Innspill fra Nordre Follo kommune til Folkehelsemelding 2022

Sosial ulikhet

· Folkehelseundersøkelsen i Viken viste gjennomgående tydelige forskjeller knyttet til alder og utdanning. Tiltak bør spisses mot utsatte grupper, i tillegg til universelle tiltak

· Det er de unge (18-35 år), som krever store ressurser fra NAV lokalt i dag. Når vi vet at denne aldersgruppen blir betydelig større i den kommende 10-års periode, blir det viktig med tidlig innsats og forebygging for de unge. Av aldersgruppen under 29 år, som mottar sosialhjelp i dag, er det i stor grad unge med psykiske problemer, ungdommer med innvandrerbakgrunn, de som ikke fullfører ungdom- og videregående skole, de som er i eller etter institusjonsopphold (fengsel, barnehjem), og de med lav tilknytning til arbeidslivet. Av aldersgruppen over 29 år, som mottar sosialhjelp i dag, finner vi hovedsakelig familier med innvandrerbakgrunn med stort barneantall og lav utdanning. Vi antar at NAV Nordre Follo i fremtiden vil ha de største utfordringene knyttet til de unge (18-35) og barnerike innvandrer familier med lav eller ingen utdanning. I henhold til SSB lever 700 barn i lavinntektsfamilier. Nordre Follo kommune inntektsberegner ikke barnetrygden ved utmåling av økonomisk sosialhjelp, noe som gir barnefamilier noe høyere inntekt enn det normen tilsier.

· Kommuner kan bidra med å utjevne sosial ulikhet ved å satse mer på tidlig innsats og tiltak på arenaer der de når alle barn og unge.

• Sikre at kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, blir gjort kjent i kommunene
• Statelige myndigheter kan stimulere kommuner til å prioritere foreldrestøttende tiltak med særlig fokus på minoritetsfamilier. Foreldreinvolvering hjem-skole, hjem – fritid, har betydning for barnas faglige og sosiale utvikling. Øke samarbeidet mellom kommune, frivillighet og sosiale entreprenører gjennom nasjonal støtte til tiltak som Homestart, Bydelsmødre og Atlas kompetanse m.m.

• Satsing på kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge vil være med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsetjenester for barn og unge, helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, favner hele populasjonen som har barn, alle har sin helsesykepleier.

• Tjenestene skal være like og uavhengig av hvor man bor, økonomi og etnisitet. Erfaringsmessig viser det seg for eksempel at jenter fra lavere sosioøkonomiske lag i spesielt stor grad bruker helsestasjon for ungdom.

• Helsesykepleierne skal bidra til mestring, og arbeider helsefremmende og forebyggende. Det å jobbe helsefremmende og forebyggende handler om å sette søkelys på det som gjør at vi håndterer hverdagen. Forebyggende arbeid retter seg mot å oppdage risikofaktorer. Man skal forutse konsekvensene før de inntreffer og gripe inn i prosesser slik at problemer utvikles. Helsesykepleier jobber både på individ -og på samfunnsnivå. Vold, omsorgssvikt, karies, søvnvansker, ulykker og uønskede svangerskap er noe helsesykepleier forebygger. I tillegg kommer forebygging av infeksjonssykdommer gjennom barnevaksinasjons-programmet.

• Ordninger som stimulerer til et varmt måltid i barnehage og skole.

• Utvikle ordninger for frukt- og grønnsaker i barnehage og skole

Livet etter pandemien

• Hvordan skoler og barnehager bygges, driftes og vedlikeholdes for å ivareta smittevern og beredskap. Vask tilgjengelig i klasserom, inneklima og ventilasjonssystemer må ha høy standard, store nok utearealer, flere innganger m.m.

Klima og helse

• Vi bør satse mer på barn og unge (kommende generasjoner) og opplæring. Se eksempel fra Trondheim:

Grønn Barneby er en arbeidsgruppe som støtter offentlige og private skoler og barnehager i Trondheim med opplæring for bærekraftig utvikling, klima og folkehelse. Fra <https://www.trondheim.kommune.no/gronnbarneby/>

• Økt fokus og forebyggende tiltak for å sikre god lokal luftkvalitet og redusere luftforurensning (f.eks. fra vedfyring, bygg- og anleggsplasser og veitrafikk). Bedre luft vil gavne både klima og folkehelsen. Viktig å bevare grønne lunger og attraktive og trygge gå- og sykkelveier
• Partnerskap mellom nasjonale og regionale myndigheter som bidrar til bedre folkehelse, som samtidig forbedrer klimaet

Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

• Gode levevaner skapes i tidlig alder. Samfunnsinstitusjoner som barnehage og skole når alle barn i Norge uavhengig av sosial bakgrunn, og har dermed stort potensial til å utjevne ulikheter. Det bør innføres daglig fysisk aktivitet, det pedagogiske arbeidet og læring bør bruke "uterommet" mer enn det gjøres i dag, det bør være krav til kvaliteten og sunnhet på maten som serveres i barnehager og SFO, feiringer av helligdager og andre festdager bør gjøres uten at det innebærer sukker og usunne matvarer. Barn og unge tar med seg vaner, holdninger og verdier fra barnehage og skoler.

Det må være krav, ikke anbefalinger til størrelse på uteområder i barnehage og skole

• Det er avgjørende å kjenne til hvorfor noe kan gå galt i forebyggende arbeid ettersom man skal hindre negative prosesser i å utvikle seg. For eksempel må man kjenne til fysiologien bak diabetes for å forebygge utvikling av sykdommen.

• I tråd med kommunens folkehelsearbeid skal helsesykepleier ha oversikt over helsen til både barn og unge og risikofaktorer og helsefremmende faktorer som kan påvirke den. Det må være digitale systemer/retningslinjer for å innhente lokale data og hvordan de skal brukes i folkehelsearbeidet.

• Folkehelsefag i skolen, som inkluderer psykisk helse, mestring, trivsel, følelser m.m.
• Alle innbyggere bør har tilgang på gode møteplasser, parker, idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og naturområder der de bor. Kommuner må sette av gode arealer og sikre at de er store nok for fremtiden. Sammenheng mellom fysisk aktivitet og tilgang på idrettsanlegg. Økt fokus på tilgjengelighet og universell utforming. Hvordan nå målet om at samfunnet skal være universelt utformet innen 2025.
• Pris og avgiftsnivå på sukker, alkohol og tobakk bør holdes på et relativt høyt nivå. Røyking bør forbys på uteservering slik Sverige har gjort.
• Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomst og dødelighet av hudkreft. Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft har sammenheng med UV – stråler fra sol og solarier.

Nasjonal strategi for UV-stråling og forebygging av hudkreft og UV stråling bør være en del av kommunens folkehelsearbeid

Sjekklisten «Soltrygge kommuner» kan brukes som verktøy for å rapportere status i egen kommune, men også nasjonalt. (Kreftforeningen og DSA)

God psykisk helse og livskvalitet

• Vurdere leksefri skole for å få redusere barn og unges stress og prestasjonsangst. Det kan også redusere ulikheten mellom elever, hvor det stor forskjell på hvor mye hjelp og støtte de får hjemmefra.
• Vurdere/økt kunnskap om heldagsskolen og fritidsaktiviteter i skoletiden for å redusere «tidsklemma» i familien
• Styrke kravet barnehager og skoler har til å jobbe forebyggende mot mobbing og ekskludering, samt sikre at aktivitetsplikten følges opp. Økt tilsyn av kommunenes internkontrollsystem
• Fremme inkludering og jobbe aktivt mot utenforskap og ensomhet, gjerne sammen med frivilligheten
• Tidlig innsats i barnehage og skole
• Styrke innsatsen for å avdekke vold i nære relasjoner
• Styrke innsatsen for å forebygge vold mellom elev – elev og elev -lærer
• Økt kunnskap om traumer. Kommunene bosetter flyktninger som har vært utsatt for krigshandlinger og traumer. Med tanke på krigen i Ukraina og det store forvnetede antallet med flyktninger, vil det være behov for å økt kunnskap i kommunene. Etablering av kommunalt traumeteam?

Folkehelsearbeid i kommunene:

• Folkehelseloven bør gjennomgås og revideres. Norske kommuner bruker mye tid på å manuelt innhente åpne data om folkehelse. Publiseres oftest i pdf- format, som er lite bruker- og leservennlig. Oppdateres ikke årlig og blir raskt utdatert. Det er usikkert hvordan, og om oversiktsdokumentet brukes i kommunens plan- og styringssystem, utover å være kunnskapsgrunnlag til planstrategien (lovpålagt)

Ved å digitalisere det langsiktige og løpende oversiktsarbeidet kan tall og statistikk samles på et sted i kommunen, og samme data og statistikk brukes i alle planer og rapporter.

Det er behov for enklere innhenting og revidering av tall og statistikk. Når tall oppdateres i nasjonale registre kan tall og statistikk automatisk oppdateres i kommunens database. Oversikt over helsetilstanden skal være tilgjengelig for innbyggere og virksomheter i kommunen.

Et digitalt system kan bedre sikre at oversikten over helsetilstanden knyttes til kommunens plan- og styringssystem og til å følge opp det løpende oversiktsarbeidet.

Kommunen er pr. i dag kjent med to digitale løsninger som er under utvikling; Webstep SAMLA og Framsikt. Statlige myndigheter bør ha en rolle i utviklingsarbeidet for å sikre en nasjonal løsning.

• Det er mangelfull skadestatistikk, spesielt lokale data. Hvordan kan fastleger og legevakt bidra med lokale data til folkehelsearbeidet? Hvordan kan vi vite om tiltakene våre har effekt.

• SSB selger levekårsett brutt ned på mindre geografiske områder til større kommuner. Dette bør være tilgjengelig for kommunene, slik at kunnskapen vi har brukes i lokal planlegging og prioriteringer.

• Kommunen har ofte lite analysekompetanse. Det bør være en regional oppgave å støtte kommunene i deres analysearbeid.

• Sikre at kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, blir gjort kjent i kommunene
• Sikre at folkehelse er ivaretatt i areal og byutvikling. Utvikle et forenklet skjema for "folkehelsekonsekvensvurdering" i plansaker som er praktisk, enkelt og ikke for omfattende å bruke i små og store plansaker.
• Er folkehelseperspektivet og helse godt nok ivaretatt i store nasjonale planer som f.eks. nasjonal transportplan? Fortettingspolitikken? En konsekvens av fortetting er at noen grupper skyves ut av boligmarkedet.
• Behov for å styrke arbeidet med miljørettet helsevern (miljø og helse) nasjonalt, regionalt og kommunalt
• Samarbeid med frivilligheten krever ressurser til koordinering

Ny kunnskap og innovasjon:

• Det er behov for mer kunnskap om effekten miljøgifter og kjemikaler har på helse, særlig relevant i skoler og barnehager, men også for private forbrukere
• Opprette en tiltaksbank og samle gode eksempler
• Mer kunnskap om spiseforstyrrelser. Det er en økning i spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten blant unge mennesker i kjølvannet av pandemien

Strukturelle virkemidler i folkehelsearbeidet

Strukturelle virkemidler, som lovregulering og avgifter, er effektive for å legge til rette for god folkehelse, herunder bidra til gode levevaner.

· Legge bedre til rette for at det skal være enkelt og billigere å velge sunne matvarer og forebygge overvekt. Generelt spiser vi for lite grønnsaker, frukt og fisk og for mye salt.

· Innføre mer og bedre merking av matvarer. Flere opplever nøkkelhullsmerking vanskelig å forstå. Innføre fargekoder etter modell fra England der grønt samsvarer med kostholdsråd og rødt for innhold man skal være forsiktig med. Gult er så som så.

· Differensiert momsavgift: Lavere avgifter på matvarer vi ønsker folk skal spise mer av og samsvarer med kostholdsråd.

· Tydeligere merking av saltinnhold. Bestemme øvre grenser for saltinnhold i industrialiserte matvarer.

• Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft har sammenheng med UV – stråler fra sol og solarier. Forby solarier