Høyringssvar frå Midtre Namdal samkommune

Oppheving av kommuneloven kap. 5B samkommune - Høringssvar fra Midtre Namdal samkommunestyre

Dato: 11.02.2015

Svartype: Med merknad

 Midtre Namdal samkommunestyre vil i utgangspunktet beklage at regjerningen fremmer forslag om oppheving av bestemmelsen om samkommune i kommunelovens kap. 5 B. Kommunene i Midtre Namdal har hatt gode erfaringer med samkommunemodellen siden 2009 og ønsker primært å opprettholde muligheten til samkommuneorganisering i kommuneloven. Midtre Namdal samkommunestyre opplever samkommunemodellen som mer demokratisk enn andre former for interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen gir et samlet styringsgrep med politisk kontroll og normale beslutningsprinsipper for interkommunale samarbeidsordninger. Bl.a. gir det mulighet til å prioritere på tvers av område og sektor. Vi har erfart at samkommunemodellen gir sterkere eierfølelse til tjenestene for alle deltakende kommuner enn det som vertskommunemodellen gir bl.a. fordi denne har et element av kjøp og salg (kunderelasjon). Samkommune er et forpliktende og langsiktig samarbeid som gir mulighet til utvikling av en regionalpolitikk i samkommunestyret som representativt politiske organ. Midtre Namdal samkommune organiserer om lag 8 % av kommunenes virksomhet pr i dag. Midtre Namdal samkommunestyre mener i motsetning til regjeringen at samkommunemodellen fører til en mindre kompleks forvaltning, større transparens for alle deltakende samarbeidskommuner og forbedret politisk kontroll sammenlignet med andre interkommunale samarbeidsformer som vertskommune og IKS. Samkommune vil kunne redusere behovet for IKS’er. IKS’ene er etter vår mening en langt større demokratisk utfordring i dag enn det samkommune er. Vi mener at samkommunemodellen kan løse mange av de utfordringer regjerningen påpeker som begrunnelse for kommunereformen. Dette gjelder både behovet for større robuste miljøer på enkelte fagområder, samarbeid om spisskompetanse, kostnadseffektivitet og for å beholde et godt fungerende nærdemokrati med kort vei til beslutningstaker i de mindre kommunene for de nærtjenester som befolkningen er opptatt av (skole, barnehage, helsetjenester og kultur). Det argumenteres med at samkommunen er et 4. forvaltingsnivå, parallelt med at det foreslås grendedemokratiske løsninger for å ivareta nærdemokratiet i nye store kommuner som også kan oppfattes som et 4. nivå.

 «Norge er Norge» har blitt et standardsvar på spørsmålet om hvordan det i distrikts-Norge med lange avstander og lav befolkningstetthet skal kunne lages nye kommuner av hverdagsregioner med 15 000 til 20 000 innbyggere. Det betyr at det i Norge, også etter en omfattende kommunereform, sannsynligvis vil finnes mange kommuner med befolkningstall under 15 000. Regjeringen har i mange sammenhenger fremholdt at det etter en kommunereform med en sterk reduksjon av antallet kommuner, fortsatt vil det være behov for interkommunale samarbeidsordninger også for tjenesteproduksjon. En samkommunemodell ville for noen distrikter kunne være en god løsning og gi økt fleksibilitet og valgfrihet for det interkommunale samarbeidet. Et slikt samarbeid i Indre og Midtre Namdal, som i dag utgjør 11 kommuner med store geografiske avstander, ville kunne være et slikt eksempel. En samkommune vil kunne gjort hele regionen i stand til å bygge opp robuste tjenester og ta på seg eventuelle nye oppgaver.

Dersom forslaget fra regjeringen om å ta bort hjemmelen i kommuneloven om samkommune blir vedtatt, er det viktig at overgangsperioden for eksiterende samkommuner blir satt til 01.01.2020 som er satt som seneste gjennomføringsdato for kommunereformen. Vi ber om at det i tillegg gis en mulighet til å forlenge overgangsperioden at dersom gjennomføringen av kommunereformen skulle dra ut i tid. Som statsråd Sanner selv har gitt uttrykk for er kommunereformen en dynamisk prosess der det både har skjedd og kan skje justeringer under veis. Vi er opptatt av at MNS skal kunne bestå inntil den nye permanente organiseringen som skal erstatte samkommunen er på plass enten det da er snakk om ny kommunestruktur eller ny organisering av det interkommunale samarbeidet.

 Hvor kompleks og kostbar en avvikling av samkommunen vil bli, er avhengig av hva som skal komme til erstatning. Overgangen vil kunne gjøres relativt ukomplisert og med relativt små kostnader dersom kommunereformen fører til en ny sammenslått kommune er alle 4 kommuner deltar, eller tjenesteproduksjonen i samkommunen overføres til vertskommuneavtaler. Løsninger der samarbeidet løses opp vil være langt mer komplisert og en må da kunne påregne betydelige kostander. Eksempel på slike kostnader kan være juridisk bistand i forbindelse med ansattes rettigheter, kostnader knyttet til oppløsning av arkiv (fysisk og digitalt), felles maskin- og serverpark, felles programvare, nedleggelse av eksisterende og opprettelse av nye tjenestesteder, kostnader i forbindelse husleiekontrakter, leasingavtaler og serviceavtaler osv. Midtre Namdal samkommunestyre mener at det er rimelig at staten bidrar til å dekke disse avviklingskostnadene.

 

Vedlegg

Til toppen