Høringssvar fra Stiftelsen Dam

Dato: 29.03.2022

Stiftelsen Dam har følgende innspill til folkehelsemeldingen:

  • Myndighetene bør inkludere organisasjonene i helsefrivilligheten under planleggingen for neste krise og etablere en nasjonal koordinering av den frivillige helseinnsatsen.
  • Myndighetene bør opprette et eget støtteprogram for styrking av helseberedskapen i frivilligheten.
  • Helsefrivilligheten jobber daglig med å bryte ned sosiale barrierer mot deltakelse og aktivitet, og er en naturlig samarbeidspartner i kampen mot sosial ulikhet i helse.
  • Myndighetene bør gjennomføre jevnlige undersøkelser av de frivillige organisasjonenes situasjon, utvikling og vilkår etter modell av det finske frivillighetsbarometeret (Järjestöbarometri).
  • Behandlingstilbudet for spillavhengighet bør standardiseres, og brukerorganisasjoner og forskningsmiljøer for spillavhengighet bør styrkes.

Bakgrunn

Stiftelsen Dam har ansvaret for å fordele overskuddet fra Norsk Tipping øremerket helse og rehabilitering. Andelen er 6,4 prosent av overskuddet, som i 2021 utgjør 345 millioner kroner. Stiftelsen støtter helseprosjekter og -forskning, og er på den måten i kontakt med over 200 frivillige organisasjoner med helseformål. Det er organisasjoner som gir direkte helsehjelp, pasientorganisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner, og organisasjoner som bidrar til folkehelsen. De har kunnskap om gruppene de representerer og hvilke tiltak og arbeidsformer som virker. Forenklet kaller vi det helsefrivilligheten.

Stiftelsen Dam driver to ekstraordinære program rettet mot disse organisasjonene for henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten gir støtte til tidsavgrensede koronarelaterte tiltak som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre (Aktivitetsprogrammet) gir støtte til tiltak for eldre som har fått redusert sine tjenester som følge av smittevernstiltakene. Stiftelsen Dam kan på tilsvarende vis tilby å drifte et eget støtteprogram for styrking av helseberedskapen i frivilligheten.

Hjulpet av støtten fra myndighetene har organisasjonene i helsefrivilligheten gjort en stor forskjell i pandemien. De har bidratt til testing og vaksinering, hjulpet mennesker i sårbare grupper og bidratt til å holde samfunnshjulene i gang. Organisasjonene har omstilt seg, tatt i bruk teknologiske verktøy og nådd grupper myndighetene ikke når. En erfaring er at myndighetene trolig ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva organisasjonene gjør. Det må korrigeres, skal frivilligheten kunne gi sitt fulle bidrag til å håndtere folkehelseutfordringene i Norge.

Tall fra en analyse som gjennomføres av Institutt for Samfunnsforskning (ISF) på vegne av Stiftelsen Dam viser at helsefrivilligheten var svært aktiv under pandemien. Nesten alle helseorganisasjonene oppgir å ha gitt informasjon og råd til medlemmer, og et stort flertall har gitt informasjon til andre grupper. Helsefrivilligheten har også i vesentlig større grad enn andre organisasjoner drevet aktiviteter for sårbare grupper, barn og unge, og koordinert hjelp for risikogrupper. Videre utmerker helseorganisasjonene seg med stor deltakelse i frivillig arbeid i pandemien. Imidlertid oppgir kun 38 prosent av helseorganisasjonene at de har samarbeidet med helsemyndighetene. Et svært lavt antall (fem prosent) oppgir at de har deltatt i beredskapsplanlegging. Her er det stort forbedringspotensial. Foreløpige tall fra undersøkelsen blir publisert på dam.no i forbindelse med Helsefrivillighetens dag 7. april 2022. En større rapport med flere resultater blir publisert i desember 2022.

Langtidsvirkninger av pandemien og planlegging for fremtidige kriser

Stiftelsen Dam oppfordrer myndighetene til å jobbe med frivilligheten om folkehelseutfordringene som kommer etter at samfunnet har gjenåpnet og med bakgrunn i den kunnskapen pandemien har gitt om vår beredskap.

For det første har pandemien rammet skjevt. Flere grupper som var særlig utsatt i pandemien vil trenge hjelp og oppfølging i lang tid fremover. Helsefrivilligheten får mye av denne jobben. Midlene som Stiftelsen Dam deler ut er viktige, men organisasjonene trenger også støtte fra regjeringen.

For det andre er det nødvendig å planlegge for fremtidige kriser. Det må investeres i frivillighetens helseberedskap, og organisasjonene må involveres i kriseplanlegging og tas med på råd når krisen først rammer. Eksempelvis vil Norge i tiden fremover forventes å motta et stort antall flyktninger fra krigen i Ukraina. Disse vil trenge hjelp med å håndtere sine opplevelser i krigen, ivareta sin fysiske og psykiske helse, og bygge en ny hverdag i et nytt land.

Den forrige folkehelsemeldingen understreket betydningen av samarbeid mellom kommuner og organisasjoner. Det er viktig, men det trengs også formelle samarbeid på nasjonalt nivå. Helsefrivillighetens beredskap er mer enn redning og umiddelbar helsehjelp, hvor det allerede eksisterer samarbeid med myndighetene. Det er også informasjon, lavterskel helsehjelp (eksempelvis testing og vaksinering), omsorgstjenester og oppfølging over tid.

Frivilligheten bekjemper sosial ulikhet i helse

Stiftelsen Dam arrangerte rett før pandemien brøt ut en møteserie i fire norske byer med politikere, forskere, journalister og representanter fra frivillige organisasjoner om hvordan frivilligheten kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Vi så hvordan prosjekter i frivilligheten bryter ned sosiale barrierer for deltakelse og aktivitet. Frivilligheten må med, skal man nå målet om lik mulighet til god helse uavhengig av bakgrunn, adresse og lommebok.

Internasjonale erfaringer

I Finland publiserer SOSTE, en paraplyorganisasjon for organisasjoner på helse- og sosialfeltet, annethvert år en omfattende undersøkelse av finsk frivillighet (Frivillighetsbarometeret – Järjestöbarometri). I motsetning til det norske frivillighetsbarometeret, som er en befolkningsundersøkelse, retter Järjestöbarometri spørsmålene til organisasjonene og tar i bruk annen statistikk. Barometeret kartlegger de finske frivillige organisasjonene, gir informasjon om deres aktivitet, utvikling og vilkår, og adresserer aktuelle problemstillinger. Den gir fersk informasjon om hvilke organisasjoner som eksisterer og hvordan de jobber. Undersøkelsen gir uvurderlig kunnskap om finsk organisasjonsliv både for organisasjonene og politikere. En lignende undersøkelse ville vært en stor ressurs for frivillighetspolitikk og folkehelsearbeid i Norge, og kan utformes i samarbeid med Frivillighet Norge.

Spillavhengighet

En undersøkelse utført av SPILLFORSK ved Universitet i Bergen publisert i 2020 viser at 55.000 nordmenn er spillavhengige, mens ytterligere 122.000 er i risikosonen. Spillavhengigheten påvirker familie, venner og kollegaer. Det betyr at flere hundre tusen nordmenn opplever negative konsekvenser av pengespill. En fersk studie fra SPILLFORSK på oppdrag fra Lotteritilsynet estimerer at problemspilling koster det norske samfunnet minst 5,1 milliarder kroner i året i form av tapt produktivitet, dårligere helse, kriminalitet og konsekvenser for pårørende. Studien estimerer også at problemspilling forårsaket 51 selvmord i 2019. Det utgjør et betydelig folkehelseproblem.

Regjeringens tiltak mot spillavhengighet er styrt av handlingsplanen mot spillavhengighet, som nylig ble oppdatert. Planen inneholder mange ambisiøse mål, men det skorter på konkrete tiltak og finansiering. Stiftelsen Dam mener det er særlig viktig å styrke brukerstemmen gjennom støtte til Spillavhengighet Norge, utvikle forskningsmiljøet SPILLFORSK ved UiB med finansiering av faste forskerstillinger, og ikke minst å standardisere behandlingstilbudet for spillavhengighet i hele landet.