Historisk arkiv

IKT-satsing i lærerutdanningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

En rapport fra første prosjektår om lærerutdanningsinstitusjonenes satsing på IKT er nå klar. (10.09.01).

Rapport fra første prosjektår om institusjonenes IKT-satsing i lærerutdanningen

Rapporten er skrevet på grunnlag av innleverte statusrapporter fra de 29 institusjonene som er tildelt midler under IKT-satsingen i lærerutdanningen. Samlet er det avsatt 30 millioner kr årlig i 2000-2003, som blir fordelt til institusjonene etter ulike kriterier. Rapporten skal belyse hva som har skjedd, bl. a. når det gjelder utviklingsarbeid mot særlige fag eller studieaktiviteter, relevant forskning og utviklingsarbeid ved institusjonen, skolerettet virksomhet, og samarbeid med andre institusjoner og samarbeid med andre institusjoner.

Rapport fra første prosjektår om institusjonenes satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i lærerutdanningen

1 Bakgrunn og hovedkonklusjoner

1.1 Bakgrunn for IKT-satsingen i lærerutdanningen

Satsingen skal i følge tildelingsbrevet fra april 2000 bidra til å utvikle lærernes evner til å bruke mulighetene IKT gir til bedre læringsutbytte, til bedre forståelse av IKT som faglig, didaktisk og pedagogisk hjelpemiddel og til å legge til rette for varierte arbeids- og undervisningsformer.

Tildelingene til institusjonene skal dermed bidra til å øke den nasjonale spisskompetansen når det gjelder pedagogisk, didaktisk og faglig bruk av IKT, til å integrere IKT i undervisningen ved lærerutdanningsinstitusjonene og styrke IKT-kompetansen i fagpersonalet, både når det gjelder faglig innhold og læringsformer ved institusjonen. Innenfor knutepunktsfunksjonen ble det fordelt øremerkede midler til utvikling av IKT-kompetanse på et ledende nasjonalt nivå innenfor institusjonenes respektive fagområder. Endelig skal institusjonene utvikle etter- og videreutdanningstilbud i IKT som bidrar til kompetanseutvikling i skolen.

Rapporten er skrevet på grunnlag av innleverte statusrapporter fra de 29 institusjonene som er tildelt midler under IKT-satsingen i lærerutdanningen. Samlet er det avsatt 30 millioner kr årlig i 2000-2003, som blir fordelt til institusjonene etter ulike kriterier – basert på studentmåltall, til knutepunkt i lærerutdanningen, og til utviklingsprosjekter etter søknad. Rapporten skal belyse hva som har skjedd av aktiviteter i de områdene institusjonene ble bedt spesielt om å rapportere i forhold til:

  1. Utviklingsarbeid mot særlige fag eller studieaktiviteter (inkludert praksisfelt),
  2. relevant forskning og utviklingsarbeid ved institusjonen,
  3. skolerettet virksomhet, og samarbeid med andre institusjoner.
  4. samarbeid med andre institusjoner

1.2 Om rapporten

Rapporten er produsert som et eksternt oppdrag i en periode på omtrent fire uker. Materialet som er brukt er i hovedsak de rapportene som institusjonene har levert til Utdannings- og forskningsdepartementet. For Norges Musikkhøgskole er bakgrunnsmaterialet institusjonens plan for IKT-satsingen i 2000-2003 (NMH kom først inn i satsingen i november 2000). Utfyllende materiale, som institusjonenes planer og notater fra UFDs møter med institusjonene, er brukt i noen grad for å supplere rapporten med resultater som ikke belyses i det primære materialet.

De innleverte rapportene varierer betydelig i kvalitet og omfang. Noen rapporter er ufullstendige ved at de mangler opplysninger om enkelte fagavdelinger som er involvert i lærerstudiet. Statusoppgjør på aktivitetene er i noen tilfeller mangelfull: Aktiviteter som ble beskrevet i planene som ble utarbeidet i 2000 omtales i rapportene uten at det blir gjort rede for hva som faktisk har skjedd innenfor disse områdene i løpet av det første satsingsåret. Videre mangler noen rapporter synliggjøring av hele bredden av aktiviteter, ved at de for eksempel har utelatt å rapportere om faktisk eksisterende tilbud innen etter- og videreutdanning. Mye tyder også på at institusjonene først og fremst har fokusert på breddeaktiviteter, mens mer spissede prosjekter som PLUTO er underrapportert (PLUTO-prosjektene rapporterer i tillegg spesielt til ITU/programstyret, disse prosjektrapportene er ikke tatt med i bakgrunnsmaterialet for denne oppsummeringen).

På områdene "implementering av IKT i undervisningen" og "kompetanseheving" er tiltakene omfangsrike og utfyllende rapportert. Her presenteres funnene som et gjennomsnittlig aktivitetsnivå. På områdene "skolerettet aktivitet" og "samarbeid med andre institusjoner" er aktivitetene mer variert og framtrer som mindre prioritert i rapportene. Her er presenteres en oversikt over de enkelte institusjonenes aktiviteter.

1.3 Hovedkonklusjoner fra aktiviteter innen satsingsområdene

1.3.1 IKT i undervisningen på institusjonen

  • UFDs IKT-satsing har bidratt til å iverksette en omfattende revisjon av faginnholdet og studieoppbyggingen innen lærerutdanningen. Dette arbeidet har ført til nye studietilbud og til omlegging av eksisterende fag. Omleggingen omfatter endring av innhold og arbeidsmåter, økt integrasjon av IKT i fagene og opprettelse av desentraliserte tilbud.
  • Tiltakene i forhold til kompetanseutvikling av personalet er omfattende og foregår først og fremst som interne kurs i IKT, men også i form av seminarer, samarbeid med andre institusjoner og i mindre grad deltakelse på konferanser. Opplæring i nettbaserte læringsverktøy er et av hovedtiltakene innenfor kompetanseheving, og fokus er i ferd med å flyttes fra opplæring i verktøyet et ønske om å adressere pedagogisk-didaktiske utfordringer ved bruk av ny teknologi.
  • Omstillingsprosessene beveger seg inn i en ny fase for flere miljøer. Mens første prosjektår har hatt fokus på valg av teknologi, pilotforsøk med et mindre antall studenter og opplæring av ansatte, har noen miljøer begynt oppskalering av tilbud til større grupper studenter. Oppskaleringen gjelder først og fremst spissmiljøene i PLUTO som har kommet tidlig i gang med forsøk.
  • Aktivitetsnivå og fokus på knutepunktansvar varierer ut fra rapportene sterkt fra institusjon til institusjon. Mens noen redegjør grundig for knutepunktaktiviteter, er aktivitetene ikke med i rapportene hos andre.

1.3.2 Forskning, utvikling og kompetanseutvikling av fagpersonalet

  • Med unntak fra noen spissmiljøer er forskningsaktivitet ikke godt synliggjort i rapportene. Det foregår imidlertid omfattende utviklingsprosjekter ved noen institusjoner. Miljøer som har mottatt midler gjennom spiss-satsinger, spesielt PLUTO har kommet langt i institusjonelt forankrede omstillingsprosesser.
  • Når det gjelder IKT har innledningsfasen i hovedsak dreid seg om kartlegging og planlegging, kjøp av teknologi og kompetanseheving. Webutvikling og bruk av e-post synes godt integrert i institusjonenes arbeid med IKT. De fleste har også kartlagt og valgt et nettbasert læringsverktøy og fokuserer framover på didaktisk bruk av slike læringsverktøy.

1.3.3 Skolerettet virksomhet

  • Aktiviteter rettet mot grunnskolen, herunder etter- og videreutdanningstilbud virker mindre prioritert i rapportene enn aktivitetene beskrevet ovenfor. Deltakere i PLUTO skiller seg imidlertid ut gjennom at de har prøveprosjekter og langsiktige strategier rundt samarbeid med skolene når det gjelder samarbeid om studentenes praksisperioder. I tillegg til dette framhever 7 institusjoner at de er i gang med planlegging, mens 9 rapporter ikke nevner skolerettet virksomhet. Av aktiviteter rettet mot skolen står kursing av grunnskolelærere og samarbeid med praksisskoler i fokus. Oppsummert kan vi si at skolerettet virksomhet er et område som vil kreve mer innsats fra et flertall av institusjonene i tiden framover.

1.3.4 Samarbeid med andre institusjoner

  • Flere institusjoner har rapportert om samarbeid. Aktivitetene omfatter samarbeid i PILOT, nettverk via PLUTO og gjennom andre prosjekter som "Desentralisert allmennlærer-utdanning" (DALU), "Lederutvikling i skolen" (LUIS) og "Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg" (LINK). Det rapporteres også om samarbeid via knutepunktfunksjonen. En del samarbeid som vi fra andre kilder vet faktisk forekommer, er mangelfullt rapportert.

2 Utdypende om aktiviteter

2.1 IKT i undervisningen

Når det gjelder pkt. 1.3.1 i oppsummeringen: IKT i undervisningen på institusjonen nevnes det flere aktiviteter i rapportene. Den viktigste aktiviteten er kompetanseutvikling av fagpersonalet. Andre er arbeid med fag og fagplan, implementering av IKT i undervisningen, web som et eget satsingsområde, og i noe mindre grad innkjøp av utstyr og investering i arbeidskraft.

2.1.1 Tiltak for å heve kompetansen blant de ansatte

I UFDs tilsagnbrev ble institusjonene bedt om å kartlegge fagpersonalets behov for opplæring i IKT-verktøy og pedagogisk bruk av IKT, noe alle faktisk har gjort. Rapportene viser jevnt over stor opplæringsaktivitet, spesielt på bruk av verktøy. Opplæring blir i stor grad gitt av interne krefter, supplert med kommersielle kurs. I tillegg er lokal brukerstøtte oppgradert hos noen institusjoner, fra generell IT-støtte til støtte på området nettbasert undervisning.

Tiltakene i forhold til kompetanseheving er omfattende, og foregår både i form av seminarer i samarbeid med andre institusjoner, intern kursing og i mindre grad deltakelse på konferanser. Den gjennomgående begrunnelsen for å prioritere kompetanseheving framfor andre satsingsområder som forskning og utvikling, er at kompetanse er en hovedforutsetning for å drive utviklingsarbeid i feltet IKT og læring.

Kartlegging av de ansattes IKT-kompetanse ble for det meste gjennomført våren 2000, og de fleste opplæringstiltakene startet høsten 2000. Den interne IKT-kursingen omfattet både opplæring i grunnleggende programvare som Microsoft Office, produksjon av digitalt materiale som digitale bilder, video og hjemmesider og opplæring i verktøy for nettbasert læring. Av i alt 29 rapporter inkluderer 22 opplæring i nettbaserte læringsverktøy som et av hovedtiltakene innenfor kompetanseheving.

Når det gjelder prioriteringene og strategier i kursoppleggene ved de enkelte utdanningsinstitusjonene, har de fleste institusjonene satset på helhetlig forståelse og kunnskap om bruk av IKT knyttet direkte til undervisningen. Ved de institusjonene som har satset på en praksisnær tilnærming til kursing, får pedagogiske og didaktiske utfordringer i opplæringsprosessen økende betydning.

Som et eksempel på en slik praksisnær strategi kan det nevnes at Høgskolen Stord/Haugesund har brukt store lønnsmidler til styrking av de ansattes kompetanse. Lønnsmidlene har blant annet gått til studenter som også tidligere har vært involvert i tiltak rundt kompetanseheving. Hver av de ansatte fikk én studentassistent som veileder til øking av kompetanse på web og multimedia. Det ble avtalt individuell progresjon for hver ansatt og opplæringen ble knyttet til daglige gjøremål. Høgskolen vurderer denne framgangsmåten som vellykket.

Det er en tendens til å gå bort fra å tilby rene basiskurs eller kurs i standard programvare til å legge opp å adressere didaktiske spørsmål i tillegg til det rent tekniske i kursene. Konferanser og studieturer inngår ikke som synlig viktige tiltak i kompetansehevingen. Det virker snarere som om nettverkene med andre institusjoner på dette området blir ivaretatt av allerede eksisterende tverr-institusjonelle programmer, som for eksempel ved seminarer innenfor PILOT og PLUTO programmet.

2.1.2 Arbeid med fag og fagplan

UFDs IKT-satsing har bidratt til å iverksette en omfattende revisjon av faginnholdet og studieoppbyggingen. Institusjonene har satt ned utvalg til å revidere fagplaner. I revisjonen blir studentaktive læringsformer som problembasert læring og tverrfaglige arbeidsformer tillagt stor vekt.

Revisjon av eksisterende fag og arbeidet med fagplanene har ført til nye studietilbud og til omlegging av eksisterende fag, både når det gjelder innhold, integrasjon av IKT i faget og oppstart av desentralisert allmennlærerutdanning. Omlegging av studier er også initiert gjennom utvidet forsøksvirksomhet, som for eksempel ved høgskolen i Vestfold, hvor tilbudet "IKT og nye læreprosesser" vil bli bygget ut til å omfatte alle førsteårsstudenter både på førskole- og allmennlærerstudiet fra høsten 2001.

Arbeidet med fag og fagplan er i hovedsak rettet mot fagene matematikk, norsk og kunst og håndverk. I mindre grad jobbes det med samfunnsfag og KRL. Språkfagene er i liten grad representert, med unntak av noen rapporter om implementering av IKT i faget engelsk.

Den faglig relaterte oppbyggingen av IKT-integrasjonen fører i noen tilfeller til nye studietilbud, som for eksempel påbyggingsstudier i IKT og læring. Ved andre institusjoner har tilførsel av kompetanse i form av nye ansatte gitt utslag i flere studietilbud, som for eksempel "IKT og billedbehandling" ved høgskolen i Telemark. Samarbeid om fag på tvers av fagavdelinger foregår i mindre skala. Et eksempel på tverrfaglig samarbeid om studieplan er det nye studiet "Design, medier, IKT" som tilbys fra høsten 2001 på høgskolen i Oslo.

Generelt framheves det i rapportene at tildelingen av midler har framskyndet arbeidet med faglig innhold og revidering av eksisterende fagtilbud.

2.1.3 Bruk av IKT i undervisningen og i praksisfeltet

Bruk av e-post og web til kommunikasjon og informasjon synes å være godt implementert ved de fleste institusjonene. Flertallet retter nå oppmerksomheten mot bruk av nettbaserte læringssystemer i undervisningen.

Majoriteten av rapportene viser til at det vil foregå gradvis oppskalering i bruk av nettbaserte læringsverktøy i undervisningen høsten 2001. De som har valgt felles plattform for nettbasert undervisning ser ut til å planlegge mest utstrakt bruk av IKT i undervisningen (se tabell side 8). Ved de fleste miljøene har aktivitetene i det foregående året vært konsentrert rundt vurdering, utvelgelse og tilrettelegging av nettbaserte læringsverktøy til undervisningen og opplæring av studenter i både standard programvare og pedagogiske støttesystemer. Ved de fleste institusjoner har denne opplæringsprosessen vært tett knyttet til studentenes daglige læringssituasjon.

Summert kan vi si at de fleste lærerutdanningsinstitusjoner har kartlagt og valgt ut et nettbasert læringsverktøy. Utfordringen framover ser ut til å være pedagogisk bruk av slike verktøy. Prioriterte aktiviteter i dette første rapporteringsåret har vært opplæring i både verktøy og studentaktive læringsformer.

2.1.4 Bruk av midler til innkjøp og til kompetanseutvikling

Bruk av tildelte midler er best dokumentert når det gjelder innkjøp av utstyr til produksjon av digitale læremidler og lisenser til bruk av e-læringsplattformer. Institusjonene har også brukt en god del midler til å ansette fagfolk med kompetanse innen IKT og læring. Midlene har også gått til frikjøp av undervisningstid til fast ansatte for å styrke utviklingsarbeid i fagene og arbeidet med revisjon av fagplanene.

2.1.5 Web som et prioritert satsingsområde

Som nevnt over har web blitt til det dominerende medium for å spre informasjon om aktiviteter og profil ved lærerutdanningsinstitusjonene. Weben blir brukt både til å informere om fag og undervisning, og i et tilfelle også for å fremme internasjonalisering. Det er også i noen grad lagt arbeid i å kartlegge og analysere informasjonslandskapet ved institusjonene og å utvikle standarder for presentasjon av informasjon på web.

Mange institusjoner rapporterer om at produksjon av hjemmesider, både personlige og institusjonelle, er i full gang. Først og fremst ansatte men også studenter blir nå i større grad pålagt å opprette personlige hjemmesider. For eksempel er studentene ved Norges Musikkhøgskole forpliktet til å legge ut informasjon om seg selv på institusjonenes web, mens Høgskolen i Vestfold også stiller krav om at deler av studentenes produksjon i portefølje skal ligge tilgjengelig på web.

2.1.6 Knutepunktsarbeid

Kompetanseheving er også prioritert i knutepunktsarbeidet. Fra fem institusjoner fortelles det om tiltak til økt IKT kompetanse blant de ansatte oppnådd gjennom kurs, seminarer og studieturer innenfor knutepunktfaget. Noen av de øremerkede midlene tildelt knutepunktfunksjonene har også gått til lønnsmidler og rekruttering av personale med spesiell kompetanse, bl.a. er det lagt ned noe arbeid i produksjon av digitalt materiale og utvikling av websider i tilknytning til knutepunktfunksjonen.

Det generelle inntrykket fra området knutepunktarbeid er at aktivitetsnivået og fokus på dette området varierer sterkt fra institusjon til institusjon. Mens noen institusjoner har rapportert knutepunktaktivitetene grundig, rapporterer andre utilstrekkelig om bruk av spesielt tildelte midler til knutepunktarbeid. I følge rapportene skyldes manglende innsats på området til dels personalmangel, mens de fleste kommentarene går på at det er nødvendig å heve miljøets IKT-kompetanse før dette aspektet av knutepunktansvaret kan ivaretas på en god måte.

Høgskolen i Buskerud (økonomisk-administrative fag), Høgskolen i Nord-Trøndelag (kroppsøving), Høgskolen i Bergen (drama og musikkpedagogikk) og Høgskolen i Stavanger (spesialpedagogikk) har ikke rapportert om særlige aktiviteter på sine respektive felt. De øvrige knutepunktene rapporterer i hovedtrekk som følger:

  • Høgskolen i Agder arrangerte et faglig seminar for matematikklærere i lærerutdanningen i februar 2001, har startet evaluering av sin bruk av datalab i matematikkundervisningen og planlegger økt bruk av WWW til kursinformasjon m.v. Innenfor norsk er det bl.a. igangsatt skolerettede FoU-prosjekter
  • Høgskolen i Akershus har påbegynt utvikling av en portal innenfor yrkespedagogikk og kosthold/ernæring, og avholdt i den forbindelse bl.a. en konferanse i november 2000.
  • Høgskolen i Hedmark (norsk) har arbeidet med planlegging og samordning i forhold til HiST og HiA, men konkrete prosjekter er først planlagt fra høsten 2001.
  • Høgskolen i Oslo rapporterer omfattende opplæring i tegneprogram, multimeda, webdesign m.m. (forming), samt studietur til Stockholm og etablering av nettsted (flerkulturelt arbeid)
  • Samisk høgskole har deltatt i utvikling og testing av IKT-løsninger for samisk språk, og planlegger et videreutdanningstilbud i utvikling av samiske læremidler
  • Høgskolen Stord-Haugesund (utvikling av IKT-baserte læringsmiljø) har arbeidet med integrering av IKT i bl.a. musikk, norsk, pedagogikk og samfunnsfag og bl.a. utviklet databaser til bruk i undervisningen
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag produserer veiledning i tegnespråk og IKT-baserte læremidler for hørselshemmede, i norsk er flere skolerettede FoU-prosjekter i gang eller planlagt
  • Høgskolen i Telemark driver FoU-prosjekt om IKT i naturfagsundervisningen i skolen og utvikler en portal for naturfag, i forming er det utviklet et nytt 20 vt fordypningsemne i IKT og bildebehandling
  • Høgskolen i Vestfold utvikler hjemmesider i knutepunktet ’Pedagogiske tekster’ i samarbeid bl.a. med ILS ved UiO.

2.2 Forskning og utvikling (FoU)

Prosjekter som institusjonene er involvert i, er i første omgang "Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi" (PILOT) og "LærerUtdanning med Teknologisk-pedagogisk Omstilling" (PLUTO). Her foregår det FoU arbeid ved flere institusjoner, både i forhold til kompetanseøking, arbeid mot grunnskoler og fagrettet arbeid.

PLUTO består i dag av 10 prosjekter fordelt på 8 institusjoner 1Institusjonene som er med er: Høgskolen i Vestfold, Østfold, Stord/Haugesund, Volda og Bergen; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU.. ITU er formelt ansvarlig for PLUTO og har oppnevnt et programstyre som har ansvar for faglig oppfølging og kontakt med miljøene. I prosjektet er fokus rettet mot organisasjonsmessige og pedagogiske innovasjoner på institusjonsnivå, basert på helhetlig integrering av IKT. Et hovedanliggende for PLUTO er å produsere forskningsbaserte rapporter på utviklingstiltakene. Blant annet har representanter for institusjonene presentert papers på konferanser samt publisert rapporter. Videre er erfaringsspredning omkring porteføljeevaluering, nettdidaktikk og utfordringer i forbindelse med oppskalering av innovasjonsprosjekter sentrale temaer i PLUTO.

PILOT er et nasjonalt prosjekt initiert av UFD, knyttet til pedagogisk bruk av IKT i grunnskole og videregående opplæring. Hovedproblemstillingene i PILOT er å utvikle og vinne erfaring med læringsformer og organisasjonsformer hvor bruk av IKT er integrert, og med fokus på elev- og lærerrollen. 4 høgskoler og Universitetet i Tromsø er engasjert til å drive følgeforskning knyttet til prosjektene.

Fagene hvor flest institusjoner rapporterer om FoU-arbeid er Kunst og Håndverk, KRL, matematikk, pedagogikk og musikk. Noen få aktiviteter i FoU-virksomheten er rettet mot barnehager, men hovedmålgruppen er grunnskolene.

Når det gjelder strategiutvikling, planlegging og implementering av IKT-satsingen rapporterer de fleste institusjonene at det er opprettet egne utvalg, som arbeids-, styrings- og prosjektgrupper. Disse har fått mandat til å jobbe med en helhetlig tilnærming til IKT-satsingen. Det er et positivt aspekt at nærmest alle institusjoner har rapportert om en slik helhetlig strategi- og planleggingsprosess.

Når det gjelder FoU-arbeid rundt nye studietilbud, er dette hovedsakelig knyttet til utvikling av fjernundervisning og deltidsstudier, mens en mindre andel er rettet mot campusstudenter.

Tiltakene for å fremme en helhetlig satsing er mangfoldige og må sees i sammenheng med institusjonenes behov og profil for øvrig. Disse spenner fra innkjøp av bærbare PC til ansatte for utvikling av vevsider, til å bruke utelukkende e-post til fellesinformasjon eller jobbe med en "Institusjons-CV" som Høgskolen i Sør Trøndelag rapporterer om.

2.2.1 Utviklingen i institusjonenes valg av e-læringsplattform

For mange av institusjonene er valget av felles e-læringsplattform sentralt for å utvikle en praksis rundt og forståelse av IKTs plass ved institusjonene, og de fleste institusjonene har gått gjennom en kartleggings- og vurderingsprosess. Noen institusjoner har ikke valgt noe felles verktøy ennå.

Oversikten nedenfor viser at e-læringsverktøyet Classfronter er valgt av flere institusjoner, men at det fortsatt finnes en betydelig variasjon. Tabellen viser status vinteren 2000/2001, og det tas forbehold om endringer siden dette.

Valgt Classfronter

Høgskolene i Hedmark, Nord-Trøndelag, Tromsø, Telemark, Vestfold, Bodø, Finnmark, Agder, Samisk høgskole, Norges Idrettshøgskole, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Valgt annen løsning

Høgskolen i Buskerud (Blackboard), Oslo (LUVIT), Stavanger (ulik Lotus-vare), Volda (Digitun/I-maker), Sogn og Fjordane (KARK) NTNU (Boxer Coursekeeper).

For institusjonene som ikke har valgt plattform er variasjonen relativt stor. Noen bruker aktivt nettbaserte løsninger de selv har satt sammen i studiet, mens andre bruker nettet i liten grad til læringsformål.

2.3 Skolerettet virksomhet

Aktiviteter rettet mot skolene, herunder EVU-tilbud og fjernundervisningstilbud, virker mindre prioritert i rapportene enn aktivitetene beskrevet ovenfor. Oversikten nedenfor over de enkelte institusjonene viser at av 29 innleverte rapporter inkluderer 11 konkrete resultater i arbeid med skolene i dette rapporteringsåret, mens 7 av institusjonene viser til planer om skolerettet virksomhet.

Av institusjonene som rapporterer utstrakt aktivitet på området er høgskolene i Vestfold, Oslo, Bergen, Volda og Universitetet i Oslo (ILS). Høgskolen i Vestfold skiller seg videre ut gjennom langsiktig planlegging og klar strategi når det gjelder skolerettet virksomhet.

Av de rapporterte aktivitetene er særlig videreutdanningskurs i IKT dominerende.

Oppsummert kan en si at skolerettet virksomhet er et område under utvikling, og som vil kreve mer innsats fra flere institusjoner.

2.3.1 Oversikt over skolerettet virksomhet, inkludert EVU-tilbud til lærere i skolen

Høgskolen i Agder

  • Gjennomført forsøk i skoleklasser i forbindelse med en hovedfagsoppgave i matematikk
  • Informasjon om fagtilbud i matematikk med tilbud om oppfølging ligger på web (utvikling av nettbasert videreutdanning utsatt pga. manglende midler til prosjektet og personalmangel)
  • Utlysning av FoU prosjektmidler til ansatte, innkomne søknader rettet hovedsakelig mot utvikling av nye studier og samarbeid med praksisfelt. Flere skolerettede prosjekter igangsatt, bl.a. "Bruk av IKT i arbeidet med barne- og ungdomslitteratur i grunnskolen " som bygger opp et nettverk av skolebibliotekarer og lærere på ulike klassetrinn i grunnskolen. Oversikt med statusrapporter på www.hia.no/lu/ikt

Høgskolen i Akershus

  • Utviklingsarbeid knyttet til bruk av IKT i undervisning og læring i skole, arbeidsliv, bedrift (tildelt 5 reisestipend)
  • initiert samarbeid mellom avdeling for yrkesfagutdanning og Sogn vgs "Hvordan kan IKT bidra til nyskaping og bedring av yrkespraksis?". Fått støtte fra SOFF og Læringssenteret.
  • Prosjekt med Lesterud skole planlagt, men utsatt pga. av manglende nettoppkobling i skolen

Høgskolen i Bodø

  • Desentralisert almennlærerutdanning (DALU) og deltakelse i ledelsesutvikling i skolen (LUIS) fører til nær kontakt med skolene studentene er knyttet til.
  • Oppdrag fra Nordland kommune "Pedagogisk bruk av IKT" vil føre til kontakt med videregående skoler.
  • Prosjekt "IKT som bindeledd mellom teori og praksisfelt" planlagt, men utsatt

Høgskolen i Bergen

  • Sentral aktivitet i DIKT prosjektet, med vekt på skolerettet FoU arbeid og integrasjon av IKT gjennom studieløpet: 1. år matematikk/norsk, 2. år norsk, KRL, estetiske fag. Studentene gir undervisning knyttet til digitale medier i praksisperioden
  • FoU-prosjekt i engelsk , med bl.a. to nettbaserte fjernundervisningskurs under utvikling
  • Prosjekt i Mediekunnskap: bidrar med 3 artikler i en bok/CD-ROM om multimediedidaktikk og læring rettet mot lærerstudenter og lærere i grunnskolen, gjennomført pilotprosjekt med 10 grunnskoleklasser
  • Starter prosjekt "Det åpne rommet for læring og samspill, IKT" V 2001 under PLUTO programmet, med vekt på utvikling av samarbeidsformer mellom praksisskoler og høgskolen.

Høgskolen i Buskerud

  • Begynt deltakelse i prosjektet LINK med hovedansvar for etterutdanning. Mål med LINK er utvikling og gjennomføring av EVU-tilbud i pedagogisk bruk av IKT for lærere og skoleledelse i grunnskolen i Kongsberg-Numedalsregionen (2000-2004)

Høgskolen i Finnmark

  • Loppa prosjekt med studium av IKT i språkundervisning er gjennomført, høgskolen er involvert gjennom utlån av utstyr og teknisk og pedagogisk rådgiving. Prosjektet skal evalueres i mai/juni 2001.
  • Mål om å ta i bruk Classfronter på fire desentraliserte allmennlærerklasser fra høsten 2001, kombinert med mål om bruk i videreutdanningstilbudene (spes.ped., kristendom grunnfag, PPU).

Høgskolen i Hedmark

  • Gjennomført drøftinger med kontor for kurs og opplæring for å utvikle grunnlag for IKT-satsing mot skole, tiltak skal være i gang fra mars 2001.

Høgskolen i Narvik

  • Utvikler matematikk og fysikk som nettbasert tilbud tilpasset yrkesfaglærerutdanningen. Fra høsten 2001 skal nye studenter kunne ta nettbasert fjernstudium eller nettbasert studium på campus.
  • Faget "Grunnleggende EDB" skal rettes mot praksis og videregående opplæring.

Høgskolen i Nesna

  • Satser på nettstøttede desentraliserte deltidsstudier, særlig rettet mot lærere uten godkjent lærerutdanning
  • Et kurs ved IT-seksjonen går som rent fjernundervisningstilbud, med lærere som hovedmålgruppe.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

  • Samarbeider med utdanningskontor og lokale skoler om prosjektet "IT-ideer i fag".
  • Rapportert om utvikling og tildels igangsetting av nye nettbaserte fagtilbud, som i større eller mindre grad er skolerettet EVU.
  • Studietilbudet i 2. avd spes.ped realiseres i samarbeid med pedagogisk miljø ved HiNT og Trøndelag kompetansesenter.
  • Diverse nettbaserte undervisningstilbud utviklet eller under utvikling, skolerettet virksomhet i gang eller under planlegging.

Høgskolen i Oslo

Avdeling for estetiske fag (AEF),

Avdeling for lærerutdanning (ALU)

  • ALU har utviklet studietilbud "IKT og læring" som også tilbys som videreutdanning for ferdige kandidater (20vt)
  • Avdelingen har utviklet nettsteder og planer for IKT-basert EVU (moduler på 1-5 vt), har etablert samarbeid med skoleverket på flere områder, tilbyr to skoleringstiltak og har skolerettet FoU prosjekt.
  • Skolerettet arbeid og EVU-virksomhet rapportert som omfattende og variert

Samisk høgskole

  • Rapportert samarbeid med Kautokeino ungdomsskole om IKT som pedagogisk hjelpemiddel, skolen involvert i uttesting og utvikling av IKT løsninger ift. samisk språk og innhold.
  • Studentene arbeider med IKT i opplæring under praksisperioden i samarbeid med skolene, og samarbeid om utveksling av elektroniske bøker mellom samiske skoler på norsk og finsk side.
  • Videreutdanningstilbud fra høsten 2001 i lærermiddelutvikling (10vt), noe av dette tilbudet som fjernundervisning, lagt opp til fleksibel læring. Hovedfokus: kommunikasjon på nordsamisk som motkultur mot engelsk/norsk som språk i nettbasert kommunikasjon.

Høgskolen i Sogn og Fjordane

  • Desentralisert førskole- og allmennlærerutdanning (DNETT) som viktig satsing.
  • Deltakelse i konferanse med grunnskolene i regionen, drøftet samarbeid til høsten 2001.
  • To skolerettede kurs tilbys: 1) Kunst og håndverk for lærere i grunnskolen, 2) IKT for lærere (10 vt) fra høsten 2001, tilbakemelding om stor interesse for dette tilbudet.
  • Høgskolen koordinerer utvikling av 10 vekttall fjernundervisning i engelsk for småskole- og mellomtrinnet.

Høgskolen i Stord/Haugesund

  • Høgskolen er med i PLUTO-prosjektet og arbeider for å bedre koblingen mellom praksisskoler og lærerutdanningen (UFDs møtereferat).

Høgskolen i Stavanger

  • Igangsetter 20 vekttall nettbasert opplæring: EVU-tiltaket "Praktisk bruk av IKT i skolen" fra høsten 2001.

Høgskolen i Sør- Trøndelag

  • Utstrakt oppdragsbasert kursvirksomhet knyttet til EVU for lærere i grunnskolen. Utgitt kurskatalog
  • FoU-prosjektene "Barnebok, elevtekst" og "Analyse av ped. program-vare" innebærer skolerettet arbeid
  • FoU-prosjekt ved Huseby skole finansiert av ITU er presentert blant annet på ITU-konferansen
  • Arbeid om utvikling av IKT-baserte læremidler i samarbeid med Møller kompetansesenter er i gang
  • Hommelvik ungdomsskole er pilotskole i implementering av IKT.

Høgskolen i Telemark

  • Rapporterer bruk av midler til FoU prosjekter rettet mot bruk av IKT i naturfagundervisningen i grunnskolen
  • Har nettbasert førskolelærerutdanning, fra høsten 2001 også nettbasert allmennlærerutdanning.
  • Avholdt kurs i søk på Internett for naturfaglærere ved Vestsiden ungdomskole, Kongsberg.
  • Høgskolen gir delvis nettbasert videreutdanning i matematikk med nasjonalt nedslagsfelt. Vår 2001 er 96 studenter meldt opp til eksamen.
  • Det er utviklet opplegg for nettbasert videreutdanning i heimkunnskap.
  • Høgskolen skal etablere Kreativt læringssenter Notodden, i samarbeid med kommunen og næringslivet.

Høgskolen i Tromsø

  • Ikke oppgitt status for skolerettet- eller EVU virksomhet.

Høgskolen i Vestfold

  • To nettbaserte tilbud "IKT for lærere 1 og 2", under revisjon. IKT for lærere 1 har per i dag nasjonalt nedslagsfelt.
  • Kompetanseprogram PILOT for 120 lærere i pedagogisk bruk av IKT (2000-2003) i nært samarbeid med prosjektskolene. Avtalt evalueringsarbeid for PILOT Vestfold og Hedmark. PILOT skoler i Vestfold fungerer som øvingsskoler for studentene. Stor aktivitet i form av IKT-kurs for praksisfeltet.
  • Erfaringer fra PLUTO-prosjektet "IKT og nye læreprosesser" utnyttes i PILOT prosjektet med økt vektlegging på teamarbeid og prosjektorientert undervisning i skolene.
  • Nye studietilbud i klasseledelse, skoleledelse, lærebokkritikk og voksenpedagogikk i fleksible læringsformer under utvikling.
  • Felleskatalog for videreutdanningstilbud ved HVE under utvikling. Langsiktig planlegging av EVU arbeid og tett samarbeid med skoler. Tilstreber langsiktige avtaler med kommuner om etterutdannings-programmer (1-3 år). Flere avtaler inngått.
  • Etablert kurs /etterutdanning i ungdomskolene i Bærum. Søker godkjenning av nettstøttet grunnutdanning for ufaglærte lærere i Drammen med oppstart sommer 2001

Høgskolen i Volda

  • Samarbeid mellom høgskolen og Ørsta ungdomsskole i fagene norsk og Kunst og håndverk, gjennomført prosjekt på skolen i hvert fag (digitale bilder, hypertekst). Kunst og håndverk prosjektet videreføres neste år.
  • Gir IT 1 og IT 2 som nettbaserte tilbud med 250 studenter.
  • Et nettbasert tilbud i naturfag "natur og miljø 1" startet høsten 2000, "natur og miljø 2" fra høsten 2001. "Samfunnsfag 1" nettbasert fra høsten 2001
  • Fire PILOT forskere jobber mot grunnskoler i Møre Romsdal, en gruppe er del av PLUTO prosjektet (fagene naturfag, matematikk, engelsk, pedagogikk)

Høgskolen i Østfold

  • Bidrar til FoU prosjekt ved lokale grunnskoler.
  • PLUTO prosjektet fører til økt fokus på avtaler med praksisskolene (UFDs møtereferat).

Norsk Lærerakademi

  • Utarbeidet opplegg for fleksibel nettbasert utdanning i fagene matematikk og NSM er i følge rapporten ikke igangsatt ennå
  • Samarbeid med Austrheim kommune i pilotprosjekt om IKT i skolen, 7 lærere lært opp fra høsten 2000

Universitetet i Bergen, IPP

  • I forbindelse med UiBs 2 PLUTO prosjekter er det gjennomført møter med SU-kontor og med IKT-ansvarlig ved Bergen kommune med sikte på å utvikle partnerskole-ordninger.
  • Skolerettet EVU-tilbud er vedtatt styrket

Universitetet i Oslo, ILS

  • Det er inngått avtaler med partnerskolene i PLUTO-prosjektet som bl.a. omfatter en felles kompetanseplan for ILS og skolene, med felles IKT-støttede kurs og kompetansetiltak
  • ILS har ansvar for utvikling av EVU-tilbud i LegoDacta i naturfagunder-visning (alle skolene i Bærum og noen i Oslo-regionen har fått kurs). PPU-studentene får tilbud om å bruke og teste ut programmet i sin praksis.
  • ILS har satset 110000 kroner internt til satsing i skolen i form av delprosjekter (programtesting og utprøving og opplæring)

Universitetet i Tromsø

  • Rapportert 5 skolerettede FoU prosjekter: PILOT, "Den nye skoleveien", Læringsboka, utvikling av læremiddel (Revidere) og nasjonal ressursbank for skolevurdering

NTNU

Program for lærerutdanning (PLU)

  • Siden januar 2001: Eget Laboratorium for IKT og læring underlagt PLU
  • Rapportert FoU arbeid med fagplan for nettbasert grunnutdanning og EVU av lærere i IKT- og Veiledningspedagogikk.
  • Prosjektet FPPU inngår under PLUTO med prosjekter i norsk og samfunnsfag.

Norges

Idrettshøgskole

  • Tre arbeidsgrupper arbeider med modularisering av grunnfaget i idrett for tilrettelegging til EVU
  • Høgskolen vil ta initiativ til samarbeid med PPU, UiO og andre institusjoner om EVU arbeid. Vil evaluere EVU tiltak i juli 2003

Norges

Landbruks-

Høgskole

  • Har engasjert 3 studenter i prosjekt som omhandler IKT som didaktisk hjelpemiddel i naturfagundervisning i videregående opplæring. Ønsker å konkretisere skolerettet virksomhet og praksis for studentene
  • Samarbeid med Ål vgs om utvikling og gjennomføring av PPU
  • Har utviklet og gjennomført kurs i "Websideproduksjon og IKT i undervisning" (2 dager) for 19 lærere
  • Ansatt rådgiver ved program for pedagogikk til å jobbe med Nettverk for miljølærere med midler fra Læringssenteret

Norges Musikk

Høgskole

  • Har som mål å sette i gang sentrale IKT prosjekter som videreutdanningstilbud, bl.a. webbasert undervisning i teorifag, satslære og arrangementprogrammer

2.4 Samarbeid med andre institusjoner

Av 29 rapporter har 18 rapportert om samarbeidsaktiviteter med andre institusjoner. Aktivitetene omfatter samarbeid i PILOT og PLUTO og i andre prosjekter som DALU, LUIS og LINK. Det rapporteres i noen grad om samarbeid med andre institusjoner i knutepunktarbeid, og også om samarbeid med skoler og kommuner i Norden. To institusjoner er involvert i internasjonalt samarbeid. Sammenlignet med rapporteringen om skolerettet arbeid er samarbeidsaktiviteter viet mer omtale i rapportene.

Når det gjelder PILOT prosjektet, viser Høgskolen i Vestfold til nært samarbeid med prosjektskolene. Ved Høgskolen i Volda jobber fire forskere mot grunnskoler i Møre Romsdal. For øvrig er rapporteringen fra dette prosjektet nokså vagt. Andre institusjoner har ikke lagt ved noe rapportering fra dette prosjektet. Det gjelder Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø og Norsk Lærerakademi. Det savnes også i noen rapporter en status eller nærmere beskrivelse av former for samarbeid. Likevel er det i følge rapportene en del interessante samarbeidsprosjekter i gang (nedenstående tabell overlapper betydelig med 2.3.1):

2.3.2 Oversikt over institusjonenes rapportering i forhold til samarbeid

Høgskolen i Agder

  • Arbeid inn mot PILOT i Agder
  • Samarbeid bl.a. med Norsk barnebok-institutt om FoU-prosjekt.

Høgskolen i Akershus

  • Samarbeid mellom avd. for yrkesfaglærerutdanning og Sogn vgs: "Hvordan kan IKT bidra til nyskaping og bedring av yrkespraksis?"
  • Samarbeid med Lesterud skole er utsatt.
  • Samarbeid med PEAB om byggfag (UFDs møtereferat).

Høgskolen i Bodø

  • Engasjert i PILOT, Differensieringsprosjektet og Utkantsprosjekt (UFDs møtereferat).
  • Med i LUIS- nettverket.
  • Nært samarbeid med HiTø om DALU.
  • Deltar i FoU prosjekt om bruk av ClassFronter i skolen, ledet av UiB
  • Medlem i TNTEE (europeisk nettverk for lærerutdanning), spesielt samarbeid med Blaagaard seminarium i Danmark.

Høgskolen i Bergen

  • Deltar i utvikling av fjernundervisningstilbud i engelsk (se HSF)
  • Mediekunnskap samarbeider med skoler i Danmark, Norge og Sverige. Produsert bok/CD-ROM om multimediedidaktikk i fellesskap.
  • Samarbeid i utredningsgruppe for IKT-satsingsplan med Utdanningskontoret Hordaland og prosjektet "Læringssenter".
  • Deltatt i forprosjekt under Nettverksuniversitetet for å utvikle plan om landsdekkende nettbaserte tilbud om grunnutdanning i IKT for lærere.
  • I PLUTO-prosjektet er samarbeid mellom høgskolen og 5 skoler i Hordaland under utvikling.

Høgskolen i Buskerud

  • Deltar i LINK prosjektet med ansvar for etterutdanning, skal i følge planen delta i LUIS og SAMTAK

Høgskolen i Finnmark

  • Omtaler samarbeid med Høgskolen i Tromsø og Østfold.

Høgskolen i Hedmark

  • Planlegger et større samlet FoU prosjekt på et område som ikke dekkes av HiST og HiA som del av samarbeidet om norskknutepunkt

Høgskolen i Narvik

  • Vurderer samarbeid med videregående skole og med teknisk fagskole om undervisningsopplegg.

Høgskolen i Nesna

  • Ikke rapportert om konkret samarbeid.

Høgskolen i Nord-Trøndelag

  • Samarbeid med Trøndelag kompetansesenter har i følge rapporten resultert i et nettbasert tilbud i spesialpedagogikk, status ikke klar.
  • IT for lærere skal bli tilbudt ved Levanger fra 2001. Resultat av samarbeid med avdeling samfunn, næring og natur på Steinkjer.

Høgskolen i Oslo

  • Samarbeid med andre avdelinger i høgskolen om det tverrfaglige studiet "Design, medier, IKT"
  • Samarbeid med 5 andre høgskoler i "Valgfagsnettverk" om åpen og fleksibel læring, pågått siden 1999
  • KulSam, samarbeid mellom ungdomsskoler, musikk og kulturskoler med vekt på Kunst og håndverk
  • Deltar i utvikling av fjernundervisningstilbud i engelsk (se HSF)

Samisk høgskole

  • Samarbeid med praksisskoler på norsk, svensk og finsk side. Generelt samarbeid med samiske skoler om utveksling av elektroniske bøker.
  • Samarbeid med Statens Utdanningskontor Finnmark om konferanse "Pedagogisk bruk av IKT i opplæring" høsten 2001.
  • Samarbeid med Fronter og iTet i Alta om utvikling av Classfronter tilpasset behovene i samisk undervisning.

Høgskolen i Sogn og Fjordane

  • Samarbeidspartner i internasjonal MINERVA prosjektet (UFDs møtereferat)
  • Samarbeid med høgskolene i Bergen, Oslo og Stavanger om fjernunder-visning i engelsk for småskole- og mellomtrinnet (UFDs møtereferat).
  • Rapportert samarbeid med skoler i Ålfoten, Kolset og Davik med kurs i Kunst og håndverk "Fra nett til jord og fjord".

Høgskolen i Stord/Haugesund

  • Samarbeid gjennom PLUTO, blant annet med NTNU om etterutdanningskurs for lærere (Status på PLUTO ikke nevnt, rapporten begrenses til kompetanseheving og aktiviteter i etterutdanning for ansatte).

Høgskolen i Stavanger

  • Initiert kontakt med Statens utdanningskontor og Stavanger kommune, Rogaland kurs og kompetansesenter
  • Deltar i utvikling av fjernundervisningstilbud i engelsk (se HSF)

Høgskolen i Sør Trøndelag

  • Samarbeid i knutepunktsfunksjon med Høgskolen i Agder, Hedmark og UiO, vil opprette egen IKT-faggruppe på tvers av høgskolene.
  • Samarbeid med Møller kompetansesenter skal videreutvikles gjennom tilskudd av flere midler og evt. vurdering av felles stipendiatstilling
  • Samarbeid med Høgskolen i Vestfold i delprosjektet "Samhandling om og med skjermtekster". Musikk rapporterer om samarbeid med ISME 2002 organisasjonen i Bergen om IKT som verktøy i musikkundervisning. Kroppsøving har etablert et samarbeid med Faggruppen i K-nett (Levanger, Oslo, Volda).
  • Samarbeid med blant andre høgskolen Stord/Haugesund, NTNU og utdanningskontorene om andre prosjekter.

Høgskolen i Telemark

  • Godt etablert samarbeid med grunnskolene i knutepunktsarbeid realfagsdidaktikk med vekt på naturfag.
  • Samarbeid med NKS om fjernundervisning (PAPS) og med Telemarks-forskning Notodden om utvikling av nettbasert førskolelærerutdanning
  • Planer om samarbeid om Kreativt læringssenter med Notodden kommune og næringslivet.

Høgskolen i Tromsø

  • Ikke rapportert samarbeid med institusjoner utenfor høgskolen.

Høgskolen i Vestfold

  • Nært samarbeid med prosjektskolene innenfor PILOT og deltakere i PLUTO.
  • Samarbeid med ILS (UiO) om IKT i naturfag etablert.
  • Samarbeid med kommuner om etterutdanningsprogrammer.
  • Startet arbeid med å utvikle et Teknologisenter på ALU ved Eik, det skal etableres kontakt med tilsvarende miljøer i Sverige og Danmark via LegoDacta.

Høgskolen i Volda

  • Samarbeid mellom høgskolen og Ørsta ungdomsskole, i fagene norsk og Kunst og håndverk.
  • Fire PILOT forskere jobber mot grunnskoler i Møre Romsdal.

Høgskolen i Østfold

  • Samarbeid med høgskolen i Vestfold om blant annet studentevaluering, og med andre PLUTO-institusjoner (UFDs møtereferat)

Norsk

Lærerakademi

  • Rapporterer deltakelse i internasjonalt prosjekt med Christlijke Hogeschool i Ede, Nederland
  • Samarbeid med Austrheim kommune om videreutdanning av lærere i IKT

Universitetet i Oslo, ILS

  • Rapportert felles kurs og kompetanseplan for ILS og for partnerskolene som en del av samarbeidsavtalen med skolene. Samarbeider med andre PLUTO-miljøer (UFDs møtereferat).

Universitetet i Bergen, IPP

  • Nært samarbeid med ILS ved UiO i forbindelse med to prosjekter under PLUTO programmet: "Danning, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap" og "Innovasjon med IKT i språklærerutdanningen".

Universitetet i Tromsø, PLP

  • PLP rapporterer om samarbeid med Læringssenteret innenfor IKT baserte prosjekter som "Til Svars", "Ressursbanken", "Revidere", og "Ekstern deltakelse i lokalt vurderingsarbeid".
  • Samarbeid med tre svenske kommuner innenfor "Aksjonslæringsprogrammet".

NTNU

  • Har flere samarbeidsprosjekter: 1) med Högskolan i Kalmar og høgskolen i Stord/Haugesund om utvikling og drift av felles etterutdanningskurs for lærere, 2) med Telenor FoU om mobil læring (under utvikling), 3) et konsultativt samarbeid med Romansk institutt ved NTNU om utveksling av erfaring i nettbasert undervisning, 4) et delprosjekt under European Knowledge Center.

Norges Idretts-

høgskole

  • Ønsker å ta initiativ til samarbeid med UiO innenfor PPU.

Norges Landbruks-

høgskole

  • Samarbeid med Ål vgs om utvikling og gjennomføring av PPU.
  • Samarbeid med Høgskolen i Akershus om forskning, utvikling og gjennomføring av EVU tilbud – forskningsavtale er under utarbeidelse.
  • Samarbeid med UiO, ILS i fagdidaktikk om gjennomføring av fordypningskurs i naturfag.
  • Samarbeid med UniK om utveksling av kompetanse og erfaring i pedagogisk bruk av ny teknologi i undervisning
  • Siden 1999 samarbeid med Høgskolen i Østfold, studieplasser til studenter fra HiØ ved PPU

Norges Musikkhøgskole

  • Samarbeid ikke synliggjort i rapporten