Høringssvar fra Mat og helse i skolen

Høringssvar fra Mat og helse i skolen

Dato: 13.04.2022

Mat og helse i skolen vil gjerne takke for muligheten til å gi innspill til ny folkehelsemelding.

Vi anser vår organisasjon Mat og helse i skolen (tidligere Landslaget for mat og helse i skolen) og skolefaget mat og helse som viktige aktører i folkehelsearbeidet. Faget mat og helse er et sentralt fag for å utvikle forståelse av sammenhenger mellom kosthold og helse. Videre skal faget bidra til å utvikle kompetanse til å mestre egne liv (MHE01-02) (udir.no). Kjerneelementene i faget er knyttet til helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og bærekraftig forbruk, samt mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk.

Vi har valgt å svare på spørsmål knyttet til ulike innsatsområder, fremmet i høringsbrevet fra helseminister Kjerkol.

Sosial ulikhet i helse

Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse? Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?

Å etablere sunne matvaner tidlig er viktig. Det er estimert at de potensielle samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene er totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013). Skolen er en viktig helseforebyggende arena der alle elever blir tilbudt like muligheter, uavhengig av sosial status. Gjennom kunnskap om kostrådene kan barn og unge få hjelp til å foreta sunne matvalg – her og nå og i framtiden.

For å nå målsettingen er det viktig å øke fokuset (og omfanget) av faget og fagets betydning i folkehelsearbeidet.

Som et folkehelsetiltak gjennom livsløpet for barn og unge, bør mat og måltider innføres som obligatorisk tema i grunnskolelærerutdanningene. Det er klasselærerne som er sammen med elevene på daglig basis, både i klasserommet og på tur. Alle lærere bør ha kjennskap til kostrådene, enkel matmerking (som nøkkelhullet og brødskalaen) og en generell bevissthet rundt mat og måltider. I tillegg bør også lærere kjenne til viktigheten av måltidet som en sosial arena, men også som en viktig arena for læring og fellesskap.

Det bør innføres krav om kompetanse i mat og helse for å kunne undervise i faget på alle trinn i grunnskolen. Det er kompetansemål i mat og helse etter 4.,7.og 10.trinn, og det må sikres at elevene får det forskriftsfeste timetallet i faget gjennom grunnskolen. Det bør også sikres at skolene har rom, utstyr og læremidler til å gjennomføre læringsaktiviteter som øker elevens kompetanse om praktisk matlaging og kosthold.

Klima og helse

Hvordan kan statlige myndigheter, eventuelt i samspill med internasjonale aktører, kommuner, frivillige, ideelle eller private aktører, bidra til bedre folkehelse som samtidig forbedrer klimaet?

Kunnskap om mat og helse er viktig for forebyggende helsearbeid. Å kunne ta riktige valg for helse, miljø og bærekraft er noe av kjernen i faget mat og helse. Elevene skal få forståelse av sammenhengen mellom næringsstoff og helse og utvikle kompetanse til å kunne velge et sunt og variert kosthold, samt lære seg bærekraftige matvaner og bli bevisste forbrukere. Faget mat og helse gir en arena der dette kan praktiseres helt konkret og slik lage tydelige koblinger mellom intensjoner, teori og praktisk livsførsel.

Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikke-smittsomme sykdommer?

En må øke bevisstheten rundt fagets rolle i skole og hjem. Her og nå og i framtida. Den kunnskapen elevene får i mat- og helsefaget skal de bygge videre på resten av livet. Faget mat og helse har 197 timer i løpet av hele grunnskoleløpet, med kompetansemål etter 4.trinn, 7.trinn og 10.trinn. Faget mat og helse er skolens minste fag, og utgjør i dag kun 2,5% av hele grunnskolens timetall på 7894 timer. Det er underlig at faget mat og helse ikke er blitt fremhevet som en viktig faktor i folkehelsearbeidet tidligere. Ettersom under halvparten av lærerne som underviser i mat og helse, ikke har utdannelse i faget, er det sannsynlig at elevene ikke får den kvaliteten på undervisningen de har krav på. Lærere som underviser i faget, bør ha opplæring og kompetanse i fagområdet. Skolen må bruke flere timer i fagområdet. Det ligger et stort, uutnyttet potensial i faget mat og helse som en bidragsyter i folkehelsearbeidet. Et mye større potensiale enn det som per i dag går an å hente med så lite omfang/få timer, og lavt kompetansenivå blant lærere som underviser i faget.

God psykisk helse og livskvalitet

Hvordan kan samfunnsrettede tiltak innrettes for å fremme god psykisk helse og livskvalitet?

Elever gir uttrykk for at de liker faget mat og helse. Vi mener fagets potensiale med læringsaktiviteter i sosialt fellesskap med andre bør vektlegges i større grad.

Fellesskapet rundt et måltid kan gi økt livskvalitet, og måltider er viktige arenaer for sosial omgang og samtale både i skolen og hjemme. I faget mat og helse er måltidet en viktig faktor, og har en direkte sammenheng med god psykisk helse. Det er kjent at elever som spiser mye energitett mat med mye sukker og fett, har økt indirekte sammenheng for å utvikle depresjon. Flere barn enn tidligere sliter nå psykisk og i slike situasjoner blir ofte den energitette maten benyttes som trøstemat og kunnskapen om konsekvensene er liten.

Folkehelsearbeid i kommunene

Hvordan kan ulike aktører bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner?

Det er to perspektiv knyttet til mat og måltider i barnehage, skole og SFO; Måltidets rolle i skolehverdagen og måltidets rolle i skolefaget mat og helse. Vi mener at det må skilles mellom skolemåltidet (av medbrakt eller servert mat) og de måltidene elevene selv tilbereder og spiser som en del av faget mat og helse. Man lærer ikke nødvendigvis å velge riktig av bare å få servert (ferdige) skolemåltider. «Å lære ved å gjøre» er en viktig arbeidsmetode i faget. Gjennom konkrete læringsaktiviteter får elevene øvd seg på å ta gode og selvstendige valg knyttet til helse og bærekraft.

Ny kunnskap og innovasjon

Hva bør gjøres for å styrke kunnskapen om folkehelse og effekten av tiltak?

Et viktig virkemiddel for å fremme innovasjon er (relevant) kompetanse. Faget mat og helse er en åpenbar kontekst for innovasjon i arbeid med, og kunnskap om, folkehelse. Det forskes for lite på skolefaget mat og helse. En av grunnene er at studietilbudet i fagområdet er for lavt. Per i dag er det ikke et krav å ha praktiske-estetiske fag i fagkretsen i utdanningsløpet, og det er bare på ungdomstrinnet det er krav om studiepoeng i undervisningsfag. I dag er det ni utdanningsinstitusjoner som tilbyr mat og helse i sin portefølje. Sju av disse har bare tilbud om 30 studiepoeng som høyeste tilbud i faget. Det gjør at svært få lærere har, og får mulighet til høyere kompetanse i fagområdet. Mulighetene til å ta en master i faget blir da svært begrenset, og muligheten til ny kompetanse og innovasjon i fagområdet holdes nede. Manglende muligheter for å ta master i faget har også ført til synkende søkertall til faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningene etter innføring av 5-årig masterutdannelse, grunnet strukturelle utfordringer.

Våre konkrete forslag til virkemiddel er at det bør innføres krav om kompetanse i mat og helse for å kunne undervise i faget på alle trinn i grunnskolen; minimum 30 stp på 1.-7.trinn og minimum 60 stp på 8.-10.trinn.

Tilbudet for etter- og videreutdanningskurs bør økes, spesielt gjennom å kunne tilby mat og helse 2 ved flere utdanningsinstitusjoner (for eksempel gjennom tiltaket Kompetanse for kvalitet).

Tilbudet om å kunne ta master i faget mat og helse bør økes.

Referanse

Sælensminde, K., Johansson, L., & Helleve, A. (2016). Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (s. 48). Helsedirektoratet.

På vegne av styret i Mat og helse i skolen

Eli Kristin Aadland

leder