Høringssvar fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Innspill til neste folkehelsemelding fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg takker for muligheten til å gi innspill til ny folkehelsemelding.

Sammendrag

Det er et uutnyttet potensial i kunstens og kulturens helseeffekt som bør benyttes i folkehelsearbeidet. Den tverrsektorielle kompetansen må inn i mange profesjoner for å bli et integrert virkemiddel for livsmestring, som motvirker psykiske lidelser og bidrar til fysisk helseadferd. Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt overlevelse og mindre bruk av helsetjenester.

Vår kompetanse

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har som formål å bidra til metodeutvikling på helse- og omsorgsfeltet, for bedre å kunne møte framtidas utfordringer gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler som fremmer helse og livskvalitet. Senteret bidrar til samspillet mellom forskning, utdanning og praksis, og samarbeider med sentrale fagmiljø for utvikling og spredning av miljøbehandling. Vi er medlem av Folkehelsealliansen i Trøndelag, som jobber for å samordne innsatsen innenfor folkehelse for et større antall organisasjoner og institusjoner i fylket.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samarbeider med Norsk kulturskoleråd med sikte på å utvikle og konkretisere helseeffektane gjennom musikalsk/kulturell kompetanseutvikling hos barn og unge. [Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn, Meld. St. 19 (2018–2019)]

Som nevnt i Folkehelsemeldinga (2018-2019), samarbeider vi med Norsk kulturskoleråd for å utvikle ny tverrsektoriell kompetanse for samhandling mellom helse- og omsorgsarbeidere, lærere og kulturskolepedagoger med utgangspunkt i miljøbehandling/miljøtiltak fra musikk, sang, dans og billedkunst.

Hovedprosjektet vårt er tiltak i Kompetanseløft 2025; opplæringsprogrammet miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse. Evalueringene av kursene viser at integrert bruk at kulturell miljøbehandling gir ansatte økt trivsel på jobb og bedre dialog med brukere og kollegaer (Batt-Rawden et al. 2019). Brukerne og pårørende opplever den samme positive effekten. Det rapporteres om lavere sykefravær og mindre bruk av medisiner og vold ved systematisk bruk av miljøtiltak.

• Sosial ulikhet i helse

HUNT-studiene viser at kulturell deltakelse øker folks livskvalitet og forlenger livet. Dette gjelder både funksjonsfriske og de med fysiske eller psykiske utfordringer. HUNT-studiene viser negativ utvikling for psykisk helse blant unge og unge voksne, som har blitt forsterket som en effekt av nedstengingen under pandemien. God psykisk helse og livskvalitet i kommunene bidrar til god folkehelse.

Kulturdeltakelsens helse-, lærings- og omsorgseffekt, både under selve aktiviteten/opplevelsen og langtidseffekten, får stadig større dokumentasjon av forskning og erfaring og bør brukes systematisk som folkehelsetiltak.

Sosial ulikhet motvirkes best i skolen, der man møter alle og elevene er likestilte. De nye generasjonene trenger høy litterær og visuell kompetanse for å håndtere de nye måtene å kommunisere på.

Tiltak: Styrke bruken av kunst- og kulturfagene i skolen utvikler kulturkompetanse og trygg identitet som den enkelte elev bruker i strategier for livsmestring.

Tiltaket kan støttes av systematisk bruk av kommunens pedagoger i kulturskolen og den kulturelle skolesekken, spesielt gjennom samskaping der elevene får økt kulturell kompetanse (jf. Telemarkforskningsrapport 489, 2019).

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samarbeider med Norsk kulturskoleråd for å utvikle ny tverrsektoriell kompetanse for samhandling mellom helse- og omsorgsarbeidere, lærere og kulturskolepedagoger.

• Livet etter pandemien

Det er viktig å få tilbake kulturlivet etter pandemien for å motvirke psykiske lidelser i befolkningen.

Et læringspunkt fra pandemien er viktigheten av at de ansatte i helse- og omsorgssektoren, som utfører daglig pleie og omsorg, har kulturelle verktøy som miljøbehandling for integrert bruk av sang, musikk og bevegelse. Institusjoner som hadde denne kompetansen ble mindre berørt av nedstengingen enn dem som var avhengige av eksterne eller spesialister som beveget seg mellom avdelingene.

Tiltak: Styrking av helse- og omsorgsarbeidernes kompetanse i systematisk bruk av kulturell miljøbehandling i daglig pleie og omsorg bedrer helsen til ansatte og brukere.

• Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

Sentralt og internasjonalt samarbeid rundt HUNT datainnsamling og forskning dokumenterer kunst og kultur sitt bidrag til fysisk aktivitet og helseadferd. Kulturdeltakelsen gir økt livskvalitet, gir reduksjon av dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer, og gir redusert helsetjenestebruk.

Tiltak: Systematisk tilrettelegging for befolkningens økte kulturdeltakelse bedrer folkehelsen.

• God psykisk helse og livskvalitet

Å styrke kunst- og kulturfagene i hele skoleløpet vil styrke befolkningens kompetanse i livsmestring. I skolen når man alle og legger grunnlaget for god helseadferd gjennom livet.

Helsekompetansen i befolkningen på psykisk helse er lav. Folk kjenner ikke til enkle råd og anbefalinger. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er partner i Folkehelsealliansen i Trøndelag som arbeider for å styrke folks psykiske helse og livskvalitet med rammeverket ABC HODEBRA. Dette initiativet er også nevnt i høringsbrevet. Å være aktiv i kulturlivet er typisk HODEBRA-aktiviteter.

Tiltak: Styrking av lærernes kompetanse på kultur og helse gjennom verktøy i kulturelle miljøtiltak bedrer unges kompetanse i livsmestring.

Tiltak: Øke folks forståelse av psykisk helse og kjennskap til enkle råd og anbefalinger med ABC HODEBRA gjennom en nasjonal kampanje.

• Folkehelsearbeid i kommunene

Departementet peker på en viktig forutsetning for å utnytte folkehelsepotensialet i kunst og kultur; kulturdeltakelsen trenger felles møteplasser.

Tiltak: Fylkenes og kommunenes tilrettelegging for gode arenaer for kulturell deltakelse bedrer innbyggernes folkehelse.

• Ny kunnskap og innovasjon

Kulturens bidrag til folkehelse er ikke tilstrekkelig anerkjent i tidligere folkehelsemeldinger. Kultur i vid forstand er essensielt for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn. Den dokumenterte helseeffekten av kulturdeltakelse må inkluderes i kunnskapsgrunnlaget for kommende folkehelsemeldinger (HUNT-rapportene, Cuypers et al. 2011, 2012, Hansen et al. 2015, Jensen et al. 2020, Løkken et al. 2018, 2020, 2021).

Komplementær kompetanse i samhandling mellom aktører innenfor kunst og kultur, helse, forskning og utdanning kan bidra til nye innsikter også i videreutviklingen av våre felles helse- og omsorgstjenester. Det kan være et bidrag til å demme opp for økt press på helsetjenestene i fremtiden, og gi flere verktøy i verktøykassa for helsefellesskapene som er under utvikling.

Tiltak: Styrket forskning på helseeffekten av kulturdeltakelse på folkehelsenivå utvikler mangfoldet av metoder for livsmestring i befolkningen.

.

.

Mvh,

Marit Stranden, daglig leder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, www.kulturoghelse.no, post@kulturoghelse.no

Et partnerskap mellom HUNT forskningssenter, NTNU; Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag HF, Nord universitet.

.

Referanser

1. HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag, https://www.ntnu.no/hunt

2. Batt-Rawden, K. B., Andersson, A. P., Berg, G. V., & Kebede, M. T. (2019). Evaluering av opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang til helse-og omsorgstjenestene–En kvalitativ studie på oppdrag av Helsedirektoratet, Kompetanseløft 2020.

3. Berge, O K., Angelo, E., Heian, M. T., Emstad, A. B. (2019) Kultur + skole = sant. Kunnskapsgrunnlag om den kommunale kulturskolen i Norge. Rapport nr. 489, Bø: Telemarksforsking

4. Cuypers, K., Krokstad, S., Holmen, T. L., Knudtsen, M. S., Bygren, L. O., & Holmen, J. (2012). Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway. J Epidemiol Community Health, 66(8), 698-703.

5. Cuypers, K., De Ridder, K., Kvaløy, K., Knudtsen, M. S., Krokstad, S., Holmen, J., & Holmen, T. L. (2012). Leisure time activities in adolescence in the presence of susceptibility genes for obesity: risk or resilience against overweight in adulthood? The HUNT study. BMC Public Health, 12(1), 1-10.

6. Hansen, E., Sund, E., Knudtsen, M. S., Krokstad, S., & Holmen, T. L. (2015). Cultural activity participation and associations with self-perceived health, life-satisfaction and mental health: the Young HUNT Study, Norway. BMC Public Health, 15(1), 1-8.

7. Jensen, A., Torrissen, W., & Stickley, T. (2020). Arts and public mental health: exemplars from Scandinavia. Public Health Panorama, 6(1), 193-200.

8. Løkken, B. I., Rangul, V., Merom, D., Ekholm, O., Krokstad, S., & Sund, E. R. (2018). are playing instruments, singing or participating in theatre good for population health? Associations with self-rated health and all-cause mortality in the HUNT3 study (2006–2008), Norway. In Music and Public Health (pp. 33-54). Springer, Cham.

9. Løkken, B. I., Merom, D., Sund, E. R., Krokstad, S., & Rangul, V. (2020). Cultural participation and all-cause mortality, with possible gender differences: an 8-year follow-up in the HUNT Study, Norway. J Epidemiol Community Health, 74(8), 624-630.

10. Løkken, B. I., Merom, D., Sund, E. R., Krokstad, S., & Rangul, V. (2021). Association of engagement in cultural activities with cause-specific mortality determined through an eight-year follow up: The HUNT Study, Norway. Plos one, 16(3), e0248332.