Høringssvar fra Bibliotekarforbundet

Bibliotekarforbundets innspill til neste folkehelsemelding

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1800 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

I høringen «Innspill til neste folkehelsemelding» ber departementet om innspill på en rekke temaer knyttet til folkehelse. Bibliotekarforbundet ønsker å fokusere på to hovedtema: Psykisk helse og tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon.

Psykisk helse

Bibliotekene har en unik posisjon som et lavterskeltilbud som er åpent for alle, uten kjøpepress. Det er en institusjon der man kan være og oppholde seg, bli underholdt og oppdatere seg, møte andre mennesker og sosialisere seg. Særlig viktig er bibliotekene for sårbare grupper som barn og eldre. Barn bruker biblioteket som et fristed, som en sosial arena og en møteplass. Eldre som har falt utenfor den digitale hverdagen bruker biblioteket til å holde kontakten med samfunnet, til å få hjelp med viktige tjenester og til å holde seg oppdatert.

Bibliotekarforbundet mener det er essensielt for å ivareta de sårbare gruppene at bibliotekarene har kapasitet til å prioritere tiltak rettet mot barn og eldre. Vi ser mange eksempler på kommuner som nedprioriterer og kutter bibliotektilbudet til et absolutt minimumsnivå. Den eneste taperen er kommunens egne sårbare grupper. Som en del av en folkehelsestrategi etterlyser vi fokus på psykisk helse og trivsel for de sårbare gruppene i samfunnet, gjennom å gi bibliotekene midler til å skape tilbud for dem. Som regjeringen selv skriver i Hurdalsplattformen: «Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen».

Helseinformasjon og Helsebiblioteket.no

For å sikre et likeverdig helsetilbud til befolkningen over hele landet, mener Bibliotekarforbundet at helsepersonell må ha lik tilgang til den nyeste forskningen. Regjeringens HelseOmsorg21-strategi legger opp til et kunnskapsløft og større krav til helsepersonell. Her forventes det at ikke bare universitetssykehus med store ressurser, men også sykehjem, hjemmetjenester og andre kommunale helsetjenester skal jobbe kunnskapsbasert. Kunnskapsressursene helsesektoren trenger bør derfor bli formidlet på et offentlig nettsted spesielt tilpasset målgruppen, slik som Helsebiblioteket.no. Med en slik løsning blir Helse-Norge mindre avhengig av varierende kommunale budsjetter.

Helsebiblioteket.no er en offentlig nettbasert kunnskapstjeneste som gir tilgang til internasjonale oppslagsverk, databaser, forskningsartikler og andre kunnskapsressurser innenfor medisin og helsefag. Informasjonen er oppdatert og kvalitetssikret og fritt tilgjengelig for alt helsepersonell i hele landet. Et bærende prinsipp er å formidle oppsummert kunnskap og fremme metodikken kunnskapsbasert praksis. Norske folkebibliotek kan registrere seg og få tilganger på lik linje med helseinstitusjoner. Mye av innholdet er også tilgjengelig for hele Norges befolkning. Dette gjør Helsebiblioteket.no til et unikt tilbud som ingen andre aktører tilbyr.

Helsebiblioteket.no har de siste årene blitt utsatt for kutt i tidsskriftpakker, lisenser og bemanning, og nødvendig videreutvikling av nettstedet er blitt utsatt. Kuttene rammer først og fremst personell i primærhelsetjenesten og sykehus som ikke er tilknyttet et universitet. De større institusjonene vil kunne ha økonomisk mulighet til å tegne egne abonnement og lisenser. Men slik individuelle løsninger medfører økte utgifter på et nasjonalt nivå. Manglende finansiering rammer dessuten befolkningens gratistilgang til kvalitetssikret kunnskap og helseinformasjon.

For å opprettholde og utvikle det unike tilbudet til Helsebiblioteket.no mener Bibliotekarforbundet det er nødvendig med en fullfinansiering av Helsebiblioteket.no over statsbudsjettet.

Helseinformasjon og folkehelse

DIFIs innbyggerundersøkelser viser at biblioteket er det offentlige tilbudet som skårer høyest på tillit. I et informasjonssamfunn der mange viser mistillit til informasjon, er det bruk for en aktør som har tillit hos innbyggerne til å levere kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon. Uten kunnskap kan ikke innbyggerne ta kvalifiserte valg som påvirker blant annet kosthold og livsstilssykdommer.

Biblioteket når frem til sårbare grupper i samfunnet som har vanskelig for å få tak i informasjon på egenhånd. Dette gjelder både innvandrergrupper og eldre som faller utenfor når all informasjon er digitalt tilgjengelig, skjult i en virtuell labyrint. Bibliotekarer er stifinnere som bistår innbyggerne i å finne frem til kunnskapen de trenger, men nedprioriteringer og nedskjæringer gir ikke bibliotekarene rom til å utføre slike samfunnsoppdrag i 2022. Bibliotekenes budsjetter er skalerte for en annen tid med andre behov. Bibliotekarforbundet mener at et viktig ledd i en god folkehelse er å gi bibliotekarene anledning til å prioritere kunnskapsdeling.

Pandemi og offentlig helseinformasjon

Pandemien har tydelig vist bibliotekets rolle opp mot sårbare brukere. Nedstengingen førte til at barn og unge mistet et lavterskeltilbud og arena for å treffe venner, og eldre ble isolert i sine hjem uten tilgang til digital informasjon. Det er et klasseskille i samfunnet, der de som behersker de digitale tjenestene står langt sterkere.

Bibliotekarforbundet mener videre at bibliotekene og bibliotekarene har en unik posisjon til å nå frem med offentlig helseinformasjon. I Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 står det:

«Folkebibliotekene fungerer særlig som drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. Bibliotekene nyter høy tillit både i innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt. (…) Bibliotekene kan bygge videre på dette og i samarbeid med andre aktører utvikle nye tilbud, som utnytter bibliotekets potensial på dette området i enda større grad.»

Pandemien viste at det var vanskelig å nå frem med offentlig helseinformasjon om smitteverntiltak og vaksinering, særlig til innvandrergruppene. Bibliotekarforbundet mener at det offentlige kunne brukt bibliotekenes tillit og kontakt med blant annet innvandrerbefolkningen til å formidle informasjon i langt høyere grad, og etterlyser at bibliotekene er en naturlig del av beredskapsplanleggingen.

Med vennlig hilsen

Veronicha Angell Bergli
Forbundsleder
Bibliotekarforbundet