Høringssvar fra Rådet for et aldersvennlig Norge

INNSPILL TIL FOLKEHELSEMELDINGEN FRA RÅDET FOR ET ALDERSVENNLIG NORGE

Innledning

Rådet for et aldersvennlig Norge er et regjeringsoppnevnt råd som skal bidra til å

fremme et aldersvennlig samfunn. Nåværende råd hadde sin virketid ut 2021, men fungerer fortsatt fram til nytt råd formelt oppnevnes.

Rådet har i sin forståelse av et aldersvennlig samfunn vært mest opptatt av hvordan samfunnet kan legge til rette for at man forblir frisk og samfunnsaktiv lengst mulig. Det er godt for den enkelte og godt for samfunnet, og bidrar til å utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. Tiltak og innsatser i dette perspektivet, bygger på samme tilnærming som i arbeidet med folkehelse. Virkemidlene ligger i stor grad utenfor helsesektoren og krever en tverrsektoriell tilnærming.

Derfor er arbeidet for et aldersvennlig samfunn også folkehelsearbeid rettet mot en aldrende befolkning og må tas inn i systematikken i lokalt folkehelsearbeid.

Rådet peker på følgende utfordringer som må adresseres i den kommende folkehelsemeldingen:

1. Bolig må ses i en bredere sammenheng

Eldrepolitikk og boligpolitikk må ses i sammenheng, slik at eldre som trenger bistand og tilrettelegging for å bo i en bolig som er egnet i alderdommen, får det. Da må perspektivet utvides fra bare å handle om omsorgsboliger og heldøgns omsorgsplasser.

Tilpasning av eksisterende boligmasse og utvikling av gode boligløsninger, et tilgjengelig nærmiljø og tilgang til servicetjenester som gjør at eldre kan klare seg lenger hjemme, vil være avgjørende for en bærekraftig utvikling der det blir flere eldre.

Den egenskapen ved boligen som vektlegges som viktig av de aller fleste, er at boligen er slik at man kan leve mest mulig uavhengig av andres hjelp. Få eldre og seniorer tilpasser sin egen bolig før et konkret behov oppstår. Rådet mener kommunene har mye å vinne på å være proaktive i sin boligrådgivning til eldre.

2. Kommunene må ha en helhetlig frivillighetspolitikk

Frivilligheten har aldri vært viktigere enn den kommer til å være i årene som kommer. Det vil være behov for mange ressurser. Og slike ressurser representerer nettopp de mange friske eldre.

Med en helhetlig frivillighetspolitikk øker sjansen for at kommunen lykkes i samspillet med frivillige organisasjoner og slik bidrar til å skape aldersvennlige lokalsamfunn.

Kommunens rolle i å utvikle en slik frivillighetspolitikk må løftes fram i folkehelsemeldingen. Frivilligheten går ikke av seg selv, men må dyrkes og vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, opplæring, motivasjon og veiledning.

3. Forhindre digitalt utenforskap

Den raskt økende digitaliseringen av samfunnet er en utfordring for mange av dagens eldre og vil bli det for kommende eldre. Eldre er den største gruppen av de 600 000 som i dag ikke er digitale brukere. Digitalt utenforskap hindrer samfunnsdeltakelse og bidrar til større sosial ulikhet.

Det er behov for mer kunnskap om hva som fører til digitalt utenforskap og hvordan den digitale samfunnsutviklingen kan ta sterkere hensyn til de med svak digital kompetanse.

Dette handler både om opplæring og alternative løsninger for de som ikke kan benytte digitale tjenester, og må vurderes som en samfunnsutfordring som berører mange sektorer og aktører. Det handler om så grunnleggende rettigheter som muligheten til å påvirke og delta i demokratiske prosesser i samfunnet, om mulighetene for å tilegne seg kunnskap og forståelse om helse (helsekompetanse) som er avgjørende for de helsevalgene den enkelte tar og tilgang til basale tjenester og service alle har behov for.