Høringssvar fra Fagforbundet

Fagforbundets innspill til ny folkehelsemelding

Fagforbundet er glad for regjeringen har fokus på folkehelse, og takker for muligheten til å bidra i dette arbeidet.

Vi vet at folkehelsearbeid er en god samfunnsøkonomisk investering, og et arbeid som fremmer innbyggernes velferd. Resultater fra godt folkehelsearbeid viser seg gjerne flere år i etterkant, gjerne i andre regjeringsperioder og budsjetter enn der hvor satsingen startet. Dette utfordrer både vårt politiske system og vårt forvaltningssystem - måten vi finansierer og organiserer tjenester på. Men dette kan ikke lenger være en hindring for å handle tverrfaglig og langsiktig.

Norge trenger et krafttak for folkehelsen, og dette innebærer en langsiktig og betydelig satsing på flere sektorer samtidig, og et inkluderende og helsefremmende arbeidsliv. Fagforbundet mener det er nødvendig med en solidarisk skattepolitikk og en sterk velferdsstat for å klare dette. Regjeringens varslede tillitsreform blir også sentral i å skape en offentlig sektor hvor fagfolks vurderinger skal legges til grunn for tjenesteyting og utvikling.

Vi organiserer medlemmer i nærmere 180 ulike yrker; hvorav en stor del jobber ute i kommunene. Det er våre medlemmer som yter tjenestene som skal ivareta og fremme folkehelsen. I det følgende vil vi se på hvordan et godt arbeidsliv er viktig for folkehelsen. Så skal vi se på hvilke folkehelseutfordringer våre medlemmer opplever i sine sektorer.

Sosial ulikhet i helse

Det er gledelig at regjeringen vil lage en egen strategi for å redusere sosiale helseforskjeller. I Hurdalsplattformen står det at «å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen», og at dette skal ligge til grunn for den kommende meldingen. Fagforbundet støtter regjeringen i dette, og ønsker å fremheve arbeidslivet som en viktig arena for å oppnå sosial utjevning.

Historisk sett vet vi at generell bedring av velferden har bidratt sterkt til bedre folkehelse. Dette er gjensidig avhengige mekanismer. Velstandsøkning er nødvendig for bedring av helsen, og god helse er nødvendig for økonomisk utvikling. Da får vi også en sterk velferdsstat som kan ivareta befolkningen som helhet. Fagforbundet ser innsatsen mot sosiale forskjeller som en egen verdi og som grunnsteinen i god folkehelse. De sosiale ulikhetene i helse er forårsaket av ulike sosiale betingelser, og for å endre på dette må vi minske ulikhetene mellom grupper og samfunnslag, og ikke øke dem. Vi etterlyser en solidarisk skattepolitikk, flere vektige fattigdomsbekjempende tiltak, og en boligpolitikk som fungerer som en del av folkehelsearbeidet.

Et helsefremmende arbeidsliv med plass til alle

Arbeid er fundamentalt for både individ og samfunn. Arbeid gir den enkelte mulighet til å forsørge seg selv, bidra med skatt til fellesskapet, og samtidig som det er en arena for sosialt fellesskap og selvrealisering. Arbeidsledighet er en trussel mot både fysisk og psykisk helse. Å inkludere mennesker i arbeidslivet, er god folkehelsepolitikk. Arbeidsmiljøloven er den viktigste folkehelseloven for arbeidstakerne. Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som danner et grunnlag for både en helsefremmende og en meningsfull arbeidssituasjon. Denne lovgivningen skal fastlegge rammen for et godt arbeidsmiljø som ivaretar den sosiale og velferdsmessige utviklingen i samfunnet. Vi tilbringer store deler av livene våre på arbeidsplassen. Derfor er det mye god helse å hente på å skape arbeidsplasser preget av trivsel og trygghet.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er et tema som berører alle i arbeidslivet. Alle ansatte skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som er en forutsetning for god helse gjennom et langt yrkesliv. Et godt HMS-arbeid kan handle om å redusere risiko for uønskede hendelser, men også om å fokusere på de helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet.

Dessverre er det mange som opplever vold og trusler i sin arbeidshverdag. Våre medlemmer jobber gjerne i førstelinja, og er på den måten særlig utsatt. Noen har opplevd fysiske angrep, og enda flere har opplevd trusler og truende atferd, som utskjelling, sjikane og trakassering. Statistikk viser at kvinner mer yrkesaktive kvinner er mer utsatt for vold og trusler, enn yrkesaktive menn. Kontorutforming og byggenes planløsning har mye å si for sikkerheten til de ansatte, og kan være med å forebygge hendelser knyttet til vold og trusler. Viktig er også god opplæring, tilstrekkelig bemanning og gode rutiner for ivaretakelse om uønskede hendelser skulle skje.

For å kunne skape et helsefremmende arbeidsliv, er det viktig at det arbeides kontinuerlig for å skape en arbeidshverdag, ved å forebygge belastninger, sykdom og skade, samt å tilby helsefremmende arbeidstidsordninger. Det er viktig å sørge for at alle arbeidstakere sikres en god og fungerende vernetjeneste, uavhengig av virksomhetens størrelse. Ved å skape et arbeidsliv som legger til rette for arbeidstakernes livsfaser, familiesituasjon og helse, vil dette bidra til å kunne øke andelen yrkesaktive i samfunnet. For noen vil deltid kunne være en vei inn i arbeidsmarkedet, og ønskelig på andre måter, men for andre er deltid utfordrende da det ikke bidrar til full inntekt og de tilhørende rettighetene. Lovfestet rett til hele og faste stillinger bør være normen, fremfor unntakene.

Når det blir en vedvarende konkurranse om de billigste tjenestene, angripes og svekkes arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det vil derfor være nødvendig med et uttalt mål om å sørge for anstendige arbeidsvilkår. Vi er også bekymret for at økende privatisering skal føre til en todeling i velferdstilbudet, hvor de som har råd til det kan kjøpe de tjenestene de har behov for når behovet oppstår, mens resten av befolkningen må stå i kø. Fagforbundet mener derfor at velferdstjenestene skal eies, finansieres og drives av det offentlige. På den måten er de tilgjengelige for oss alle på like vilkår. Ansatte med gode og trygge arbeidsvilkår yter også de beste tjenestene. På den måten kommer tjenester i egen regi oss alle til gode; også i et folkehelseperspektiv.

Likestilling i arbeidslivet og i helse

I Norge er arbeidsmarkedet kjønnsdelt. De kvinnedominerte yrkesgruppene har gjennomgående lavere stillingsprosent, lønn og status enn de mannsdominerte. Fagforbundet har mange medlemmer i helse- og andre kvinnedominerte sektorer hvor deltidsstillinger er vanlig. Det rapporteres om stress knyttet til økonomi og manglende mulighet til å planlegge egen tilværelse. Det er belastende å ikke vite når en skal jobbe, måtte ta mange vakter på ugunstige tider og å være usikker på hvor mye en vil tjene hver måned. I tillegg ser vi i mange uheldige helsemessige konsekvenser av overbelastning grunnet langvarig underbemanning, dårlig ledelse og liten innflytelse på eget arbeid.

Det eksisterer også forskjeller i helsetilbudet for kvinner og menn, dette kan føre til ulik behandling for samme sykdomsforhold. Konsekvensene av en krevende arbeidssituasjon er at mange kvinner ender opp med helseutfordringer som er lavt prioritert i helsevesenet. Kvinner møtes ofte med mistro mot sine plager. På denne måten blir de dobbelt skadelidende. Forskning, diagnostisering, medisinering og behandling tar i stor grad for seg mannens sykdomsbilde. Såkalte «ubestemmelige helseplager», muskel- og skjelettlidelser defineres ikke som yrkesskade og utløser ikke rett på yrkesskadeerstatning. Jobbrelaterte skader og sykdommer må sidestilles med andre typer yrkesskader.

Livet etter pandemien - hjemmekontor

Det er i dag ikke tvil om at erfaringene med økt bruk av hjemmekontor under pandemien vil påvirke våre arbeidsformer – det påvirker nå, men vil også påvirke i fremtiden. Mange av våre medlemmer har sittet på hjemmekontor i snart to år. Fagforbundet er bekymret, særlig for den psykososiale belastningen. Folk trenger mennesker rundt seg, et godt arbeidsmiljø og riktig arbeidsverktøy.

Hjemmekontor har fungert som et godt smitteverntiltak under pandemien, og vil bli en del av vår nye normale hverdag. Det har vært et godt smitteverntiltak som Fagforbundet støtter. Men vi må ikke glemme at arbeidsgivere må forholde seg til arbeidsmiljøloven og plikter å sikre seg at ansattes arbeidsmiljø er fullt forsvarlig, også på hjemmekontoret. I tiden fremover vil det være viktig å skille mellom arbeidet som gjøres med hjemmekontor i en normalsituasjon og i en krisesituasjon. I tiden etter pandemien må hjemmekontor først og fremst være en frivillig ordning, avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I tillegg må HMS-hensyn, og arbeidstidsbestemmelser ivaretas, for vernet for de ansatte må ikke bli svakere selv om man sitter på hjemmekontor.

Det er viktig at arbeidsplassen på kontor tilpasses for hver og en slik at det den ansatte får gode forhold på arbeidsplassen. Dette mener vi også skal gjelde på hjemmekontor. Derfor er det viktig å tilby de ansatte riktig utstyr for den ansatte uavhengig om man jobber på kontoret eller hjemme.

Psykososiale forhold på arbeidsplassen, som sosiale forhold, kommunikasjon, respekt, trakassering, trusler, samt stress og konflikt er viktige faktorer for at de ansatte skal trives på jobb. Med hjemmekontor som arbeidsplass er ensomhet også en viktig faktor, spesielt i forhold til pandemien. Arbeidsgiver skal ha et ansvar for arbeidsmiljøet også når de ansatte jobber hjemmefra. Vi mener departementet burde så nærmere på hvordan man kan ivareta de ansattes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø på hjemmekontoret.

Klima og helse

Klimaendringene vil påvirke omgivelsene våre, og vil derfor ha en innvirkning på befolkningens helse og vår generelle beredskap. Fagforbundet organiserer medlemmer innenfor flere av yrkesgruppene som hver dag går på jobb for å sørge for at vi har et godt og trygt miljø rundt oss - både inne og ute. Deres tilbakemeldinger til oss tilsier at det er noen områder hvor regjeringen bør legge inn ekstra innsats.

Vann og avløp

I Norge tar vi rent drikkevann og rent vann i naturen som en selvfølge. Men også her til lands vil klimaendringer, økende nedbørsmengder og økt urbanisering kreve nye og forbedrede løsninger for produksjon av drikkevann og håndtering av avløpsvann.

Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige, men når det gjelder helse har vi alt å vinne på å tenke mer på forebyggende tiltak. Den tragiske hendelsen på Askøy utenfor Bergen, der tusenvis ble sjuke fordi et høydebasseng hadde blitt forurenset, satte vann på den politiske dagsorden. Allerede i 2010 viste det seg i en undersøkelse at så mye som 110.000 sykedøgn her i landet skyldes dårlig drikkevann. Dette er svært store tall, som neppe har blitt mindre i de senere årene.

Vann- og avløpssektoren sikrer ikke bare drikkevannskildene og håndterer avløpsvannet ved renseanleggene, de sikrer også at ikke avløpsvannet forurenser drikkevannet på vei til springen.

Samtidig er vannrørene i mange kommuner eldgamle og i dårlig stand. Vi har medlemmer over hele landet som gir uttrykk for bekymring for tilstanden på vann- og avløpssystemene de jobber med daglig. Medlemmenes tilbakemelding er i tråd med Rådgivende ingeniørers forening (RIF) funn. RIFs årlige rapport for 2021 sier at «Vann- og avløpsnettet er delvis utdatert og det er manglende kapasitet til å transportere avløpsvann. Samtidig gir klimaendringer og fortetning økte vannmengder, og store vannmengder tilført renseanlegg og lekkasjer bidrar til forurensning.»

Norsk Vann har i rapporten «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040» anslått at for å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner.

Fagforbundet viser til at man i Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger. Som det framgår av beregninger fra Norsk Vann dreier det seg om svært store beløp som det neppe er realistisk å dekke utelukkende gjennom selvkostprinsippet. Nødvendig oppgradering vil føre til i snitt en dobling av gebyrene, med betydelige regionale forskjeller, hvor distriktsnorge generelt blir hardest rammet. Her må man utarbeide en konkret handlings- og finansieringsplan slik at kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å prioritere dette arbeidet.

Vann er vår aller viktigste ressurs. Det er faktisk slik at vi har vannforsyninger som lekker opptil 30% av vannet fra kilden og frem til du og jeg kan benytte oss av det. Og som om ikke det var nok, er vann og avløp mange steder lagt i samme grøft, med de utfordringene det får med tiden. Allerede nå er det behov for et betydelig løft både når det gjelder investeringer i anlegg og mennesker.

Det holder ikke med økonomiske bevilgninger, det må fagfolk til for å gjennomføre denne oppgraderingen. Det utdannes alt for få fagarbeidere til vann- og avløpssektoren. Det er beregnet at det trengs over tohundre nye fagarbeidere årlig, mens bare mellom 30 og sytti velger vann- og avløpsbransjen når de er ferdige driftsoperatører eller rørleggere. Vi trenger derfor en storstilt satsning på rekruttering til denne sektoren.

Inneklima og formålsbygg

I Norge befinner vi oss innendørs 60-65 prosent av tiden gjennom et liv. Yrkesaktive er i snitt inne 90 prosent av døgnet. Derfor er inneklimaet i offentlige bygninger et viktig aspekt for folkehelsen til brukerne. Men tilstanden til dagens kommunale og fylkeskommunale bygg har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det gjør dårlig inneklima til et utbredt problem i norske formålsbygg. For eksempel er dårlig ventilasjonsanlegg – og vann og fuktskader fra dårlige vinduer, fasader og tak, hovedårsaker til dårlig inneklima og muggsopp.

For brukerne av byggene kan dette føre til helseproblemer som luftveisinfeksjoner, hodepine, unormal tretthet, tørr hud samt tørre og irriterte slimhinner i øyne, nese og hals. Dessuten kan det gi både utvikling og forverring av kroniske luftveisinfeksjoner som astma og allergi. Selv om det ikke finnes eksakte tall på hvor mange som opplever slike symptomer, vet vi fra undersøkelser at manglende vedlikehold ofte skaper problemer for inneklimaet. I 2017 gjennomføre Arbeidstilsynet tilsyn på 138 skoler, for 61 prosent medførte det reaksjoner knyttet til inneklima. Et tilsvarende tilsyn i 2018 viste ingen forbedring. Fire av ti skoler tilfredsstiller ikke krav gitt i forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Undersøkelser viser også at to av tre barnehager har unormal vekst av muggsopp (Rådgivende Ingeniørers forening 2021).

Å ta igjen etterslepet og ha et tilstrekkelig vedlikehold av bygg, vil redusere faren for muggvekst og dårlig inneklima, som vil bidra positivt til den norske folkehelsen. Å få til dette vil for det første kreve en styrking av rammeoverføringene til kommunene. For det andre krever det at alle kommuner har en oppdatert vedlikeholdsstrategi, tilstandsbaserte vedlikeholdsplaner og egne ansatte med høy kompetanse.

Å satse på langsiktig kompetansebygging hos hele laget av ansatte på forvaltning-, drift- og vedlikeholdsområdet, er etter Fagforbundets vurdering essensielt for å sikre en bærekraftig forvaltning og et godt inneklima i fellesskapets bygninger. Byggdriftere sørger for at nivåer på ventilasjon, temperatur, luftfuktighet og støy er tilfredsstillende for brukerne, og er førstelinjen for teknisk reparasjon, vedlikehold og dokumentasjon. Renholdere fjerner synlige og usynlige urenheter og støv, og bidrar dermed til å forbygge smitte, bedre inneluft og vedlikehold av overflater. For å sikre et vedlikeholdsnivå som i varetar et tilfredsstillende inneklima, er kommunene like avhengig av å bruke kompetansen til byggdrifteren og renholderen som av eiendomsforvalteren og plan- og bygningsetaten.

Godt miljø, folkehelse og gode arenaer

De som arbeider innenfor park og grøntfag sørger for trivsel og godt miljø i det offentlige rom, og bidrar til bedre folkehelse. Våre medlemmer sørger for at velpleide parker, idrettsanlegg og friområder utgjør gode arenaer for aktivitet og utendørsliv. Også skjærgården vår vedlikeholdes og tilrettelegges til både organiserte og uorganiserte aktiviteter og kirkegårdene våre er steder med verdighet og ro. Sansehager anlagt for tilstedeværelse, gjenkjennende aktiviteter og samvær har også blitt svært utbredt.

Gode parker og utearealer er en vesentlig del av folkehelsen i et lokalsamfunn, og det er gode grunner til at parktjenestene i kommuner skal være i egenregi. En rapport skrevet på oppdrag fra Fagforbundet Oslo, har nylig funnet flere fordeler ved drift i egen regi. I tillegg til at anbudsprosesser i seg selv virker fordyrende, så kan vi nevne andre fordeler som løpende tilpasning av tjenestene til miljøkrav, innbyggerkontakt og kvalitet på tjenestene, samt å redusere risiko for ansvarspulverisering og utelukke sosial dumping. Slike fordeler kan vanskelig kostnadsberegnes.

Ansatte i grønn sektor er viktige aktører i miljøvernet, samtidig som klimaendringene stiller oss overfor nye utfordringer. Fagforbundet er forkjempere for en videre utvikling i pakt med naturen, og derfor er grøntarbeiderne er så viktige.

Det er viktig at fagfolk har ansvaret for drift og vedlikehold av parker og andre uteområder. Parker som har vedlikehold og skjøtsel av grønt anlegg utført av fagfolk, forlenger parkens levetid. Er en park neglisjert vil det være mye lettere at den forsvinner i et utbyggeprosjekt el. Det kan være vanskelig å opparbeide seg tilstrekkelig kunnskap om parkens liv dersom den stadig er ute på anbudsrunde. Gartnerne bør i større grad være med på planlegging av fornyelse av anlegg.

Parker og friluftsarealer i kommunene er svært viktige for både klimaet og folkehelse. Godt vedlikeholdte grøntområder, med riktig/naturlig beplantning gjør en viktig rolle for å rense luft og vann – og det er områder befolkningen trenger for mosjon og rekreasjon. Regjeringen må legge til rette for en godt vedlikehold av disse friluftsområdene og parkene, som best lar seg gjøre om kommunene har disse tjenestene i egen regi.

Oppvekst i et folkehelseperspektiv

To år med pandemi har påvirket den psykiske helsen i befolkningen, også for barn og unge. Fagforbundet mener vi vil trenge mye mer fokus på tiltak rettet mot psykososial helse. Dette gjelder tiltak som bidrar til sosial og faglig læring, inkludering og tiltak mot mobbing og ekskludering. Vi mener at dette kun kan realiseres gjennom tverrfaglige samarbeid på tvers av tjenestene. Departementet bør se dette i sammenheng med den nylig iverksatte barnevernsreformen, hvor nettopp oppvekstsektorens forebyggende arbeid er i sentrum.

For barns utvikling er det avgjørende at de er trygge og trives i barnehage, skole, SFO, og i fritidsaktiviteter. Jo mer sårbar familiesituasjonen er, jo viktigere er det at de andre arenaene fungerer. Som et sikkerhetsnett for alle barn er det viktig at de ansatte i barnehage, skole og SFO må ha tid til å bli kjent med hvert enkelt barn, og ha kompetanse til å se hva det enkelte barnet har behov for. Det krever en grunnbemanning som er god nok til at det blir ledig tid og overskudd til å ivareta hver enkelt.

Barnehage

De fleste barn og unge i Norge bruker mesteparten av sin våkne tid i offentlige institusjoner fra de er ett år. Ansvaret vi har gitt det offentlige for våre barns trygghet og utvikling må gjenspeiles i en forsvarlig bemanning av tjenestene som skal ivareta dem. Ansatte i barnehage og skole skal ha kompetanse og tid til å kunne se og ivareta hver enkelt. Vi skal ha tilstrekkelig og kompetent voksennærvær i barnehagene. Vi må ha nok våkne voksne til at hvert enkelt barn blir sett og ivaretatt. Vi skal ha barnehager som skaper trygge barn, som igjen muliggjør god lek og læring. Helsestasjon En robust helsestasjonstjeneste er svært viktig. Dette er institusjoner som har en tradisjon for forebyggende tenkning og som har en unik mulighet til tidlig innsats og forebyggende arbeid.

Skole og SFO

Den psykiske helsen blant barn og unge er en utfordring som må tas på alvor. Forskning viser at mobbing kan ha langtidsvirkende konsekvenser og føre til psykiske og fysiske helseplager langt inn i voksenlivet. I ytterste konsekvens kan det virke negativt inn på yrkesdeltakelse, og føre til varig økonomisk og sosialt utenforskap. Barnehageloven og opplæringsloven har begge kapitler som lovfester barnas rett til gode psykososiale miljø. Det følger med en aktivitetsplikt som dikterer de ansattes plikt til å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing. Det er voksnes ansvar at barn og unge opplever trygghet og omsorg i barnehage, skole, SFO og fritid.

Systematisk arbeid mot mobbing og for et godt sosialt miljø og krever tid og innsats, tilstrekkelig voksennærvær og aktivitetsledere i friminuttene. Det trengs nok voksne i klasserommene, mindre klasser, god og tilstrekkelig bemanning i skolehelsetjenesten. Det er også nødvendig med en god skolehelsetjeneste der ansatte er til stede når de unge har behov for å snakke med noen.

I tillegg innebærer folkehelsearbeidet gode og trygge skolebygg, svømmebasseng med vann, rene og fungerende toaletter osv. En tydelig prioritering av oppvekstsektoren er viktig i arbeidet for å bedre befolkningens psykiske helse, og krever et seriøst økonomisk løft.

Fritidsklubber

For barn og unge er fritidsklubber et viktig tilbud, som kan motvirke sosial ulikhet, forhindre utenforskap og ensomhet. Basert på Ungdata-materialet 2015–2017 ser det ut til at norske fritidsklubber når ut med tilbud til grupper av ungdommer som av ulike årsaker ikke har det bare lett i livet. En studie som er basert på nasjonalt representative Ungdata-tall viser dessuten at ungdom som går på fritidsklubb, deltar minst like mye i andre organiserte fritidsaktiviteter inkludert idrett som ungdommer som ikke går på fritidsklubb.

Da Kjøs- utvalget utredet pandemiens konsekvenser for den psykiske helsen, skrev utvalget følgende:

“Ettersom voksne som jobber med fritidsaktiviteter utgjør den største kontaktflaten med barn og unge, utenom skole, barnehage og idrett, ligger det et stort potensial å styrke denne sosiale førstelinjen. Det er viktig at barne- og ungdomsarbeiderne er godt forberedt til å møte en høyere andel av ungdom med ulike psykiske helseplager, og de må ha kunnskap om hvor de mest utsatte kan få tilgang til spesialhelsetjenesten.”

Antall fritidsklubber har vært stabilt de siste årene, men fra våre medlemmer hører vi at det er en tendens til at fritidsklubbansatte blir supplert eller erstattet av frivillige.

Foreldredrevne klubber og organisasjoner overtar ungdomsarbeidet i fritidsklubb. Det er ønskelig med et innslag av frivillighet, men ikke hvis det erstatter arbeidsplasser. Med en mer mangfoldig befolkning med økende sosioøkonomiske forskjeller, er det nødvendig med en faglig kvalitetssikring av arbeidet som retter seg mot barn og unge. Kommunale kultur- og fritidsaktiviteter inngår i det forebyggende arbeidet i kommunene, sammen med skole, ppt og barnevern. Disse tjenestene kan i motsetning til frivillig sektor, underlegges kommunal styring. Kommunal forankring sikrer kvalitet i tjenestetilbudet til barn og unge.

Vi mener derfor at vi trenger et lovverk som regulerer fritidsklubber og ungdomshus, og som inkluderer fritidsklubb som en del av kommunenes kulturtilbud. Da signalene om en ny kulturlov kom, så vi en mulighet til å styrke denne arenaen.

Fagforbundet er opptatt av å hindre utviklingen mot et samfunn der ufrivillig deltid, midlertidige stillinger, frilansvirksomhet og ulønnet arbeid fortrenger faste ansettelser. Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer om at kommunene erstatter kommunalt ansatte ungdomsarbeidere med foreldredrevne ungdomshus, og pedagoger i kulturskolen erstattes av frivillige, lag og foreninger. Vi kjenner til eksempler på at det kun er frivillige som jobber i kulturskole og fritidsklubb, det er behov for å kartlegge omfanget av dette.

Folkehelsearbeid i kommunene - livskvalitet

Ny opptrappingsplan på psykisk helse-området

Fagforbundet er enig med regjeringen i at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsepolitikken. Det er positivt at regjeringen ønsker å satse på dette gjennom en ny opptrappingsplan. Da er det viktig at vi lærer av kritikken som kom mot Solberg-regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen må inneholde nye og konkrete tiltak, og fungere som en reell satsing. Det er viktig at målene man setter faktisk også finansieres. Vi vet at mange har hatt det tøft under pandemien, og tjenestene melder om økt pågang. Det er viktig at vi ruster tjenestene for morgendagens utfordringer, og at samspillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten fungerer slik det skal.

Levd livstolkning: Tro- og livssyns betydning for livskvalitet og helse

Livssynsåpenhet er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet. Staten understøtter tros- og livssynssamfunn etter gitte forutsetninger i trossamfunnsloven. Øvrig relevant lovverk legger til rette for at personlig livstolkning skal kunne leves ut gjennom praksis og i samfunn med andre med samme overbevisning. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom rett til to dager fri pr år for å feire religiøse høytidsdager.

I det livssynsåpne samfunnet erkjenner man at frihet til å tro må kombinders med frihet til å praktisere. Livssynsåpenheten krever noe av innbyggerne. Vi må akseptere mangfoldet. Samtidig må vi som felleskap kunne håndtere interessemotsetninger og konflikter mellom ulike verdisett på en konstruktiv måte. Reell frihet og toleranse betinger hverandre.

Samtidig kan vi hente ut gevinster i form av ringvirkninger som bedre folkehelse og lavere konfliktnivå mellom grupper. Tro og livssyn kan utgjøre viktige ankerfester i folks liv. Bidra til identitetsbyggende fellesskap. Gi en verdibase å møte problemer livet byr på og rammer rundt livets store begivenheter. Alle mennesker stilles i ulike grad ovenfor krevende eksistensielle spørsmål. I møte med disse kan tro og livssyn bidra positivt til å komme frem til en meningsfull livstolkning. Sunne livssynsbaserte fellesskap kan bidra positivt til menneskers psykiske og fysiske helse. Motsatt kan manglende mulighet til å trekke veksler på en livssynsmessig tilhørighet forsterke en opplevelse av utenforskap og mistilpasning til samfunnet man er en del av.

Kultur og folkehelse

Å legge til rette for gode kulturopplevelser for innbyggerne har åpenbare, men ikke alltid målbare, resultater for folkehelsa. Å være en del av et fellesskap og føle seg nyttig og verdsatt er viktig for vår psykiske helse, hele livet. På samme måte som fysisk aktivitet gjør kroppen godt, vil kunst og kultur nære hode og hjerte.

Kulturloven pålegger det offentlige å legge til rette for at alle skal kunne delta i kulturlivet, som publikum, deltakere og utøvere. Forskning viser at kulturlivet er klassedelt, og at de med færrest ressurser deltar minst. Kulturaktiviteter koster penger, og kan ikke prioriteres foran mat, strøm, etc. Det rammer særlig barn og unge. Det er viktig at samfunnet sikrer felles møteplasser for befolkningen.

Vi mener det er viktig å ta i bruk det potensialet kunst og kultur har for folkehelse og samfunnsutvikling. Det kan ikke bare være kakepynt og festtaler, men må være en del av sikringskosten i et samfunn.

Det forutsetter god kulturkompetanse og tverrfaglig samarbeid i forvaltningen. Kunst og kultur må anerkjennes som et virkemiddel, uten at dens egenverdi reduseres. Samfunnet trenger kunst og kultur, og kunstnerne og kulturarbeiderne må anerkjennes for sine bidrag.

Folkehelsepolitikk er kulturpolitikk – og omvendt.

Bibliotekenes rolle i lokalsamfunnet – kunnskap er helse

Bibliotekenes demokratiarbeid handler hovedsakelig om å tilgjengeliggjøre kunnskap. Like fullt er det å tilegne seg kunnskap et folkehelsetiltak, og bibliotekene har også arbeidet systematisk med å implementere FNs bærekraftsmål i sin virksomhet.

Biblioteket er en viktig arena for mange barn og unge, med tilgang til gratis aktiviteter, og mulighet til å være sammen med andre. Deltakelsen er ikke avhengig av foreldreorganisering i like stor grad som idrett og korps. Åpne, universelle tiltak må være tilgjengelig og attraktive. Realiteten i mange kommuner er at kultur ses som “ikke lovpålagt” og får budsjettet redusert.

Den demokratiske muskelen – deltakelse og engasjement som folkehelsetiltak

I kommunene har de siste årenes satsing på medborgerskap og deltakende demokrati tilfalt kulturtjenestene. I arbeidet med kommunereform har samskaping blitt innført etter modell fra danske kommuner. Medvirkning, både på samfunnsnivå og på tjenestenivå gir mennesker mulighet til å påvirke samfunnet rundt seg. Når kulturtjenestene blir tillagt slike oppgaver, handler det om at de arbeider med de “myke” elementene i samfunnsutviklingen.

Program for folkehelsearbeid under Helsedirektoratet ga nettopp kommunene midler for å arbeide med samskaping og medvirkning. Barn og ungdoms medvirkning foregår gjennom tjenester rettet mot barn og ungdom, typisk fritidsklubb eller skole.

I en rekke kommuner har innbyggertorgene blitt lagt til enten biblioteket eller sektorovergripende nivå. Fritidsklubb har imidlertid hatt medvirkning som metode siden Norges første fritidsklubb ble etablert i 1953. Medvirkningsarbeidet i fritidsklubb handler om å selv bestemme hvilke aktiviteter man skal gjøre, å lære prosjektarbeid og å lage trivselsregler for eget ungdomshus. Før ungdomsråd ble lovpålagt ble ofte sekretariatsfunksjonen for rådet lagt til fritidsklubb, som dermed sørget for en bredere rekruttering blant ungdom til slike medvirkningsorgan.

Fagforbundet kartlegger kommunal kultursektor

Det er nødvendig med mer kunnskap om det kommunale kulturlivet. Vi har kartlagt kulturarbeidslivet i privat sektor, i organisasjonslivet og sentralt i kommunal sektor gjennom ulike forskningsprosjekter. Utviklingen av frilansvirksomhet, midlertidige stillinger og deltid i kommunenes kulturvirksomhet, mangler vi statistikk på. Vi vet heller ikke hvordan kommunereformen har påvirket det kommunale kulturarbeidslivet. Vi trenger mer kunnskap om det kommunale kulturlivet gjennom de siste åtte årene generelt, og etter pandemien spesielt. I 2022 setter vi i gang tre ulike kartlegginger.

Vi går gjerne i dialog med regjeringen dersom det er områder det ønskes mer kunnskap om, når vi prosjekterer kartleggingene.

Avsluttende kommentarer

Vi vil understreke at folkehelse og forebygging handler om politiske valg og prioriteringer. Både fra sentralt, regionalt og lokalt hold. Forebygging koster penger. Det må investeres i folkehelse. Det koster med tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehage, skole, og i helse– og sosialtjenester. Vi etterlyser flere vektige fattigdomsbekjempende tiltak, et krafttak for en sosial boligpolitikk og mer fokus på det psykososiale miljøet som barn vokser opp i. Viljen til å legge til rette for alle befolkningsgruppers sunnhet og trivsel krever prioritering, og kan ikke alltid forenes med næringsinteresser.

Folkehelse fordrer tverrsektorielt samarbeid, og at en tenker helse og velferd på alle samfunnsområder. Dette arbeidet utfordrer også departementenes evne til å samarbeide. Fagforbundet bidrar gjerne i den videre prosessen frem mot ny folkehelsemelding.

Med vennlig hilsen,

Mette Nord Iren Luther

Leder, Fagforbundet Leder, yrkesseksjon helse og sosial