Innlandet fylkes flerkulturelle råd - innspill til ny folkehelsemelding

Når det gjelder regjeringens overordna rammer, inkludert psykisk helse, vil rådet presisere at dette er viktig for hele befolkningen; inkludert nasjonale minoriteter og innvandrere.

Flerkulturelt råd støtter fylkesutvalget Innlandet sitt innspill, men ønsker å legge til følgende egne punkt:

· Viktig å presisere at utjevning av sosiale forskjeller må skje over alt, ikke bare i byer.

· Erfaringene må brukes også til å bygge opp stabile systemer for befolkningsoversikt i alle kommuner. Dette for å kunne nå ut til alle med riktig informasjon og språk.

· Fokus på barn og unge. Som et godt eksempel kan Innlandet fylkeskommunes handlingsplan for psykisk helse nevnes. Planen er ment som et verktøy for administrativt ansatte og består av fire løp; digital plattform for veiledning av psykisk helse, kompetanseheving, forebygging og arbeid med folkehelse og livsmestring samt tiltak til ungdom i Innlandet. I tillegg vil det også arbeides med verktøy for elevene, samt utvide verktøykassa i forhold til de utfordringer som i dag ligger der, som er mobbing, rus og selvmord.

På spørsmålene som er stilt i høringsbrevet oversender Innlandet fylkes flerkuturelle råd slikt svar:

1. Sosial ulikhet i helse

· Innvandrerbefolkningen må inn i frivilligheten og det må arbeides for å informere bedre om hvordan dette er organisert og hvordan det fungerer. Organisasjonene må tilpasses utviklingen i samfunnet. (Mange organisasjoner har ikke endret vedtekter etter at de ble stiftet).

· Flere møteplasser på tvers av kulturer og generasjoner. Informasjon og tolk på ulike språk er nødvendig.

· Et inkluderende helsevesen er viktig og blant andre helsesykepleiere må ha kunnskap og erfaring innen det flerkulturelle.

· Bedre tilbud og rimeligere tannlegebehandling, samt subsidierte briller. Dette oppleves ofte som dyrt for flyktninger og innvandrere. Informasjon må gis på flere språk og videoer da ikke alle kan lese og skrive. Viktig at alle får god informasjon om viktigheten av gode rutiner når det gjelder renhold og pussing av tenner.

· Prioritere forskning på kvinners helse. Kvinner med innvandrerbakgrunn oppsøker ikke helsehjelp, på grunn av at de kan møte mannlige leger.

· Utjevne ulikheter ved for eksempel utvidet bruk av utstyrsutleie/lån til ulike aktiviteter.

· Tilgang til kulturelle arenaer ved bruk av for eksempel UngInn kort/kulturkort.

· Ferieopplevelser; mange innvandrere reiser ikke, og barn og unge har ikke noe å fortelle etter ferien.

2. Livet etter pandemien:

Pandemien har rammet befolkningen skjevt, og rammet innvandrerbefolkningen i Norge hardt:

· Det må arbeides for en større forståelse av kulturelle ulikheter – slik som at psykisk uhelse er tabubelagt i enkelte miljøer.

· Informasjon – viktig at man bruker de kanaler som er mulig for å nå ut under og etter en pandemi – for eksempel samarbeide med utenlandske kanaler slik som Al Jazeera, Bruk av digitale virkemidler ved for eksempel; når man ringer kommer det en kort informasjon i forkant av samtalen.

· Lavterskeltilbud, jfr. spm. 1

· Etablere internasjonale kommunale råd enten i alle kommuner eller regionalt.

· Hygiene; Utfordring at andre kulturer arbeider på en annen måte når det gjelder hygiene. Myndighetene må være tydelige med hva de mener folk skal gjøre med for eksempel håndvask (mange har misforstått).

· Bruk av ressurspersoner i miljøer hvor det er innvandrerbefolkning, da spesielt innen helse.

· Psykisk hjelp; Dette er for mange et tabubelagt område. Å bruke ressurspersoner fra andre land, folk som er utdannet innen for eksempel psykologi, vil gjøre at terskelen for å oppsøke tjenesten blir lavere.

3. Klima og helse:

· Offentlige aktører må inkludere innvandrere i beredskapsarbeidet i større grad enn i dag.

· Opprettelse av kommunale internasjonale råd som er bredt sammensatt og godt skolert kan være et nyttig bidrag i beredskapsarbeidet.

· Bruke lag og foreninger i beredskapsarbeidet, for eksempel Kirkens SOS, Kreftforeningen etc. De har mye kunnskap når det gjelder å snakke med folk.

· For å nå målgruppene som har slitt før, under og etter pandemien mangler det en oversikt over denne befolkningen. Det er viktig for å se hvor skoen trykker og for å komme i kontakt med ALLE. I Oslo har de fått fram en slik oversikt, noe som alle kommuner burde ha.

Mange er redde for å si hvilke miljø som har mest smitte, spesielt når det gjelder innvandrermiljøer. Men, for eksempel sies det at der smitte i barnehager og skoler. Personvern er for enkeltpersoner, men ikke nødvendigvis for å kunne slå ned smitten i større miljøer.

4. Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

· Informasjon: Innen det flerkuturelle er det viktig med informasjon om godt kosthold generelt. Mange innvandrere har diabetes type 2. Det brukes blant annet for mye olje, sukker og salt. Informasjon tidlig i skolen og mere om dette i introduksjonsprogrammet

· Fysisk aktivitet, mange er passive. Helsestasjonen har mye god informasjon, men den må være tilgjengelig på for eksempel læringssenteret og andre samlingssteder hvor folk fra det flerkulturelle samles.

5. God psykisk helse og livskvalitet:

· Holdningsendringer må tidlig inn, gjerne allerede i barnehagealder. Vi må arbeide for større aksept for annerledeshet.

· Større fokus på inkludering i arbeidslivet, ikke bare teoretisk.

· Sørge for hurtigere godkjenning av utdannelse og kompetanse fra andre land, slik at en kommer raskere ut i arbeid.

· Styrking av frivilligheten, barn drar ofte med foreldrene. Viktig med tiltak også for de voksne.

· Legge til rette for fysisk aktivitet; dette må starte allerede når man kommer til landet, og fokuseres på i voksenopplæringen.

· For å forebygge mental sykdom er det viktig med oppfølging tidlig når folk kommer til landet, og de må ikke slippes. Mye er tabubelagt. (Mange åpne når de kommer til landet, men så skjer det noe når de har bodd her en stund.)

· Kultursjokk, klimasjokk og matsjokk kan skape problemer. Mange fra krigsområder som trenger tid. Møteplasser er viktig.

· Dropp inn psykolog er et godt forslag, og tilgjengeligheten til psykolog og helsesykepleiere må bli bedre.

· Gratis skolefrokost og/eller lunsj er gode tiltak. Innvandrere er vant til skolemat eller annen ordning hvor for eksempel barna reiser hjem og spiser midt på dagen.

6. Folkehelsearbeid i kommunene:

Viktig at man implementerer alt med folkehelsearbeid både til flyktninger og innvandrere i kommuneplanens samfunnsdel.

Mange som sliter med rus i hjemlandet, men får ikke spørsmål om dette når de kommer til Norge. For eksempel sliter mange med bruk av ulike typer narkotika. Noen anvender kat som er akseptert i samfunnet der de kommer ifra, og som får problemer når de kommer hit. Mange får psykiske problemer og bytter ut med andre stoff.

Det er nødvendig med informasjon om kultur og religion. Denne må overbringes av noen som kan begge deler og er brobyggere i forhold til hvordan man kommuniserer og informerer uansett alder.

7. Ny kunnskap og innovasjon

· Det er behov for mere kunnskap om innvandrere og en må nå breiere ut, se svar over.

8. Strukturelle virkemidler i folkehelsearbeidet:

· Kommunene må pålegges til enhver tid å ha oppdatert oversikt over innbyggere i kommunen.

· Dagsturhytter er et godt supplement og virkemiddel til mere fysisk aktivitet.