Høringssvar fra TINE SA

Innspill til Folkehelsemeldingen 2023

TINE SA takker for anledningen til å spille inn til arbeidet med den nye stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken som skal fremmes våren 2023.

Mat og måltidsglede er en viktig del av folkehelsen. Som en stor bidragsyter til det norske kostholdet ønsker TINE å være med å legge til rette for mange og gode leveår for alle som bor i Norge. TINE støtter opp under at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og vil fremme viktigheten av å sette FNs bærekraftsmål i en helhetlig, norsk kontekst. Vi ønsker også å dele våre tanker om hva som må til for å sikre sunnere og mer bærekraftige kostholdsvalg for alle.

Bærekraftig matproduksjon i norsk kontekst

Bærekraft er mer enn bare klima. Matproduksjon basert på naturgitte forutsetninger i Norge, og med mest mulig bærekraftige innsatsfaktorer, bidrar til matsikkerhet og er en del av løsningen på klimautfordringene. TINE er opptatt av at klimabelastningen ved matproduksjon må ses i en helhetlig kontekst, som også innbefatter de ulike matvarenes rolle i kostholdet, optimal bruk av landareal, ivaretakelse av biomangfold, nitrogen- og fosforkretsløp og dyrevelferd. Ikke minst må arbeidet for en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon ta hensyn til bondens økonomi og betydning for å ivareta sysselsetting og norsk kulturlandskap. De siste ukene og månedene har vist oss hvor sårbart matsystemet kan være globalt under kriser.

Vi ser det som viktig at:

· Det tas hensyn til norske forhold og utnyttelse av det norske ressursgrunnlaget i vurderingen av hva som skal kjennetegne et norsk, bærekraftig matsystem.

· Klimabelastning må ses i lys av øvrige parametere som er viktige for å sikre matsikkerhet og et bærekraftig matsystem med utgangspunkt i de ressurser vi har nasjonalt, eksempelvis bruk av landareal, påvirkning av biomangfold osv.

· Positive tiltak som opptak eller fjerning av CO2 fra atmosfæren må også telle med i klimadelen, ikke bare utslipp. En må se sirkulært på bærekraft.

· Det legges vekt på å sikre at det fortsatt vil være matproduksjon over hele landet, både for å sikre sysselsetting og at lokale ressurser utnyttes på best mulig måte.

· Matvarens bidrag til et sunt og variert kosthold teller med i vurderingen av hva som er bærekraftige/klimavennlige valg.

Virkemidler for å fremme sunne og bærekraftige valg av matvarer

Undersøkelser viser at pris og smak er viktigere for valg i butikkhylla enn opplevd sunnhet. Der innføring av avgifter fører til økt handelslekkasje, kan redusert matmoms være et langt mer effektivt virkemiddel for å påvirke befolkningen til å ta gode matvalg.

Mange forbrukere oppgir at de ikke forstår informasjonen på matvarer, og at det er vanskelig å vite hvilke signaler de skal tolke som bra. Symbolmerking, slik som Nøkkelhullet, kan være særlig viktig for å fremme sunnere og mer bærekraftige valg i grupper av befolkningen som i liten grad setter seg inn i hvordan produktene er produsert eller satt sammen.

Det er avgjørende at merkeordninger og eventuelle avgiftsinnretninger bygger opp under norske, matvarebaserte kostråd. TINE ser med bekymring på at en felleseuropeisk ernæringsmerkeordning i front på emballasjen vil kunne gjøre det vanskelig å markedsføre og kommunisere mat og drikke på en måte som bygger opp under ernæringspolitiske prioriteringer i Norge. I rapporten «Scientific advice to inform harmonised front-of-pack labelling and restriction of claims on foods» har European Food Safety Authority (EFSA) vurdert kalium og fiber som de to næringsstoffene den europeiske befolkningen får i seg for lite av, og som den kommende felleseuropeiske ernæringsmerkeordningen derfor bør stimulere til økt inntak av. I rapporten anerkjenner EFSA at inntaket av næringsstoffer som (…) jod og kalsium er for lavt i enkelte grupper, men at dette adresseres av nasjonal ernæringspolitikk og i råd til den enkelte. Nasjonale helseutfordringer er ulike, og kostrådene i de ulike regionene er ulike. Dette taler for at felles merkeordninger på tvers av et så stort geografisk område som EU og EØS er utfordrende. TINE er bekymret for at en obligatorisk symbolmerking i front på emballasjen, og som forbruker møter hver dag, vil tillegges mer vekt enn Kostrådene og eventuell annen påvirkning fra norske helsemyndigheter.

TINE mener Nøkkelhullet er en god merkeordning som fremmer norske kostråd, og ønsker ikke at denne skal utfordres av en ordning som i mindre grad er egnet å få flere i Norge til å leve i tråd med kostrådene.

Økende dokumentasjon viser at matriksen i naturlige råvarer (sammensetning, struktur mv.) har stor betydning både for opptak og biotilgjengelighet av de ulike næringsstoffene, og for den totale helseeffekten av en matvare. Det er viktig at en kommende felleseuropeisk ernæringsmerkeordning i størst mulig grad tar hensyn til matvarenes helseeffekt, og ikke blir et insentiv for matprodusentene til å tilsette enkeltnæringsstoffer for å kunne fremstå som mest mulig helsebringende valg.

I et klima- og bærekraftperspektiv er det også viktig at eventuelle merkeordninger ikke er egnet å frikjenne eller ufarliggjøre mat og drikke som ikke bidrar positivt til det totale kostholdet, uavhengig av hvor lite kalorier, fett, sukker og salt de bidrar med. Mat og drikke som ikke bidrar med noe positivt til kosthold gir unødvendig klimaavtrykk, og det er verken sunt eller bærekraftig å innta produkter det strengt tatt ikke er behov for. Selv om det gir lavt klimaavtrykk å fremstille lettbrus og -saft, og selv om slike drikker ikke bidrar med næringsstoffer som utpekes som problematiske i kostholdet, bidrar det ikke til et sunnere og mer bærekraftige kosthold dersom symbolmerking gjør at disse næringsfattige produktene fremstår som sunnere og mer bærekraftige enn for eksempel lettmelk.

Hvordan matvarer, råvarer og ulike innsatsfaktorer påvirker helse gjennom effekt på livet i tarmen er et relativt nytt forskningsfelt. Det kommer stadig ny kunnskap om hvordan søtstoffer og andre innsatsfaktorer som brukes i matproduksjon påvirker mikrofloraen. TINE ser det somviktig at myndighetene er tett på den nye forskningen og prosessene med å utvikle regelverket, slik at kunnskapen om inntak i befolkningen og brukstillatelser for tilsetningsstoffer i størst mulig grad gjenspeiler vitenskapelig status på området.

Angivelsen av “sukkerarter” i næringsdeklarasjonen kan ikke erstatte opplysningen om hvor mye sukker som er tilsatt i mat og drikke. Norske helsemyndigheter anbefaler å begrense inntaket av tilsatt sukker. At sukkerarter som følger naturlig med råvaren melk ikke er et ernæringsmessig problem stadfestes også av EFSA i den nylige rapporten «Tolerable upper intake level for dietary sugars». TINE erfarer at innholdet av sukker er en barriere for forbruker til å bruke enkelte meieriprodukter, særlig yoghurt. Det er utfordrende å gi forbruker informasjon om hva som er gode valg av yoghurt og smaksatt melk når de ikke har noe annet enn totalt innhold av sukkerarter i næringsdeklarasjonen å navigere etter i jakten på varianter som er gode valg med tanke på sukkerinnhold.

Kampen om å komme lengst ned i sukker-innhold fører også til at matprodusentene fjerner eller reduserer innholdet av naturlig forekommende sukkerarter i melka. I et bærekraftperspektiv er det uheldig dersom mangelen på informasjon om hvor mye sukker som er tilsatt også bidrar til at produktene bearbeides mer enn strengt tatt nødvendig.

Vi ser det som viktig at:

· Myndighetene er tett på i EU-prosesser som får betydning for markedsføring og valg av mat (felleseuropeisk ernærings- og bærekrafts-merking i front på emballasje, ernærings- og helsepåstander mv.).

· Myndighetene holder tett dialog med bransjen om eventuelle endringer i Matinformasjonsforordningen og påstandsforordningen, slik at vi sammen finner løsninger for hvordan eventuelle merkeordninger og påstandsbruk blir best mulig egnet å legge til rette for sunnere og mer bærekraftige valg.

· Norske myndigheter bør jobbe for at tilsatt sukker blir tatt inn som en obligatorisk del av næringsdeklarasjonen på mat og drikke. Dette vil hjelpe forbruker med å ta gode valg der en unngår for mye tilsatt sukker i tråd med Kostrådene. Dette må også være på plass før en eventuell avgift på tilsatt sukker eventuelt en gang i fremtiden planlegges innført for alle grupper av matvarer.

· Myndigheter må være tett på i prosessen hvor EU-kommisjonen fastsetter grenseverdier og eventuelle overgangstider for bruk av tilsetningsstoffer, for å sikre troverdighet for forbruker og også forutsigbarhet i bransjen.

· Eventuelle innretninger på avgifter som er ment å bidra til bedre helse og ernæringsstatus må være treffsikre og i tråd med matvarebasert forskning om hvordan produktene som rammes påvirker helsen (eks tilsatt sukker og mettet fett).

Sunn mat i skole og barnehage

TINE støtter også regjeringens ambisjon om å innføre et daglig, sunt og enkelt skolemåltid. Manglende kompetanse om mat, måltid og ernæring i skoler og barnehager er en utfordring, og TINE støtter Helsedirektoratets innspill om at de nasjonale faglige retningslinjene bør legges til grunn for gode måltidsituasjoner i regi av det offentlige.

Et skolemåltid vil bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller, og vil kunne være et godt tiltak for forebygging, samt fremme den norske folkehelsen i tråd med Hurdalsplattformen.