Høringssvar fra Norsk forening for fedmeforskning (Nfff)

Innspill til neste folkehelsemelding

Norsk forening for fedmeforskning (Nfff) ved leder Jørn V. Sagen

Landsforeningen for Overvektige (LFO) ved leder Mari-Mette Graff

Vibeke Gagnum, Seksjonsleder, Overvektspoliklkinikken for barn og unge, Oslo Universitetssykehus

Samira Lekhal, Overlege, Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Grunnlegger GreeNudge og Re-start.no

Jøran Hjelmesæth, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold

Med bakgrunn i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med en stortingsmelding om folkehelsepolitikken, ønskes innspill til dette arbeidet fra aktører i alle samfunnssektorer.

Om

Norsk forening for fedmeforskning (Nfff) er en underorganisasjon av the European Association for the Study of Obesity (EASO) som har tre viktige grunnpilarer i sitt arbeid innen fedmefeltet: 1) fremme forskning på fedme; 2) bidra til undervisning og kunnskap om fedme, og 3) politisk arbeid for å fremme forebygging og behandling av fedme i et helseperspektiv på individ- og samfunnsnivå .

Landsforeningen For Overvektige, LFO, er en landsomfattende demokratisk og ideell bruker-og interesseorganisasjon for alle som er, eller har vært sykelig overvektig. LFO samarbeider med fagmiljøer innen forskning og behandling av overvekt, både forebygging, behandling og risikofaktorer. Vi arbeider for et rausere samfunn der mennesker ikke diskrimineres på bakgrunn av vekt. Vi arbeider for at behandlingstilbud er faglig forankret og at pasientene møtes på en respektfull måte. Vi arbeider også for at politisk nivå tar nødvendige grep i forhold til folkehelse, som feks bevisst prispolitikk.

I dag har 1 av 5 barn og 7 av 10 voksne i Norge overvekt eller fedme. Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 viste at 7 av 10 nordmenn ønsker å gå ned i vekt, men det viser seg likevel å være vanskelig for de fleste, ikke minst med tanke på å opprettholde et varig vekttap. Behandling av fedme er viktig, men vi trenger også gode planer for å forebygge vektøkning i befolkningen. Punktene under viser innspill som er viktige for oss.

1. Fedme må bli anerkjent som en kronisk sykdom som krever livslang oppfølgning og behandling. Dette er fagmiljøene i Norge og internasjonalt enige om. Dette vil gi rettigheter til behandling som igjen bidrar til å bygge god helse. Fedme og fedmerelaterte sykdommer (f.eks. type 2 diabetes mellitus) er assosiert med en betydelig sykdomsbyrde med tapte helse- og leveår. Derfor trenger vi politiske vedtak og anerkjennelse av fedme som en sykdom som sikrer god og effektiv behandling over tid. Tverrfaglig behandling er ofte nødvendig, og det må bli et bedre behandlingstilbud i både primær – og spesialisthelsetjenesten. Dette vil kreve insentiver ikke minst i primærhelsetjenesten. Videre må opplæring av helsepersonell som skal utøve fedmebehandling sikres på en god, sikker og faglig måte. Vi må også sikre opplæringen i grunnutdannelsen av de ulike helseprofesjonene.

2. Forebyggende arbeid er sentralt i et folkehelseperspektiv, og det er derfor essensielt å iverksette strukturelle tiltak som bidrar til å hindre eller redusere utvikling av overvekt og fedme. Dette kan gjennomføres på ulike innsatsområder, blant annet via sunn skatteveksling med øket sukkeravgift (gradert) med samtidig reduserte priser på frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til økt alkolholavgift med samtidig redusert egenimport av alkohol («kvoten»). Videre burde tilgjengeligheten av gå- og sykkelveier økes og man bør tilrettelegge for mer aktivitet i skolen. Det er også viktig i det forebyggende arbeidet med et forbud mot reklame rettet mot barn og unge som har til hensikt å øke inntak av energitette produkter.

3. Holdningsskapende arbeid mot stigmatisering av personer med fedme er svært sentralt. Stigmatisering av personer med fedme er et stort problem som resulterer i dårligere psykisk helse og betydelig redusert effekt av behandling. Vi har ulike former for stigmatisering – den kan være av sosial art gjerne knyttet til holdninger omkring adferd (stereotypier) – strukturelt stigma som kan gi seg tilkjenne ved redusert behandlingstilbud, i tillegg til at stigmatisering av pasienter med fedme i helsetjenesten er et ikke ubetydelig problem. Det må derfor skje et betydelig holdningsskapende arbeid på ulike nivåer gjennom god informasjon og kunnskapsformidling. Det må bli lettere for pasienter med fedme å snakke om sin sykdom og få hjelp til behandling. Ordbruk og ordvalg er viktig for vår forståelse og våre handlinger. På engelsk har vi begrepet «people-first language» - eller «mennesket først» der personen nevnes først, etterfulgt av sykdommen eller kategorien, for nettopp å bidra til øket forståelse for en kronisk sykdom og dermed redusere stigmatisering knyttet til denne spesifikke sykdommen.

4. Vi trenger å vite om de behandlingstiltakene vi faktisk benytter har effekt. Vi trenger gode indikatorer som på en effektiv måte måler effekten av de ulike behandlingsalternativene. Fedme er en heterogen sykdom som krever individuelt rettet behandling, og muligheten for persontilpasset medisin i fremtiden.

5. Utvikling av persontilpasset medisin avhenger av ny forskning. Vi trenger et betydelig kunnskapsløft som baserer seg på forskning av høy kvalitet. Herunder er det viktige med kvalitetsregistere samt store biobanker. Basert på ulike biologiske materialer kan vi analysere dette på nye analyseplattformer og metoder, generere store mengder data som tolkes ved hjelp av kunstig intelligens. Forskning i verdensklasse behøver høykompetente forskere, lønns- og driftsmidler samt nye investeringer i teknisk utstyr. Derfor er det essensielt med større og flere finansieringskilder innen fedmeforskningen.

6. Styrke kompetanse og rammer for samhandling mellom primær, og spesialisthelsetjeneste for fagfeltet fedme. Systematisk opplæring av helsepersonell som skal utøve fedmebehandling må sikres på en god, sikker og faglig måte. Vi må også sikre opplæringen i grunnutdannelsen av de ulike helseprofesjonene

Norge ligger dårlig an til å nå FNs bærekraftsmål for helse innen 2030: Å stoppe økningen i andel personer med fedme, særlig blant barn og ungdom. Dagens antall personer med fedme har også en økonomisk prislapp på minst 100 miliarder kroner årlig i tillegg til en stor menneskelig kostnad. Derfor er det sentralt med nye og langt bedre virkemidler for at vi skal nå målene og få en bedre folkehelse.