Høringssvar fra Trygg Trafikk

Vi viser til brev fra HOD datert 2. mars 2022, og takker for muligheten til å komme med innspill til neste folkehelsemelding.

Trygg Trafikk er en uavhengig og landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for at færrest mulig skal omkomme eller skade seg i trafikken. Trafikksikkerhet er en viktig del av folkehelsearbeidet selv om dette fagfeltet «bor» i samferdselsektoren.

Kort oppsummert anbefaler vi:

§ Høyere prioritering av skadeforebyggende arbeid

§ Bedre registrering av trafikkskader gjennom fyrtårnprosjektet

§ Tryggere sykling og gange gjennom bl.a etablering av hjertesoner rundt skolene

§ Færre elsparkesykkel skader gjennom strengere regulering

§ Systematisk og tverrsektorielt samarbeid i kommunene gjennom godkjenningsordningen Trafikksikker kommune

1. Høyere prioritering av skadeforebyggende arbeid

Fysiske skader, både som følge av trafikkulykker og annet, fører til mye lidelse for enkeltpersoner og enorme kostnader for samfunnet. Mange av skadene kan forebygges, ofte med enkle og rimelige tiltak. Likevel er det skadeforebyggende arbeidet lavt prioritet innen folkehelsearbeidet i Norge. Dette gjenspeiles både i Helse- og omsorgsdepartementets «bestillingsbrev» og Helsedirektoratets innspill til meldingen (mars 2022), som ikke omtaler dette fagområdet. Trygg Trafikk oppfordrer til at skadeforebyggende arbeidet gis høyere prioritet i neste folkehelsemelding.

2. Bedre registrering av trafikkskader - fyrtårnprosjektet

Norge har opplevd en gledelig nedgang i trafikkulykker de senere tiår, men fortsatt krever trafikkskader betydelige ressurser fra helsetjenesten. Dessverre registreres mange av disse skadene aldri i den offisielle statistikken over trafikkulykker fordi de ikke rapporteres til politiet.

En rapport fra Transportøkonomisk institutt (2021) (1) beskriver det slik:

«Antall ulykker og skader blant syklister og fotgjengere er blitt kraftig redusert i løpet av de siste 20 årene ifølge den offisielle ulykkesstatistikken. I 2000 omkom 47 fotgjengere og 13 syklister, i 2020 omkom 14 fotgjenger og 3 syklister. Påkjørsler av biler og tunge kjøretøy er det største ulykkesproblemet ifølge de offisielle ulykkestallene, og dette er ofte knyttet til blind¬soner og manglende overholdelse av vikeplikt. Skadedata fra helsevesenet viser et annet bilde. Ifølge skade-tallene som er registrert ved Oslo skadelegevakt, dominerer skader etter eneulykker og kollisjoner med bil utgjør en svært liten andel. Fall pga. fortauskanter, trikkeskinner mv. er de vanligste ulykkesmekanismene, men mange fotgjengere sklir og faller også pga. glatt underlag. Skader pga. eneulykker og kollisjoner mellom myke trafikanter vil trolig utgjøre en stadig større andel av skadene til fotgjengere og syklister etter hvert som det blir flere og flere restriksjoner på bilbruk i sentrale områder i byer og tettsteder. Det betyr også at det blir stadig viktigere å få gode data over trafikkskader fra helsevesenet».

Manglende oversikt over trafikkskader er en stor utfordring, fordi det kan bidra til feil prioriteringer og tiltak som er mindre målrettet enn de ellers kunne vært. Trygg Trafikk er derfor svært fornøyd med at det i 2022 er avsatt 7 mill. kr over Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon til å igangsette et fyrtårnprosjekt. Målet er å samle inn data fra utvalgte sykehus og kommunale legevakter for å få en mer komplett oversikt over omfanget av trafikkulykkene (dvs. et overvåkningssystem).

Fyrtårnprosjektet utgjør et tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025 (2), der også Helsedirektoratet er en viktig aktør. I tiltaksplanen presiseres det at fyrtårnprosjektet skal samle inn data fra ti sykehus og syv kommunale legevakter, geografisk fordelt i landet. Sammen med statistikk fra Nasjonalt traumeregister for sykehusene som ikke er med i fyrtårnprosjektet, vil man få en tilnærmet komplett oversikt over hardt skadde og et representativt bilde av lettere skader. Prosjektet skal i første omgang ha en varighet på 3-5 år.

Bakgrunnen for fyrtårnprosjektet var en kartlegging og sammenligning av trafikkskader i relevante helseregistre og den offisielle statistikken over trafikkulykker (politirapporterte ulykker) som Johan Lund, ekspert på helsestatistikk, utførte på oppdrag fra Trygg Trafikk i 2019, jf. rapporten «Helsevesenbasert skaderegistrering som verktøy for å forebygge trafikkulykker» (3). Konklusjonen var at underrapporteringen i den offisielle statistikken over trafikkulykker var enda høyere enn forventet, om lag 60 prosent for hardt skadde. I disse mørketallene finner vi mange skadde syklister og elsparkesyklister, men også bilførere og bilpassasjerer.

Trygg Trafikk har tro på at fyrtårnprosjektet vil bli banebrytende for å få bedre oversikt og kunnskap om trafikkskader, noe vi kan bruke til å målrette det forebyggende arbeidet enda mer. I tillegg vil prosjektet gi viktig oversikt og kunnskap om personskader på områder som arbeid, skole og fritid, samt erfaring om metodikk og samarbeid på tvers. Vi anbefaler derfor at folkehelsemeldingen omtaler og forankrer fyrtårnprosjektet og at helsemyndighetene griper muligheten detet arbeidet gir til å bedre registreringen av personskader generelt.

3. Tryggere sykling og gange – «hjertesoner» rundt skolene

Fysisk aktivitet er en viktig del av folkehelsearbeidet, hvor sykling og gange har en naturlig plass. Dette gjelder både for barn og voksne og både til og fra skole/arbeid og fritidsaktiviteter. Trygg Trafikk registrerer at regjeringen vil gjøre det enklere for fotgjengere og syklister. Vi skulle gjerne sett et tilsvarende fokus på å gjøre sykling og gange tryggere. Etter vårt syn står dette ikke i motstrid, men henger godt sammen. Undersøkelser viser at flere vil velge å sykle og gå dersom dette oppleves som trygt. Bedre trafikksikkerhet vil igjen føre til færre skader blant fotgjengere og syklister.

Samferdselsmyndighetene har som mål å øke andelen som sykler og går, jf. nullvekstmålet om at trafikkveksten i de store byene skal skje ved at flere sykler og går. Helsedemyndighetene har et tilsvarende mål utfra et folkehelseperspektiv om økt fysisk aktivitet. I dette arbeidet er det viktig å legge til grunn at syklister og fotgjengere har betydelig høyere risiko for å bli skadet i trafikken sammenlignet med bilførere (4). Det betyr at nasjonale mål om at flere skal sykle og gå må følges opp med bedre trafikksikkerhet.

Siden mørketallene i den offisielle statistikken over trafikkulykker er så store (jf. kap. 2), har vi ikke gode nasjonale risikotall for myke trafikanter. Oslo skadelegevakt har imidlertid gjort systematiske registreringer av skader blant fotgjengere og syklister de senere år. I følge TØI registrerte skadelegevakten 11 ganger så mange sykkelskader i 2014 og 2019 enn det som kommer frem av den offisielle statistikken over trafikkulykker. Mange av disse var eneulykker, det vil si at det ikke var noe annet kjøretøy involvert. Tilsvarende ble det i 2016 registrert 60 ganger flere fotgjengerskader enn i denne statistikken. Disse var også i stor grad eneulykker og dermed ikke definert som trafikkulykker.

Felles for mange av sykkel- og fotgjengerskadene er at de er forårsaket av snubling og fall. Ofte kan skadene knyttes til forhold ved infrastrukturen, f.eks. fortauskanter og hull i asfalten. Forhold ved trafikantene, som høy fart, rus og uoppmerksomhet har også stor betydning. Viktige virkemidler for å forebygge skader blant syklister og fotgjengere ligger dermed i samferdselssektoren. Trygg Trafikk oppfordrer til bedre samordning av helsepolitiske og transportpolitiske mål og virkemidler, slik at flere kan sykle og gå uten at vi får mange flere skader på kjøpet.

Hjertesone er et godt eksempel på et tiltak som skal bidra til bedre trafikksikkerhet slik at flere barn kan sykle og gå til skolen (5). Tiltaket består ikke av en felles oppskrift, men må tilpasses trafikkmiljøet og behovene rundt den enkelte skole, gjennom et samarbeid mellom skoleledelse, foreldre, elever og kommune. Vanlige elementer i hjertesonen er regler og informasjon for å begrense bilkjøring/foreldrekjøring, tilrettelegging for dropp- og hentesoner og innføring av gågrupper. Bak initiativet står Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistenes Landsforening, politiet og Trygg Trafikk (prosjektleder).

Stadig flere skoler i Norge etablerer nå en hjertesone. Dette skjer både på initiativ fra foreldre/skole («nedenfra») og gjennom politiske vedtak («ovenfra»). TØI har på oppdrag fra Trygg Trafikk evaluert hjertesone-prosjektet i Bergen kommune (6). Resultatene viser bl.a. at flere ansatte ved skolene og foresatte sykler og går mer, og at det er blitt mindre trafikkaos ved levering og henting etter at skolen innførte hjertesone. Trygg Trafikk anbefaler at folkehelsemeldingen omtaler og forankret tiltaket hjertesone som et godt eksempel på HMS i praksis.

4. Færre elsparkesykkel skader – strengere regulering

Elsparkesyklenes massive og uregulerte inntog i norske byer de senere år har ført til konflikt, utrygghet og uakseptable skadetall. Ettersom de fleste ulykkene er eneulykker, så registreres de ikke i den offisielle statistikken over trafikkulykker. Oslo skadelegevakt har imidlertid gjort en solid jobb med å registrere skader. Dette førte til at overlegene ved skadelegevakten sommeren 2020 gikk til det uvanlige skritt å holde en pressekonferanse der de ba om hastetiltak for å begrense skadene. Det ble blant annet vist til at svært mange av skadene kan knyttes til alkohol og overlegene ba derfor om nattestenging av elsparkesyklene.

At elsparkesyklene er et høyrisiko-kjøretøy er nå godt dokumentert. I følge TØI er risikoen for å bli skadet på elsparkesykkel hele 5–7 ganger høyere enn på sykkel (7). Trygg Trafikk har lenge etterlyst strengere regulering av dette kjøretøyet. Etter en høring i 2020 ble det i trafikklovgivningen presisert at den maksimale hastigheten for elsparkesyklene og andre små elektriske kjøretøy er 6 km/t ved forbikjøring av fotgjengere («gangfart»). Videre ble det innført bot mot mer enn en person på elsparkesykkel. Noe senere kom også en ny lov som gir kommunene hjemmel til å regulere utleie av elsparkesykler, og flere steder er dette fulgt opp med lokale forskrifter.

Denne vinteren besluttet regjeringen å omklassifisere elsparkesykkelen fra «sykkel» til «liten motorvogn». Videre innføres 0,2 promillegrense, 12 års aldersgrense og hjelmpåbud for barn under 15 år. Disse reglene trer i kraft våren 2022. I skrivende stund er forslag om forbud mot bruk på fortau, høyere aldersgrense og krav til forsikring på høring (8).

Trygg Trafikk anbefaler at folkehelsemeldingen omtaler behovet for å redusere omfanget av skader knyttet til elsparkesykler gjennom bl.a. strengere regulering. Tematikken er imidlertid også relevant ifm. med omtale av fysisk aktivitet, da kjøretøyet bidrar til å redusere spesielt gange (9). Vi gjør spesielt oppmerksom på at privatmarkedet er i sterk vekst, og at stadig flere barn erstatter sykkelen med elsparkesykkel til og fra skole og fritidsaktiviteter. Dette bekymrer oss, fordi det vil resultere i flere trafikkskader. Utviklingen er heller ikke bra for folkehelsen.

5. Systematisk og tverrsektorielt samarbeid i kommunene – godkjenningsordningen Trafikksikker kommune

Kommunene skal etter folkehelseloven fremme befolkningens helse og bidra til å forebygge skade. Kommunene er både arealmyndighet, eier av kommunale veier og eier av barnehager og skoler. Skadeforebygging og trafikksikkerhet utgjør derfor en sentral del av kommunenes ansvar.

Trafikksikker kommune er en godkjenningsordning i regi av Trygg Trafikk som bidrar til å systematisere og samordne trafikksikkerhetsarbeidet på tvers av relevante sektorer (helse, oppvekst, kultur, teknisk, plan, HR). Helsesektoren bidrar f.eks. gjennom fastlegenes ansvar i førerkortsaker (helsekrav, helseattest og meldeplikt). Helsestasjonen har et viktig ansvar i å informere foreldre om riktig sikring av barn i bil, bruk av refleks på barnevogn mv. Skolehelsetjenesten kan bl.a. snakke med elevene om bruk av refleks og sykkelhjelm, og informere russ om sikkerhet i bil.

Status pr. 13.04.2022 er 135 godkjente kommuner, og målet er 200 godkjente kommuner innen 1.1.206, jf. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025 (10). En evaluering fra TØI (2021) (11) viser at det å aktivt fokusere på holdningsarbeid har god effekt, og at ordningen fører til at kommunalt ansatte oppfører seg sikrere i trafikken og tenker mer på trafikksikkerhet i hverdagen.

Trygg Trafikk anbefaler at godkjenningsordningen Trafikksikker kommune omtales i folkehelsemeldingen som et eksempel på hvordan kommunene kan arbeide systematisk og tverrsektorielt med trafikksikkerhetsdelen av det skadeforebyggende arbeidet. Godkjenningsordningen inngår og kan inngå som trafikksikkerhetsdelen av modellen/metoden/nettverket for Trygge Lokalsamfunn.

Med vennlig hilsen

Trygg Trafikk