Høringssvar fra Anonym

Involver et variert utvalg kommuner i arbeidet med meldingen. Diverse foreninger, profesjonsorganisasjoner og andre særinteresser får alltid plass i meldingsarbeid, men det er i kommunene mye av folkehelsearbeidet skal skje. Det er blant annet et stort antall folkehelsekoordinatorer som kan gi viktig innspill til meldingen og gjøre den relevant. Arranger workshops, lytt og lær.

Forskrift om helseoversikt bør revideres. Den er unødvendig detaljert og kommunene bruker i dag alt for mye tid på produksjon av oversikter, som i liten grad brukes slik de var tenkt. Fullversjonene av helseoversikter blir derfor i stor grad irrelevante og kun for meget spesielt interesserte. Det bør utredes hvorvidt kommunene faktisk bruker helseoversikten i planstrategiarbeidet og på hvilken måte. Begrepet løpende helseoversikt er like utydelig som det var da den ble vedtatt og bør defineres bedre. Oversikten bør gis nytt navn som ikke assosieres med kun en sektor: Folkehelseoversikt.

Det bør gis mye sterkere faglig støtte til kommunenes folkehelsearbeid fra sentrale helsemyndigheter. Det produseres nasjonalt og internasjonalt relevant forskning som aldri når fram til praksisfeltet. Forskning som er relevant for folkehelsearbeid i kommunene og som ikke formidles i en egnet form til kommunene, er død kunnskap. Kunnskap gir mulighet til endring, men da må den deles. Den faglige støtten bør utvikles i samarbeid med kommunene for å øke relevansen.

Det bør stimuleres til økt langsiktig forskningssamarbeid mellom universitet, høyskoler og forskningsstiftelser som f.eks Promenta. Kommunene kommer ofte alt for sent med i planleggingsprosessen av forskningsprosjekt som skal skje i kommuner/i praksisfeltet. Tidlig samarbeid vil kunne øke relevansen av forskningen og relevansen for kommunene som er med.

Praksiskompetansen til ansatte i Helsedirektorat, HOD, Folkehelsa osv. som arbeider med støtte til kommunalt folkehelsearbeid er varierende. Dette reduserer presisjonen på kompetansestøtte og virkemiddel- og tiltaksutviklingen. Ansatte med slike arbeidsoppgaver bør få erfaring med relevant praksisfelt gjennom hospitering eller lignende.

Statlige organer bør ofte og i mange kanaler kommunisere med kommunefolket. Ikke bare i høringsperioder og på konferanser. Skap nye arenaer for kommunal/statlig samskaping og samtale.

Fornying av "Sosial ulikhet i helse"-strategien er nødvendig. Det er viktig at vi nå ikke går i "levevanefella" i folkehelsearbeidet. Å prøve å få folk mer fysisk aktive eller spise mer grønt er bra, men å ta jobben med rotårsakene på alvor er det viktigste folkehelsearbeidet vi kan gjøre. Viktig å få frem virkemiddelene som finnes i alle sektorer.

Medvirkning er en folkehelsestrategi i seg selv og ikke bare et verktøy i en planprosess. Dette må styrkes i folkehelsearbeidet og synliggjøres i meldingen. F.eks. styrkebasert lokalsamfunnsarbeid (ABCD-metodikken).

Sats på å utvikle virkemidler og tiltak som fremmer innenforskap. Å ha store grupper eller deler av lokalsamfunn som havner utenfor, svekker demokratiet og virker negativt på levekår og folkehelse.

Klimatiltakene og virkemidlene må i mye større grad være sosialt rettferdige. I for stor grad virker virkemidlene forsterkende på sosial ulikhet i helse. Støtteordninger er tilpasse de med god råd og restriktive tiltak er en stor belastning for de med dårlig råd.

Byfortetting for å nå klimamål kan gi urbane monokulturer og virke mot sin hensikt (hvis du ikke finner varierte tilbud og kvaliteter i nærmiljøet ditt må du finne det andre steder og det reduserer ikke nødvendigvis karbonutslipp). Hva slags byutvikling er både klimavennlig, helsefremmende og bidrar ikke til å øke sosial ulikhet i helse og segregering?

Arealplanlegging. Kommunene trenger mye sterkere faglig støtte for å sikre at vi utnytter mulighetene i arealplanleggingen til en helsefremmende samfunns- og stedsutvikling. Kunnskapsgrunnlaget er for tynt og ikke samlet.

Ikke putt flere «tema» inn i folkehelseloven. Med forskrift om helseoversikt og folkehelseloven går staten allerede langt i å detaljstyre kommunenes folkehelsearbeid. Hvilke tema kommunene skal vektlegge bør komme som et resultat av blant annet oversiktsarbeidet og ikke lovtekst. Kommunene trenger ikke samfunnsmedisinsk kompetanse for å utforme helseoversikt. Dette kan gjøres av andre yrkesgrupper med nødvendig statistikk- og fagkunnskap. Å presisere profesjonsbakgrunn er en feilaktig og unødvendig detaljstyring av kommunene.