Innspill til folkehelsemeldingen

Helsetilbudet i Norge er bra for mange, men ikke for alle. Folkehelsearbeidet har utfordringer blant annet med sosial ulikhet og ikke-smittsomme sykdommer. Det er store forskjeller i helsekompetanse som bidrar til å forsterke sosial ulikhet og gjør det vanskeligere å hindre ikke-smittsomme sykdommer. Dagens helsetjeneste og folkehelsearbeid har fått oss dit vi er i dag. For å nå frem til nye grupper er det naturlig å se etter nye virkemidler, nye aktører og nye vinklinger på eksisterende arbeid som kan gjøre at vi kommer videre. God tilgjengelighet, tilpasset støtte fra ulike aktører og kontinuitet vil være viktig i dette.

Farmasøyter er en gruppe autorisert helsepersonell med bachelor eller master i legemiddelkunnskap. Mange farmasøyter jobber i apotek og er med dette veldig tilgjengelig for alle innbyggere. De har høy tillit, høy helsekompetanse, god kjennskap til helsevesenet og god trening i å formidle. Økt bruk av farmasøyter i folkehelsearbeidet kan bidra til redusert sosial ulikhet og mindre ikke-smittsomme sykdommer.

Vi vil med dette svare kort på noen av spørsmålene der vi mener farmasøyter kan bidra i folkehelsearbeidet. God folkehelse oppnås sjelden gjennom enkelttiltak, men en rekke tiltak som sammen gir effekt. Vi mener farmasøyter er en ressurs som kan bidra mer for å bygge arbeidet sterkere og bedre. Feil legemiddelbruk er en viktig årsak til uhelse i den norske befolkningen. Det er viktig å ta dette på alvor å gi innbyggerne mulighet til å ta riktige valg når det gjelder sin legemiddelbruk.

Livet etter pandemien

· Hvordan kan erfaringer fra pandemien bidra til et bedre folkehelsearbeid?

· Folkehelsearbeid krever tilgjengelighet og kontinuitet i budskapet om gode valg. Dette kan farmasøyter i apotek bidra med.

· Gjennom pandemien har vi sett hvordan vaksinering av farmasøyter i apotek har bidratt til at man nådde andre grupper med innbyggere enn de tradisjonelle vaksinasjonsstedene. Ingen timebestilling, gjenkjennelig tilbud og lange åpningstider økte vaksinegraden og ga god utnyttelse av helsetjenestene. Dette kan med fordel tas lære av spesielt for vaksinering og generelt for andre tiltak.

· Pandemien har virkelig satt på spissen hvordan farmasøyter i apotek bistår den enkelte i å ta kunnskapsbaserte valg om egen helse, slik at færre trenger å besøke fastlege og legevakt. På denne måten får innbyggere hjelp på lavest mulig omsorgsnivå og helsevesenet avlastes.

Klima og helse

· Vi vet det kastes legemidler for 500 millioner hvert år, antageligvis er det mer. Legemidler påvirker miljøet vi lever i og riktig legemiddelbruk er essensielt for å redusere klimaavtrykket av legemidler både nasjonalt og globalt. For å minimere påvirkningen legemidler har på miljøet må de håndteres riktig, både før, under og etter at de er brukt. Å øke fokus på riktig legemiddelbruk vil være bra både for helse, klima og budsjett.

Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

· Hva kan samfunnet gjøre mer av for å fremme gode levevaner og forebygge ikke-smittsomme sykdommer?

· Å forebygge sykdom krever endring av den enkelte. Den enkelte trenger motivasjon, inspirasjon og kanskje hjelp til å endre sin oppførsel. For en del vil helsepersonell være en naturlig del av endringen. Farmasøyter møter pasientene ofte og kan gi en kontinuitet i oppfølging, være en støtte og motivere til å endre, opprettholde endring og ta fatt på nytt når det har gått galt.

· Mange bruker legemidler de ikke skal bruke, det påfører skade på kort og lang sikt. På samme måte som røyking og alkohol er det et problem for folkehelsen. Dette er et underprioritert område, som med høy sannsynlighet rammer de svakeste hardest. Å bruke farmasøyter til å identifisere hvem dette gjelder og hjelpe til med å avslutte legemiddelbruk vil være et godt tiltak for folkehelsen.

Folkehelsearbeid i kommunene

· Hvordan kan ulike aktører bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner?

· De fleste kommuner har ikke kunnskap om bruk av legemidler i egen kommune. Om de har det er det ofte kun knyttet til personer som mottar kommunale helsetjenester. Kommuner bør ha legemiddelkomiteer som sammenligner bruk av legemidler for sine innbyggere som ikke mottar helsetjenester og bruke denne informasjon til strukturert folkehelsearbeid på legemiddelområdet.

· På apotek er det farmasøyter som er i kontakt med innbyggerne oftere

enn de fleste helsepersonell. Det er viktig at farmasøyter kan understøtte arbeidet som gjøres, gjennom generelle og individuelle råd, både helseinformasjon og informasjon om lokale tilbud folk kan benytte seg av. For at det skal være mulig må arbeidet lønnes av en offentlig instans.

· Riktig legemiddelbruk – folkehelse er at innbyggere har kunnskap til å ta gode valg for egen helse. Det innebærer at de må ha veiledning om riktig legemiddelbruk slik at de kan forebygge sykdom og opprettholde egen helse og være aktive. Her må farmasøytisk kompetanse brukes i enda større grad; mer strukturert og systematisk slik at alle som bruker medisiner får veiledning til å ta riktige valg.

Ny kunnskap og innovasjon

· Innen hvilke områder er det et særlig behov for mer kunnskap?

· Det er behov for å vite mer om hvordan legemidler påvirker folkehelsen.

Sosial ulikhet i helse

· Hva bør statlige myndigheter gjøre for å redusere sosiale ulikheter i helse?

· Gjør tilbud mer tilgjengelig for innbyggerne, øke antall steder med åpningstider som gjør at alle kan få tilgang til ulike tilbud som møter den enkelte der de er, på deres premisser. Her kan farmasøyter i apotek bidra.

· Hvordan kan kommuner, frivillige, ideelle og private aktører bidra?

· En stor utfordring i sosial ulikhet i helse er helsekompetanse. Apotek er et tilgjengelig helsetilbud for alle innbyggere, hvor det alltid er en farmasøyt til stede i hele åpningstiden. Farmasøyten har høy tillit, høy helsekompetanse og god trening i å formidle. Farmasøyter i apotek kan brukes til å informere om helsetiltak, behandling med mer. Vaksinasjonsarbeidet har fungert utmerket i apotek, dette kan utvides til flere vaksiner og andre tjenester.

Farmaceutene mener legemidler er et område som bør ha fokus i folkehelsearbeidet. Legemidler som brukes riktig gir bedre folkehelse, legemidler som brukes feil gir dårligere folkehelse.

Farmaceutene ser frem til arbeidet med folkehelsemeldingen og håper å få bidra. Dersom det er spørsmål eller annet til ovenforstående er det bare å ta kontakt på med Urd Andestad, telefon 95 97 62 69 eller leder@farmaceutene.no.

Med vennlig hilsen

for Norges Farmaceutiske Forening

Urd Andestad

leder

Norges Farmaceutiske Forening arbeider for riktig legemiddelbruk og for en høy faglig og yrkesetisk standard blant våre rundt 4 800 medlemmer. Farmasøyter er den gruppen autorisert helsepersonell med bredest ekspertise på legemidler. Vår legemiddelfaglige kompetanse dekker hele spennet fra forskning via produksjon, distribusjon og til klinisk bruk av legemidler