøvelse som ledd i etterforsking for en straffbar handling. Det samme gjelder for fremstillingsfristen i EMK artikkel 5 nr 3.
Det er således fullt mulig å anvende fremstillingsfristen i utlendingsloven § 106 etter sin ordlyd, selv om den tilsvarende bestemmelse i straffeprosessloven nå må tolkes innskrenkende. Slik ordlyden i § 106 nå er, vil dette bli løsningen. Hvis meningen derimot er å ha samme fremstillingsfrist i utlendingssaker som i straffeprosessen, bør formuleringen "snarest mulig, og senest den tredje dagen etter pågripelsen" i utlendingsloven § 106 tredje ledd endres til "snarest mulig, og senest 48 timer etter pågripelsen".
Selv om spørsmålet om fremstillingsfrist er et generelt spørsmål for alle utlendingssaker med pågripelse og ikke er noe som oppstår særskilt for saker som behandles etter hurtigprosedyren, burde problemstillingen vært reist i høringsnotatet, og i alle fall bør den omtales i proposisjonen.
Med vennlig hilsen
Den norske Dommerforening
Fagutvalget for strafferett og straffeprosess
Hans-Petter Jahre
lagmann/utvalgsleder