Høringssvar fra Asker kommune

Asker kommune takker for muligheten til å komme med innspill til ny folkehelsemelding, og vedlegger med dette våre innspill.

Medborgerskap og sosiale møteplasser

I Asker kommune mener vi at et godt liv skapes av alle som bor og jobber her – sammen. Morgendagens utfordringer må løses i fellesskap, og i tettere dialog og samarbeid med innbyggerne. Her følger kommunen FNs bærekraftsmål, hvor det overbyggende målet er nummer 17: Samarbeid for å nå målene. Asker kommune har opprettet tjenesteområdet Medborgerskap. Medborgerskap er i Asker definert som lysten og muligheten til å delta i, og ta medansvar for, fellesskapet. Å være en medborger betyr å delta.

For å legge til rette for medborgerskap skal Asker jobbe med de tre følgende innsatsområdene: 1) deltakelse, motivasjon og tilrettelegging, 2) påvirkningsmuligheter, og 3) møteplasser i nærmiljøet. Videre har Asker kommune utformet tre konkrete måter vi ønsker å skape og løfte medborgerskap på, nemlig gjennom samskaping, nærdemokratiske ordninger, og innbyggertorg. Samskaping bygger på likeverdige samarbeid, med hensikt å definere utfordringer og designe og implementere, nye og bedre løsninger. Kommunen kan invitere, men løsningen og hvem som gjennomfører er åpent.

Innbyggertorg er en åpen møteplass og kulturarena for alle i kommunen, på tvers av generasjoner og kulturer. Kommunen er arenaansvarlig, og tilbudene som tilbys på innbyggertorgene er basert på engasjement fra hvert enkelt nærmiljø og styres av lokale initiativ, ønsker og behov. Våre frivillighetssentraler er et annet eksempel på sosiale møteplasser.

Innbyggertorgene er også en arena for nærdemokratiske ordninger, som handler om å styrke det representative demokratiet, valgt av folker. Én form for nærdemokratiske ordninger er lokalsamfunnsutvalg. Askers tre lokalsamfunnsutvalg skal legge til rette for at innbyggere, lag og foreninger og andre lokale aktører får mulighet til å ta del i og få medansvar for saker som angår lokalsamfunnet de er opprettet for. God lokalkunnskap og grundig beslutningsgrunnlag gir bedre grunnlag for politikkforming både på lokalt og kommunalt nivå.

Satsningen på medborgerskap og sosiale møteplasser underbygger folkehelsearbeidet i kommunen. Innbyggernes aktive deltakelse i samfunnet skal løftes, så vel som inkludering og like rettigheter for alle innbyggere. Trygghet, fellesskap, trivsel og inkludering i aktivitet er sentrale prinsipper for å skape god folkehelse og livskvalitet.

Asker kommune anbefaler at både bærekraftsmål nummer 17 og medborgerskap adopteres i den nye Folkehelsemeldingen som metoder og prinsipper for god helse og godt folkehelsearbeid.

Fritidsaktivitet, barnehage og skole, som innsatsområder for å redusere sosial ulikhet blant barn og unge

Overordnet

Paradoksalt kan det virke som at sosial ulikhet i helse har økt i tråd med fokuset på temaet. En mulig forklaring på dette er at man tross alt finner det man leter etter. Likevel, ulikheter i helse er en av vår tids største samfunnsutfordringer.

Sosial ulikhet starter tidlig og forplanter seg gjennom oppveksten, noe som underbygger viktigheten av tidlig innsats. God helse fremmes best i tjenester utenom helsetjenestene, og for barn og unge blir derfor barnehage, skole og fritidsaktiviteter viktige arenaer for å gjøre en positiv forskjell. Livssituasjonen, oppveksten og utviklingen til barn og unge har mye å si for den fysiske og psykiske helsen man opplever senere som voksen. Tidlig innsats og gode oppvekstkår for barn og unge er derfor et godt forebyggende folkehelsetiltak også for voksne, og dermed avgjørende for god folkehelse totalt i befolkningen.

I årene fremover må innsatsen styrkes og effektiviseres nasjonalt, regionalt og lokalt for å reversere trenden på sosial ulikhet på en systematisk og helhetlig måte. Tiltak rettet mot å fremme helse og livskvalitet hos barn og unge bør i stor grad vektlegges i ny folkehelsemelding.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Et viktig satsningsområde for å utjevne sosiale ulikheter er fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse arenaene er viktige for inkludering og fellesskap på tvers av generasjoner og bakgrunner, og selvutvikling og utvikling av gunstige helsevaner. Fysisk aktivitet og lek er spesielt viktig for barn og unge da det bidrar positivt til utvikling av både motoriske og sosiale ferdigheter.

Nye alternativer for å inkludere barn og unge i aktivitet må utvikles for å erstatte de tidligere ordningene for sommeraktiviteter og fritidskortet som nå er avsluttet.

Asker kommune har opprettet en ny modell for tilskuddsordninger innen kultur, idrett og frivillighetslivet. Med dette vil tilbudet i hele kommunen være mer likeverdig, forutsigbart og enklere. Videre er det politisk vedtatt en satsning på utlånsordninger i Asker. Utlånsordninger er et konsept hvor innbyggerne i Asker kan leie sports- og friluftslivsutstyr uten kostnad. For både organiserte og egenorganiserte aktiviteter setter visse krav til bekledning, utstyr, transport og medlemskap, som utgjør en kostnad ikke alle familier eller enkelt-personer kan betale. Dette gjør at mange faller utenfor. Asker kommune skal ansette en koordinator for utlånsordninger i en 2-årig prosjektstilling for å styrke tilbudet om gratis utlån av utstyr. Ved å fjerne den økonomiske barrieren for deltakelse som er knyttet til utstyr bidrar utlånsordninger til å tilrettelegge for at alle uansett sosioøkonomisk bakgrunn kan både være, og bli inkludert, i fysisk aktivitet og fellesskap.

Kulturtilbud

Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Det er et godt utgangspunkt å bygge videre på når det gjelder kulturens rolle for aktiv deltakelse i samfunnet, og dermed økt livskvalitet. Åpne møteplasser med tilrettelagte og behovsprøvde tilbud kan bidra til sosial utjevning og god folkehelse. Universell utforming av kulturarenaer og lokaler som brukes til kulturaktivitet, er en forutsetning for å kunne inkludere alle kommunenes innbyggere.

Barne- og ungdomstiden er en tid for læring, utvikling, prøving og feiling. Det dreier seg mye om å utvikle en identitet og selvstendighet. Innenfor kulturfeltet er det viktig å tilby barn og unge arenaer for læring, utforskning, deltakelse, sosial tilhørighet og mestring. Tilbudene må gi rom for medvirkning og være tilpasset målgruppens egenart og utvikling. De bør inneholde alt fra talentutvikling og dybdelæring, til breddekultur, digitale tilbud og sosialutjevnende tiltak. Gjennom kulturskolen, bibliotekene, kulturhusene og ungdomsklubbene, samt gjennom samarbeid med frivillighet og kulturnæring, tilbyr Asker kommune et bredt og tilgjengelig barne- og ungdomskulturelt tilbud. Asker kommune har satset spesielt på å styrke ungdomsklubbene ved å etablere tre nye klubber sør i kommunen. Se mer i temaplan for Kultur.

Økt mangfold og reduksjon av barrierer for deltagelse og opplevelse Asker kommune er stor, med en befolkning som er sammensatt og mangfoldig. Det er et klart mål å få flere innbyggere til å ta del i og oppleve det kunst- og kulturtilbudet som finnes. Kunst og kultur er i seg selv viktige virkemiddel for å bygge ned barrierer for deltagelse og hindre utenforskap.

«Fremtidens kulturtilbud for barn og unge", benyttes som en samskapende modell for videre utvikling av kulturtilbudet for barn og unge på tvers av virksomheter, tjenesteområder og frivilligheten i Asker. Asker kommune er pilotkommune i https://www.kulturskoleradet.no/vi-tilbyr/fremtidens-kulturskole#resten.

Oppvekstårene, med fokus på barnehager og skoler

God helse bygges gjennom de mange, ordinære tjenestene kommunen har, deriblant barnehager, skoler, og tjenester innen programområde Barn, familie og inkludering, som blant annet inkluderer skolehelsetjeneste, helsestasjon, psykologtjenester, jordmortjeneste, fysio- og ergoterapi, migrasjonshelse og barnevern.

Helse er ikke bare et resultat av individuelle forhold og levevaner, men påvirkes også av levekår og strukturelle forhold som inntekt, arbeid, oppvekst, utdanning, og bo- og nærmiljø. Grunnlaget for disse forholdene legges i stor grad i løpet av skoleårene. Hvorvidt man fullfører grunnskoleløpet eller ikke, og karaktersnitt, har innvirkning på hva slags jobb og inntekt man får, som igjen legger rammer for bo- og nærmiljø.

Ressursene barn og unge har tilgang til gjennom sine foreldre er også av betydning for deres livs- og utviklingsmuligheter helt fra barndommen og videre inn i voksenlivet. Det er systematiske forskjeller mellom barn fra familier med høy sosioøkonomisk status og lav sosioøkonomisk status på flere viktige områder i barns liv.

I ny folkehelsemelding blir det viktig å forsterke kvaliteten i de overnevnte tjenestene og fremme inkludering og individuell tilpasning i det sosiale fellesskapet. Barneskoler, skoler og skolehelsetjenester lokalt og regionalt bør styrkes betydelig dersom vi skal lykkes med å forebygge sosiale ulikheter. Det bør også vies innsats som bidrar til å styrke foreldrenes muligheter til å ivareta sine barn, og bidra til å støtte barn av ressurssvake foreldre, slik at alle barn og unge får en likeverdig sjanse til å lykkes på skolen og i livet.

Beredskap og helsekonsekvenser knyttet til covid-19-pandemien

I en beredskaps- eller krigssituasjon vil den kommunale forvaltningen måtte løse oppgaver som på mange måter vil være vesentlig forskjellig fra kommunens gjøremål i fredstid. Covid-19-pandemien har underbygget viktigheten av kommunenes rolle i nasjonale krisesituasjoner. Som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner, har Asker kommune utarbeidet et beredskapsplanverk for å håndtere kriser, ulykker og katastrofer. I mai 2021 gjennomførte Pwc en evaluering av Asker kommunes håndtering av covid-19-pandemien som fastslo god håndtering samlet sett. Dette til tross for krevende omstendigheter, ny organisasjon som følge av kommunesammenslåingen, store nasjonale krav og høyt forventningspress. Disse erfaringene vil inngå som et grunnlag til fremtidig beredskap i Asker kommune.

Effektene og helsekonsekvensene av/fra covid-19-pandemien er mangfoldige. Pandemien har rammet skjevt på flere måter, og spesielt har den rammet de som allerede opplevde helse- og livsutfordringer fra tidligere. Helsekonsekvensene fra pandemien er mer enn smitte, alvorlig sykdom og død; de er også knyttet til smittevernstiltakene i seg selv. Pandemien har dermed bidratt til å forsterke mange eksisterende helseutfordringer, deriblant sosial ulikhet, ensomhet og inaktivitet. De langsiktige effektene og helsekonsekvensene fra pandemien er fortsatt uvisst og det blir derfor viktig at helsetilstanden til befolkningen følges tett de kommende årene, slik at mulige negative trender fanges opp og reverseres. Det blir også viktig å innsamle erfaringer fra covid-19-pandemien med tanke på beredskapshåndtering, tiltak og effekt, slik at forbedringer kan gjøres for fremtidig beredskapshåndtering.