Høringssvar fra Marius Iversen
Innspill til nasjonal folkehelsemelding 2023
Barnehagene har en helt sentral rolle i det forebyggende folkehelsearbeidet. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) vil i dette innspillet løfte frem temaer som vi mener er viktige i forbindelse med barnehagenes rolle i det forebyggende folkehelsearbeidet, og i arbeid for en mer bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
PBL er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon med alle typer private barnehager som medlemmer. Vi representerer 2.100 private barnehager med om lag 35.000 ansatte og 116.000 barn. Vi takker for muligheten til å gi innspill til ny folkehelsemelding.
Alle barn fortjener en god start på livet og gode barnehager er en av de viktigste arenaene vi har for å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagenes arbeid med dette er hjemlet i barnehagelovens § 2:
«Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.»
Barns oppvekst vil blant annet ha betydning for hvordan hverdagens små og store utfordringer mestres senere i livet, og det er en samfunnsoppgave å legge til rette for dette. Dette krever økt kunnskap og forståelse for begrepet helse, og det salutogene helseperspektivet bør fremmes i større grad i alle nivå i samfunnet.
Det salutogene helseperspektivet handler om å rette fokuset mot ressurser og muligheter framfor sykdom og risiko, altså hva som gir god helse (Antonovsky, 1993).
Dette perspektivet må være kjent i befolkningen og sektorer som ivaretar barns behov når det skal jobbes i tråd med den nye folkehelsemeldingen «Folkehelse gjennom hele livsløpet». Det er en utfordring at det er ulik forståelse av hva som vil være helsefremmende og forebyggende for barn i samfunnet når det skal legges til rette for oppvekstarenaer.
Ansatte i barnehager i Norge får stadig bedre kunnskaper om hva som fremmer og hemmer helse, og hva som kan være beskyttende faktorer i barns oppvekst. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og også lov om barnehager er tydelig på barnehagens mandat på dette området.
Arbeid for å sikre trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser, arbeid med å stoppe vold og overgrep mot barn, ivaretakelse av sårbare barn og barn som opplever utenforskap er alle viktig satsinger i det forebyggende arbeidet for en god psykisk helse og livskvalitet.
Statlige myndigheters satsing på kvalitet i barnehagen bør derfor fortsette, slik at enda flere ansatte i barnehager får økt forståelse og kunnskaper om helsefremmende faktorer og forebyggende arbeid. Slike tiltak når bredt ut og treffer både ansatte, barn, foreldre og flere samarbeidende parter til barnehagen.
Barnehagene har også en viktig forebyggende rolle med tanke på å minske sosial ulikhet i helse ved at barn får en trygg og god start på utdanningsløpet. Det er en klar sammenheng mellom de erfaringer og ferdigheter barn får i tidlig oppvekst og psykisk og fysisk helse senere i livet.
Barnehager med god kvalitet har en positiv effekt på barns utvikling, og kan dermed bidra til å minske sosial ulikhet i helse samt virke forebyggende på psykiske plager og lidelser (Heckman, 2013). Hjerneforskning tyder også på at hjernes vilkår for utvikling og vekst er mest påvirkbar de første leveårene.
For at barnehager skal kunne jobbe helsefremmende og forebyggende, er det nødvendig med forutsigbare rammer som sikrer forsvarlig drift med nok egnede ressurser. Ved å gi barn best mulig betingelser for utvikling kan man bidra til en god samfunnsforvaltning. Investeringer i barns oppvekst vil på sikt gi god samfunnsmessig gevinst. Dette vil være bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
Det er fremdeles behov for mer kunnskap i befolkingen, på alle nivå, om hva som er viktig de første barneårene for senere helse og livsmestring. Tiltak som skal bidra til høyere og jevnere kvalitet i barnehager vil være et egnet tiltak.