Høringssvar fra Norsk Yogalærerforbund

Helsefremmende tiltak må favne bredt

Et viktig fokus for at Norge skal nå sine mål om høy levealder og god helse i hele befolkningen, mener vi er å favne bredt med de helsefremmende tiltakene. Studier viser at aktive forblir aktive, men at frafallet hos nye dessverre er høyt. Årsakene til frafallet kan være mange, og en av dem kan være at tilbudet ikke favner bredt nok slik at man ikke oppnår treningsglede og mestringsfølelse (1).

Tilpasset fysisk aktivitet er viktig for å forebygge langtids-sykefravær og redusere helsekostnader

Derfor må det legges til rette for:

- Et tilbud som favner bredere enn det gjør i dag, som gir mestringsfølelse og bevegelsesglede.

- At økonomi ikke står i veien for å være fysisk aktiv eller få hjelp til riktig trening.

- Å utjevne sosio-økonomiske forskjeller da lavere sosioøkonomisk status har stor betydning for helsen og de muligheter man har for å være aktiv.

Yoga favner mange - og adresserer bredt

Yoga som aktivitet kan favne mange, da man praktiserer ut fra egne forutsetninger og rammer. Det er ikke en prestasjonsbasert aktivitet og kravet til utstyr og ferdighet er lavt, slik at aktiviteten kan oppleves lystbetont. Yoga passer derfor godt som en del av individrettede tiltak for lite aktive målgrupper. Yoga kan tilpasses alle, uansett fysisk form, alder, livshendelser og utgangspunkt. Yoga kan enkelt gjennomføres digitalt, og dermed tilgjengelig for enda flere.

Yogaens kombinasjon av fysiske og mentale teknikker resonnerer bredt. Forskning peker på at yoga kan positivt påvirke psykiske lidelser (stress og angst) og muskel-skjelett lidelser (som f.eks. ryggplager).(2) Det er også kjent at fysisk aktivitet på generell basis bidrar til en reduksjon i risikoen for ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Dette forebyggende arbeidet er viktig, og vil kunne møtes med f.eks. konseptet “Fysisk aktivitet på resept”.

Offentlige midler til private aktører

Private yogastudioer ønsker å bidra med å redusere de sosiale ulikhetene innenfor helse. Derfor er det viktig at det er mulig å søke på offentlige midler. Dette kan være både nasjonale og kommunale tilskuddsordninger med formål om å blant annet fremme fysisk aktivitet og helse, livsmestring, psykisk helse og stresshåndtering for barn og ungdom, samt styrke samarbeidet mellom yogastudioer/yogalærere og barnehager/skoler.

Yoga adresserer både psykiske og fysiske lidelser gjennom fysiske og mentale øvelser, og det bør tilrettelegges for at private og offentlige aktører kan bidra sammen for å dele tilbud om yoga som aktivitet. Yoga kan undervises både en-til-en og i gruppe. Som gruppeaktivitet er tilbudet også svært økonomisk, og kan fint kombineres f.eks. i et rehabiliteringsløp med andre type behandlinger. Når man praktiserer yoga i gruppe blir man også del av et felleskap, noe som er positivt for tilhørighet og relasjonsbygging.

Bygge bro mellom offentlige og private krefter

Pasienter i poliklinisk eller døgnbehandling trenger oppfølging og gode tilbud når hverdagen kommer. Frisklivssentralene er et av slike gode og viktige tilbud. Ifølge Virke Aktiv Helse(3) var det i 2019 totalt 30.000 personer som deltok på minst et arrangement i regi av en frisklivssentral. 15.000 av disse var henvist fra fastlege eller andre med henvisningsrett, mens resten deltok på eget initiativ. Mange pasientgrupper benytter seg ikke av disse eksisterende tilbudene. Årsakene kan være mange, men det peker på behovet for et bredere tilbud for at flere skal komme tilbake til en mer normal og frisk livssituasjon.

En tilrettelegging for at frisklivssentraler og private aktører kan bidra sammen, sikrer også at man bygger en bro videre fra tilbudet man får på frisklivssentralen over i hverdagen etter endt tilbud. På sikt vil også et konsept rundt “Fysisk aktivitet på resept” (inkl. yoga) som kan benyttes både hos offentlige og private aktører kunne være et spennende prosjekt for å utjevne klasseskillet innenfor helse. Dette vil også være et forebyggende arbeid hvor målet er å redusere antallet syke med typiske livsstilssykdommer.

Hvorfor yoga?

Historisk sett har yoga vært en erfaringsbasert aktivitet mennesker søker til for stressreduksjon og bedre psykisk og fysisk helse. De siste 10-15 års forskning har i økende grad dokumentert disse effektene(4). Yoga er på vei inn i helsevesenet, og ser vi til Sverige er yoga allerede en del av det svenske helsevesenet der pasienter nå har tilbud om å delta på yoga-klasser på sykehus(5).

Yogalærere møter hver eneste dag mennesker som opplever at de gjennom praktisering av yogaens ulike grener (mentale og fysiske øvelser, pusteteknikker, hvile og meditasjon) lærer verktøy for angst-mestring, PTSD, rus-mestring, søvnvansker etc. Mange utbrente opplever yoga som et godt verktøy for å styrke kroppen på en skånsom måte, lære å mestre stress og komme tilbake i jobb. I tillegg benyttes yoga i økende grad innen profesjonell idrett som både restitusjons- og performance-økende aktivitet. Yoga favner vidt; fra det rent terapeutiske og rehabiliterende til det forebyggende, og egner seg derfor både som selvstendig og kompletterende aktivitet for god helse. Yogalærere har høy fag- og erfaringskompetanse og er relevante aktører når det skal besluttes tiltak som er rettet mot mental og fysisk helse.

(1) https://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyheter/2022/februar/hvorfor-mange-stottemedlem-treningssenter/

(2) https://www.acpjournals.org/doi/10.7326/M16-2579, https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0965229912000040, https://www.nccih.nih.gov/health/yoga-what-you-need-to-know

(3) https://t-i.no/2021/09/22/hva-betyr-regjeringsskiftet-for-treningssenterbransjen/

(4) https://www.nccih.nih.gov/health/yoga-what-you-need-to-know

(5) https://no.mediyoga.com/forskning/