Høringssvar fra Kreftforeningen

Kreftforeningens innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om Folkehelsemelding 2022

Kreftforeningen er en landsdekkende, frivillig organisasjon innen kreftarbeidet i Norge og har over 128 000 medlemmer og om lag 20 000 frivillige. Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Vi er en aktiv samfunnsaktør og bidrar til målrettet innsats innen forskning, omsorg, forebygging, informasjon, internasjonalt arbeid og politisk påvirkningsarbeid. Arbeidet er basert på innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Den brede støtten i befolkningen gjør oss til den ledende frivillige organisasjonen innen kreftarbeidet i Norge.

Vi takker for anledningen til å komme med innspill til Folkehelsemelding 2022. Kreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge i dag. I 2020 fikk over 35.000 nordmenn en kreftdiagnose. 1 av 3 krefttilfeller henger sammen med levevanene våre, så forebyggingspotensialet er stort. Skal vi håndtere den økende kreftbyrden i samfunnet og sikre en bærekraftig helsetjeneste fremover, er vi nødt til å lykkes med forebyggingspolitikken og arbeidet med å styrke folkehelsen.

Vi trenger en ambisiøs og handlingsrettet folkehelsemelding som er tydelig på tiltak. Det er blitt skrevet utallige strategier og folkehelsemeldinger som peker på de samme utfordringene, men der tiltakene er uteblitt. Kunnskapen er der og vi må ta den i bruk. Vi kan ikke opplyse, gi råd og anbefale oss ut av helseproblemene og ulikheten i helse. Eller si at folk må skjerpe seg. Vi trenger en visjon hvor det tverrsektorielle og tverrdepartementale folkehelsearbeidet realiseres i politikk. Vi må droppe berøringsangsten for tiltak som gjør det enklere for oss alle å ta de gode grepene for egen og våre barns helse. Mye kan gjøres for at det skal bli lettere å leve sunt og vanskeligere å ødelegge helsen. Vi må ta i bruk de mest effektive virkemidlene i verktøykassen, nemlig reguleringer, prisvirkemidler og avgifter. Det er også dette som kan redusere de sosiale helseforskjellene.

Pandemien har også synliggjort den tette sammenhengen mellom et virus som løper løpsk og de ikke smittsomme sykdommene som står for 90 prosent av vår sykdomsbyrde. Det er opplagt at en god folkehelse utgjør en viktig del av en pandemiberedskap. Vi har i tillegg sett den enorme betydningen og effekten av tverrsektorielt og tverrdepartementalt arbeid. Når alle trekker i samme retning, er det mulig å få befolkningen med på tiltak. Disse erfaringene kan også brukes i folkehelsepolitikken.

Vi stiller oss bak grunnlagsdokumentene og de gode tiltakene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og har i tillegg ytterligere konkrete forslag på kreftforebyggingsområdet.

I vårt innspill tar vi utgangspunkt i risikofaktorene for kreft og vil svare punktvis.

• Røykeslutt og tobakksforebygging må prioriteres
• Grensehandels- og avgiftspolitikk har effekt
• Innfør en helsebegrunnet sukkeravgift
• Stopp markedsføring av tobakk, alkohol og usunn mat og drikke mot barn og unge
• Brems utviklingen av overvekt og fedme
• Strengere regulering av solarium
• Tiltak for å forebygge yrkesrelatert kreft må inkluderes
• Innfør helseadvarsler på alkohol
• Vi trenger helsefremmende skoler og barnehager
• Sosial ulikhet i helse har betydning for kreftforekomst
• Persontilpasset forebygging og genetikk: Ny teknologi må tas i bruk
• Prehabilitering/sekundærforebygging har betydning for folkehelsen
• Folkehelsearbeid i kommunene
• Internasjonal innsats må også prioriteres
• Mission on cancer - et samfunnsopdrag på kreft

Røykeslutt og tobakksforebygging

En streng tobakkslovgivning som begrenser tilgjengeligheten til og bruken av tobakk, bidrar til at færre røyker og reduserer snusbruk. Lov treffer alle likt og reduserer sosial ulikhet i tobakksbruk (Helsedirektoratets Sektorrapport om folkehelse 2021). Det er også verdt å minne om at reduksjon i tobakksbruk er et eget delmål under bærekraftsmål 3. Tobakksbruk bryter med alle 17 bærekraftmålene og må prioriteres som en del av bærekraftsatsingen.

Vi utfordrer regjeringen til å sette en sluttdato og utarbeide en handlingsplan for utfasing av tobakksbruk i Norge og foreslår følgende målsetting:

- Tobakksfritt Norge 2030 – inkludert røykeandel på under 3 prosent i alle alders- og utdanningsgrupper

- Tobakks- og nikotinfri generasjon – med forbud mot salg til alle som er født etter 2010.

Tiltak for å redusere etterspørselen etter tobakk:

• Høyne avgiftene, minske kvotene i grensehandelen, fjerne alle tobakksprodukter fra taxfreehandelen
• Bedre vern mot passiv røyking ved å skape flere røykfrie områder i samfunnet.
• Regulere innholdet – forby karakteristiske smaker som har appell til unge (inkludert i snusprodukter/nikotinposer/nye tobakksprodukter)
• Regulere produktinnpakning – innføre standardisert innpakning for e-sigaretter
• Tydeliggjøre regler for markedsføring av tobakk i sosiale medier, forby nettsalg, styrk håndheving av reglene og innfør strengere sanksjoner
• Tilby beste praksis røykeslutthjelp til alle som røyker i alle landets kommuner.

Tiltak for å redusere tilgangen til tobakk

• Gradvis heving av aldersgrensen – ved å innføre forbud mot salg til personer født etter 2010
• Forby tobakksproduksjon i Norge
• Bekjempe ulovlig tobakkshandel (ref. protokollen mot ulovlig handel)
• Innfør artikkel 5.3 i tobakksskadeloven for å beskytte folkehelsepolitikken mot tobakksindustriens innblanding og påvirkning

Grensehandel og avgifter på tobakk og alkohol

Økte tobakksavgifter som gir høyere tobakkspriser er et av de aller viktigste virkemidlene for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk, redusere bruken av tobakk, redusere helseforskjellene og øke inntektene til statskassen. Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (tobakkskonvensjonen) gir under Artikkel 6 partene en tydelig anmodning om å benytte pris- avgifts- og grensehandelstiltak for å redusere etterspørselen etter tobakk. Selv om tobakksbruk skaper avhengighet, faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. Vi forstår regjeringens bekymring for økt grensehandel dersom avgiftene øker for mye, men vi mener løsningen på dette er å redusere tobakkskvotene.

De nordiske kreftforeningene har også samlet seg om en felles nordisk oppfordring: Norge, Danmark og Finland må utøve et press på Sverige for å øke deres tobakksavgifter. Sveriges lave tobakksavgifter utgjør en trussel for hele den nordiske folkehelsen, og et nordiske samarbeid om høye tobakkspriser vil være en effektiv løsning på grensehandelsutfordringene.

Sektoravgift for tobakksnæringen basert på prinsippet om forurenser betaler

Tobakksnæringen bør bidra til å betale for helseskadene tobakksprodukter og avhengighet påfører individer og samfunn. I dag er det røykerne som betaler den høyeste prisen gjennom byrden som følger av dårlig helse. I tillegg må samfunnet betale kostnadene forbundet med behandling av sykdom og andre helseplager som følge av røykeavhengighet.

Kreftforeningen foreslår at folkehelsemeldingen fremmer en ny sektoravgift som belastes tobakksindustrien, der inntektene kan brukes til å finansiere et offentlig røykesluttilbud, slik vi anbefaler ovenfor, og andre forebyggingstiltak. Forslaget er basert på prinsippet om forurenser betaler, og kan sammenlignes med ideen om naturavgift som blant annet er foreslått i utvalget som har utredet NOUen Norge Mot 2025 1. I England har en sammenslutning av parlamentsmedlemmer på tvers av partiene (All Party Parliamentary Group on Smoking and Health) foreslått å bruke en slik skattlegging av tobakksnæringen for å finansiere målsettingen om et røykfritt England innen 2030 (Recommendation 1, side 7: APPGTCP2021.pdf (ash.org.uk).

Den samfunnsøkonomiske kostnaden av røyking og gevinsten ved redusert bruk av røyketobakk ble beregnet i 2010. Helsetjenestekostnader og produksjonstap utgjorde til sammen 8 milliarder kroner per år, og verdien av tapte leveår og tapt helse utgjorde 72 milliarder kroner per år. Totale samfunnskostnader var dermed i størrelsesorden 80 milliarder kroner per år.

Innfør en helsebegrunnet sukkeravgift

Folkehelsemeldingen bør fremme bruk av sunn skatteveksling – en avgiftspolitikk som bidrar til å dreie forbruket vekk fra usunn mat og drikke og over til sunne produkter som blant annet frukt, grønt og fisk. Vi viser til notat fra Folkehelseinstituttet til Helse- og Omsorgsdepartementet fra 16 februar 2021: «Vurdering av særavgiftenes betydning for forbruk og konsekvensene for folkehelsen»1. Folkehelseinstituttet skriver at det er svært sannsynlig at en reduksjon i avgifter på usunne matvarer kan forverre utviklingen i overvekt og fedme i den norske befolkningen. Det var derfor et stort paradoks at Stortinget i 2020 gikk inn for å fjerne sukkeravgiften, i en tid der folkehelsen var viktigere enn noen gang. Skatt på produkter som er skadelige for helsen, er effektive for å styre forbrukernes valg i ønsket retning. Vi anmoder regjeringen om følge opp Dyrnes-utvalgets anbefaling (2019) om en ny utredning av en helsebegrunnet sukkeravgift.

Stoppe markedsføring av tobakk, alkohol og usunn mat og drikke, mot barn og unge

Markedsføring av usunn mat og drikke ivaretas i dag av bransjens egen ordning, MFU. Den har flere svakheter, som er påpekt av Kreftforeningen og i Folkehelseinstituttets evaluering fra 2019. I tillegg kommer en stadig voksende digital markedsføring som er helt uoversiktlig og hvor ansvaret for å følge med er spredt på flere instanser. Heller ikke på områder hvor vi i dag har totalt reklameforbud, som alkohol og tobakk, klarer vi å beskytte barn og unge.

Markedsføring mot barn og unge når det gjelder usunne produkter, både digitalt og på andre arenaer, må adresseres i Folkehelsemeldingen og det trengs konkrete tiltak for å skjerme barn og unge. Kreftforeningen har i sitt innspill til ny tobakkskadelov fra 2021 foreslått konkrete endringer som kan ivareta reklameforbudet på tobakk i digitale flater. Vi har også sammen med Barneombudet og Forbrukerrådet bedt om en utredning av håndhevingsordningene som skal beskytte barn og unge mot digital overvåking og kommersiell utnytting og en klargjøring av hvordan eksisterende lovverk skal tolkes og brukes.

Bremse utviklingen av overvekt og fedme

Forskere har lenge kjent til at personer med overvekt og fedme har økt risiko for minst 13 krefttyper, og en av fem som dør av kreft har fedme. Overvekt og fedme må tas på alvor som en av de store helseutfordringene i Norge og risikofaktor for kreft.

Myndighetene har et etablert samarbeid med næringsindustrien, intensjonsavtalen. Avtalen må i større grad utnyttes til å dreie kostholdet i riktig retning. Vi mener det må stilles strengere krav til aktørene for eksempel ved å få flere nøkkelhullsprodukter (i volum), kassaområder fri for sjokolade, snacks og godterier, og unngå lokketilbud “tre for to” på usunne produkter. Bransjen sitter på mye kunnskap om forbrukerne som kan brukes til å lokke oss til produkter vi skal spise mer av, men vi trenger også hjelp til hvordan vi skal spise mindre av de usunne produktene som bidrar til dårlig helse. Her må myndighetene utøve et større press på bransjen.

UV-stråling fra sol og solarium som risikofaktor for hudkreft

Tilgjengelige virkemidler må tas i bruk for å få Norge ned fra hudkrefttoppen i verden. Det positive er at forebyggingspotensialet er veldig stort. Solariumsbruk forårsaker en betydelig andel tilfeller av melanom (føflekkreft), spesielt blant yngre brukere. Risikoen for kreft er større jo tidligere man begynner å bruke solarium. Basert på undersøkelser fra Kreftforeningen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er det grunn til å hevde at mange solarier ikke overholder 18-årsgrensen. I 2017 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med anbefalinger om strengere regulering av solarium, som reklameforbud og innføring av avgifter. Kreftforeningen mener følgende tiltak må innføres:

- Markedsføringsforbud av solarium, som DSA anbefaler.

- Subsidiært: Innføre et krav om at all markedsføring av solarium må informere om kreftrisiko.

Yrkesrelatert kreft – Ett yrkesrelatert krefttilfelle er alltid ett for mye

Mer enn 1000 krefttilfeller hos menn og 35 krefttilfeller hos kvinner i Norge hvert år kan relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Nesten alle kunne vært unngått. Noen yrkesgrupper er særlig utsatt, som bygg- og anleggsbransjen, petroleumssektoren, og brannslukker-/brannforebygger-yrket. Dette er store yrkesgrupper. Yrkesrelatert kreft henger nært sammen med sosial ulikhet i helse, hvor de som er mest utsatt for risiko på jobb ofte også er mer utsatt for negative sosioøkonomiske effekter utenfor jobb. Trygge arbeidsplasser og ansvarlige arbeidsgivere er derfor et viktig bidrag for å utjevne sosial ulikhet i Norge.

• Vi trenger forskriftsendring i Folketrygdloven for å sikre at de som får kreft som følge av eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen får den yrkessykdomserstatningen de skal ha. Bevisbyrden må snus, slik at det ikke arbeidstakeren som må bevise at sykdommen skyldes arbeidsplassen. Dagens beviskrav utgjør en unødvendig byrde for pasienter og deres nærmeste.
• Elever på yrkesfaglige linjer på vgs. eller fagskoler må få grundig opplæring i HMS og risikofaktorer for kreft. Kunnskap om f.eks. asbest er i ferd med å bli glemt, særlig blant unge. God opplæring gir bedre forutsetninger for å beskytte både seg selv og andre, og reduserer risiko for yrkesrelatert kreft senere i livet.
• Arbeidsgivere må ta et aktivt ansvar for å bidra til et trygt arbeidsmiljø, og holdes ansvarlig gjennom jevnlig tilsyn og veiledning fra tilsynsorganer. Tilstrekkelig opplæring, nok tid til risikokartlegging, og kontinuerlig utvikling av HMS-rutiner må være en selvfølge.
• Det trengs mer forskning på yrkesrelatert kreft, for å øke kunnskapen om årsaker og hvordan risiko kan reduseres. Det er en forutsetning for å sikre det arbeidslivet Norge ønsker å være bekjent av.

Helsemerking på alkohol må innføres

Alkohol er kreftfremkallende og alkoholholdige drikker bidrar til økt kreftbyrde i befolkningen. Cirka 1000 krefttilfeller i Norge hvert år kan tilskrives alkohol. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ingen trygg, nedre grense. Folkehelseinstituttet har beregnet at 5 prosent økning i alkoholpris vil tilsvare 100 færre dødsfall per år. Det er derfor viktig å opprettholde hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk som høye alkoholavgifter, men også fjerne alkoholen fra taxfree.

I tillegg mener Kreftforeningen at alkohol må merkes med innhold- og kalorimerking, og helseinformasjon, som for eksempel kreftrisiko. Norske forbrukere har rett på å vite hva de får i seg, og de har rett til å bli opplyst om at valg de tar kan få konsekvenser for helsen. Helsedirektoratets ferske utredning om merkeordning, inkludert vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og CMS Kluge Advokatfirma AS, gir regjeringen nå det nødvendige faglige og juridiske grunnlaget for å innføre nasjonal merkeordning med helseinformasjon, også når det gjelder informasjon om kreftrisiko. Kunnskapsoppsummeringen fra FHI konkluderer med at advarselsmerking kan bidra til både økt oppmerksomhet og kunnskap om kreftrisiko og muligens også til redusert omsetning av alkohol. FHI anbefaler at merking følges opp med en forskningsevaluering, noe Kreftforeningen støtter. Dette vil være et svært viktig tilskudd i norsk alkoholpolitikk, og i tråd med WHOs anbefalinger.

Helsefremmende skoler og barnehager

Vi viser til Hurdalsplattformen og regjeringens ambisjoner når det gjelder skolen som helsefremmende arena. Innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen vil bidra til å styrke folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller. Det vil også gi et grunnlag for å drive følgeforskning når det gjelder forebygging av overvekt. I og med at skolene skal få frihet til å organisere dette selv vil noen modeller kunne gi bedre effekt enn andre. Ved å identifisere og anbefale de beste tiltakene og hjelpemidlene vil forebyggingspotensialet kunne øke på sikt. Kreftforeningen kan bidra i utvikling av veiledere og verktøy for etablering og evaluering av skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen.

Det er viktig å sikre bedre kompetanse hos lærere som underviser i faget Mat og helse i grunnskolen. Kreftforeningen bidrar ved å lage pedagogisk verktøy for bruk i undervisning av studenter i grunnutdannelse og videre-/etterutdanning. I tillegg mener Kreftforeningen følgende kan bidra til å komme i gang med fysisk aktivitet i skolen:

• Det bevilges en tilskuddsordning på 100 millioner kroner som kommuner kan søke fra til opprusting av skolegårder, nødvendig utstyr og kompetanseheving.
• Det settes ned en arbeidsgruppe med berørte aktører og fagmiljøer for å utarbeide modeller for gjennomføring av daglig fysisk aktivitet i skolen, inkludert forslag til økonomiske støtteordninger for opplæring og tilrettelegging.

Sosial ulikhet i helse har også betydning for kreftforekomst

De fleste krefttyper har høyere forekomst og dødelighet hos lavt utdannede. Unntakene er brystkreft, prostatakreft og føflekkreft, hvor forekomsten er høyere blant høyt utdannede. Personer med lav utdanning, lav inntekt, og personer som bor alene, får også oftere kreftdiagnosen på et senere stadium, og lengden på kreftpasienters utdanning kan ha betydning for omfanget av og ressursbruken i behandlingen. Vi vet at innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografi- og livmorhalsscreening i Norge, og det er høyere sjanse for at en ung jente tar HPV-vaksine dersom moren har høy inntekt og høy utdanning. Blant kreftpasienter som bor utenfor Oslo-regionen, er det større sannsynlighet for at høyt utdannede blir overført til de to spesialiserte kreftsykehusene i Oslo.

Gode befolkningsrettede tiltak og strukturelle grep som sørger for utdanning, arbeid og inntekt og som gjør det enklere å ta gode valg i det daglige, er helt nødvendig for å gi likere mulighet for god helse. Dette gjenspeiles i våre tiltak nevnt i dette dokumentet. I tillegg mener vi følgende kan utjevne sosiale forskjeller i screeningdeltagelse:

• Sørge for at det ikke er økonomiske og andre hindre for at personer deltar i screening,
• Ttilbud om HPV-hjemmetest til kvinner som av ulike grunner ikke deltar i Livmorhalsprogrammet.

Persontilpasset forebygging og genetikk: Ny teknologi må tas i bruk

Kunnskap om genetikk blir stadig viktigere i det kreftforebyggende arbeidet. En ikke ubetydelig andel av krefttilfeller skyldes medfødt genetisk risiko, for eksempel bryst- og eggstokkreft (cirka fem prosent), tarmkreft (cirka 20 prosent) og bukspyttkjertelkreft (cirka 10 prosent). Informasjon om arvelige genvarianter som gir økt risiko for kreft/kreftsyndromer brukes for å gjøre valg om forebyggende tiltak og tidlig oppdagelse – eksempelvis hyppigere screening/kontroller, livsstilstilpasninger, forebyggende inngrep (for eksempel fjerning av bryster/eggstokker ved økt risiko for bryst- og eggstokkreft) og å tilby bærere hjelp til å få barn som ikke arver risikovarianten. Informasjonen kan også være avgjørende for valg av kreftbehandling når sykdom oppstår.

• Utrede tilbud om genetisk undersøkelse for arvelig kreft til alle pasienter i diagnosegrupper der en vesentlig andel av krefttilfellene kan tilskrives kjente høypenetrante arvelige genmutasjoner (eksempelvis BRCA1 og 2 i bryst- og eggstokkreft). Slik kan man oppdage flere som har økt risiko for kreft og iverksette forebyggende tiltak mot fremtidig kreft hos pasientene og eventuelle slektninger som er bærere av samme genmutasjon.
  
  
• Det er behov for å kartlegge og sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i helsetjenesten til å tilby og utføre genetiske undersøkelser om arvelig risiko for kreft og andre sykdommer samt gi genetisk veiledning til alle som etter dagens retningslinjer bør få tilbud.
  
  
• Med økt bruk av genomsekvensering av svulster hos kreftpasienter med spredning i persontilpasset medisin, slik det legges opp til i Hurdalsplattformen, vil man også oppdage flere tilfeller av arvelig kreft, fordi man må sekvensere pasientens arvestoff (kimbanen) som sammenligningsgrunnlag i analysene. Implementeringen må derfor ledsages av økt kapasitet til genetisk veiledning og hensiktsmessig infrastruktur for å lagre, bruke og dele kimbanedata. Implementeringen av det planlagte genomsenteret og tilhørende juridiske tilpasninger må derfor gis prioritet.
  
• Det bør gjøres en kost/nytte-vurdering av å inkludere arvelig risiko for barnekreft i nyfødtscreeningen. En studie (https://www.nature.com/articles/s41436-021-01124-x) har estimert at man kan redusere dødsfall hos barn med enkelte mutasjoner som gir høy risiko for barnekreft med over 50 prosent ved å screene nyfødte (gensekvensering) etterfulgt av oppfølging/overvåkning for å oppdage kreften tidlig.

Prehabilitering/sekundærforebygging har betydning for folkehelsen

Prehabilitering handler om tidsperioden mellom diagnose og behandling. Kreftforeningen mener at en flerdimensjonal modell for prehabilitering bør være en del av behandlingsforløpet for alle kreftformer. Denne modellen må bestå av tobakksavvenning, tilrettelagt og regelmessig fysisk aktivitet, veiledning av et kosthold som ivaretar kroppsvekten, vitaminer, mineraler, proteiner og inntak av alkohol, i tillegg til behov for psykososial oppfølging. Prehabilitering satt i system gjør at kreftpasienter tåler behandlingen bedre, får mindre komplikasjoner og bedre livskvalitet. Det er viktig med tanke på færre senskader og raskere tilbake i arbeidslivet. En slik vurdering av pasienten må gjøres ved avklart kreftdiagnose. Eksempelvis må alle som røyker henvises til et røykesluttprogram. Forskning viser at røkeslutt før oppstart av kreftbehandling gir økt overlevelse og bedre prognose og senker alvorlighetsgraden av behandlingsrelaterte bivirkninger.

Folkehelsearbeid i kommunene

Pandemien har vist oss hvor viktig det er med kunnskapsgrunnlag for beslutninger om folkehelsetiltak, både nasjonalt og i kommunene. Det er behov for bedre data om helseutviklingen og de faktorer som påvirker denne. Vi trenger effektstudier som forteller oss om hvordan tiltakene slår ut på både helse, utjevning og kost/nytte. Kunnskapsinnhenting må bli en integrert del av folkehelsearbeidet fremover. I tillegg er det viktig at nasjonale lover ikke står i veien for lokalt folkehelsearbeid.

Stavanger kommune ønsket nylig å innføre flere røykfrie uteområder, men mente det ikke var hjemmel til dette. Det må legges godt til rette for at kommuner kan drive em ambisiøs og handlingsrettet folkehelsepolitikk.

Internasjonal innsats må også prioriteres
Mange av utfordringene som handler om risikofaktorer for de ikke smittsomme sykdommene involverer kommersielle aktører som har andre formål enn en bedre folkehelse. Dette er store internasjonale aktører med mye ressurser og muskler som krever et samlet internasjonalt samarbeid som motkrefter for å kunne bedre regulere tilgjengelighet, pris og markedsføring av skadelige produkter.

Norge har fått ros internasjonalt for å være det første donorland som har tatt inn arbeidet med de ikke smittsomme sykdommene i bistandspolitikken med strategien “Bedre Helse, Bedre Liv” i 2019. Der drøftes utfordringene med at effektiv forebygging ofte går på tvers av sterke næringsinteresser. Produksjon og salg av alkohol, tobakk og usunne mat- og drikkevarer er storindustri der tilbud og etterspørsel øker, spesielt i lav- og mellominntektsland. Etter hvert som stadig flere land får strengere reguleringer, snur industrien seg til land som henger etter. Dette rammer særlig den tredje verden. Norge må også fortsette å være en pådriver globalt for å bruke avgifter og referere til WHOs Best Buys i folkehelsepolitikken.

Mission on cancer - et samfunnsopdrag på kreft

EU har identifisert fem store samfunnsutfordringer. Fire av de fem samfunnsoppdragene handler om klima og miljø, mens det femte handler om kreft. Hele 378 millioner euro har EU satt av til forskning på kreftområdet bare for de neste to årene. Disse forskningsmidlene trenger vi å delta aktivt for å få ta del i, og pengene vil i stor grad også kunne støtte opp under vårt folkehelsearbeid. For å få til det, må norske forskere samarbeide både seg imellom og med næringslivet for å finne felles forskningsprosjekter som kan endre livet til norske kreftpasienter i nær fremtid.

Det har vært et problem at ressurser ikke finner hverandre for å kunne samarbeide. Derfor har store miljøer på kreft, som Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster, gått sammen med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Helsedirektoratet for å samle de norske fagmiljøene på kreftfeltet, og legge til retter for forskningssamarbeid mot EUs-utlysninger på kreft. Det er avgjørende at vi samler miljøene på tvers, og det er nødvendig å ha en koblingsboks organisert av dem som kjenner kreftmiljøene i offentlig og privat sfære godt, som Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster og Forskningsrådet. Vi håper arbeidet med et samfunnsoppdrag på kreft vil brukes aktivt til å støtte opp under folkehelsearbeidet i tiden som kommer.

Vi ønsker departementet lykke til i arbeidet med denne viktige stortingsmeldingen.

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

Thomas Akselsen

Leder samfunnspolitisk seksjon