Høringssvar fra Enhet for amming, område for helsetjenester, FHI

Innspill til ny Folkehelsemelding

fra Enhet for amming, Område for helsetjenester, FHI, ved seksjonsleder Ina Aasen

Som det framgår av høringsbrevet, har Folkehelseinstituttet gitt innspill til neste folkehelsemelding gjennom flere tidligere dokumenter. Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ble overført fra OUS til Folkehelseinstituttet fra 1.1.2022 (Enhet for amming), og i det følgende omtaler vi noen innspill til folkehelsemeldingen knyttet til amming og morsmelk.

Amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom hos både barn og mor, og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller (1-3). Amming er bærekraftig matproduksjon og bidrar til oppnåelsen av flere av FNs bærekraftsmål, og til matsikkerhet (1, 4).

Amming er det grunnleggende første forebyggende tiltaket i livsløpet. Morsmelk er spesialtilpasset spedbarnets behov og beskytter mot infeksjoner, er gunstig for hjernens utvikling og reduserer trolig risikoen for overvekt og diabetes. For mor minsker amming risikoen for brystkreft og trolig også eggstokk-kreft og diabetes (1).

I Norge begynner nesten alle mødre å amme og 48 % ammer til barnet er 12 måneder (5). Andelen som fullammer ved 4 måneders alder er 39 % og kun 5 % fullammer til 6 måneders alder. Det er stor sosial ulikhet i hvor lenge barn ammes (6). Til tross for at ammeforekomsten er høyere i Norge enn i mange andre høy-inntektsland (7), får likevel et mindretall av norske barn morsmelk slik helsemyndighetene anbefaler. I Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring anbefales det at barn, om mulig, kun får morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, og morsmelk sammen med annen mat til barnet er ett år eller lenger.

Samfunnet, og særlig arbeidslivet og helsetjenesten, må legge til rette for at alle mødre har mulighet til å amme i tråd med helsefaglige råd

Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs resolusjoner og strategier for å beskytte, fremme og støtte amming. WHO har lansert “Global Breastfeeding Scorecard: Tracking Progress for Breastfeeding Policies and Programmes”, med 7 innsatsområder og et analyseverktøy for å skåre hvordan landene iverksetter 7 tiltak for å fremme, beskytte og støtte amming (8):

1. Investere i tiltak for å beskytte, støtte og fremme amming

2. Implementere WHOs internasjonale kode for markedsføring av erstatninger for morsmelk

3. Betalt permisjon for kvinner slik at de ikke må velge mellom arbeid og amming

4. Mor-barn vennlig helsetjeneste

5. Sørge for at helsepersonell som arbeider med mor og barn har oppdatert kunnskap om morsmelk og amming

6. Støtte frivillig mor-til-mor arbeid, i Norge: Ammehjelpen

7. Sørge for regelmessig ammestatistikk

Status og utfordringer i Norge:

Ad 2) Implementere WHOs internasjonale kode for markedsføring av erstatninger for morsmelk Formålet med WHO-koden er å fremme sped- og småbarns helse gjennom å beskytte amming og sikre riktig bruk av morsmelkerstatning. I EU direktiv 2006/141/EF er deler av bestemmelsene i WHO-koden ivaretatt, men det mangler flere viktige bestemmelser.

Det er et overforbruk av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger, og globalt øker salget (9), og dette bidrar til økt klimaavtrykk (10). Vi har ikke oversikt over salg/forbruk av disse produktene i offentlig norsk statistikk.

· Data som viser salg/forbruk av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger bør inngå i offentlig matvarestatistikk.

Det er en utfordring at melkeerstatninger beregnet på barn fra ett år, såkalt juniormelk, markedsføres mot foreldre i sosiale medier. Det er velkjent at dette er en indirekte markedsføring av morsmelkerstatning, såkalt krysspromotering.

· Det bør gjennomføres en kartlegging av barnematindustriens informasjon/ markedsføring til foreldre og helsepersonell.

· WHO-koden bør i sin helhet følges opp i nasjonalt lovverk.

Ad 3) Arbeidslivet må tilrettelegge bedre for amming Et normalt ammemønster for kvinner som ammer i tråd med helsefaglig råd de første 6 månedene er om lag 9-11 brystmåltider i døgnet (variasjon 5-15 gng/døgnet) (11). Det tar ofte tid før den faste føden dekker en så stor del av barnets næringsbehov at det fungerer med lengre daglig fravær av mor. Ifølge WHO bør morsmelk utgjøre om lag 50% av næringsinntaket i andre levehalvår. Ytterligere tiltak bør iverksettes for at kvinner i alle typer yrker og med varierende reisevei til jobb kan sikres mulighet til å amme i tråd med helsefaglige råd.

Ad 4) Mor-barn vennlig standard

· The WHO Baby-friendly Hospital, i Norge iverksatt som Mor-barn vennlig føde- og barselavdelinger og neonatalavdelinger, er gjeldende kvalitetsstandarder. Enhet for amming gjennomfører jevnlig evalueringer av helsetjenestens praksis. På sikt er det en målsetting at helsetjenestens prosedyrer, opplæringsplaner og internevalueringer innarbeides i egne kvalitetssystemer.

· I 2022 sogner rundt 50% av barn i Norge til en helsestasjon som er godkjent som Mor-barn-vennlig (Ammekyndig helsestasjon). Det er en målsetting i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017- 2021/2023) at flere norske helsestasjoner oppnår godkjenning som Ammekyndig helsestasjon.

· Kontinuerlig, daglig oppfølging av helsetjenesten til amming er etablert Norske mødre er svært motiverte for å amme og 98% forsøker. Om de lykkes, er i stor grad avhengig av den hjelpen de får den første uken. I dag skrives de fleste mødre ut fra føde/barselavdelingene før melkeproduksjonen er ordentlig i gang. Et faglig kriterium for en god barselomsorg bør derfor være kontinuerlig, daglig oppfølging inntil ammingen er etablert og barnet har en god vektutvikling.

Ad 5) Sørge for at helsepersonell som arbeider med mor og barn har oppdatert kunnskap om morsmelk og amming

- Enhet for amming arbeider med å utvikle nettkurs for utdanning av helsepersonell, for til enhver tid å kunne tilby/sørge for oppdatert kunnskap om morsmelk, amming og ammeveiledning.

Ad 6) Støtte frivillig mor-til mor støtte gjennom Ammehjelpen

Mens den primære målgruppen for Enhet for amming, FHI er helsepersonell, er brukerorganisasjonen Ammehjelpens veiledning via hjemmeside, blogger og e-poster en viktig kilde for veiledning til foreldre i Norge. Støtte til Ammehjelpen bidrar til viktig frivillig arbeid.

Ad 7) Sørge for regelmessig ammestatistikk

Ammeforekomsten kan endres i løpet av kort tid, vi vet f.eks. ikke hvordan koronaepidemien har påvirket ammeforekomsten. Ammeforekomsten i Norge har vært kartlagt med 6-8 års mellomrom. Helsedirektoratet har kartlagt ammeforekomst i representative utvalg i Norge i 1998-99, 2006-2007 og i 2013, og Folkehelseinstituttet var ansvarlig for kartleggingen i 2018-2019.

· Amming bør inngå som en indikator for helse i nasjonale systemer.

· Ved alle landets helsestasjoner dokumenteres amming for hvert enkelt mor-barn par. Det bør utvikles dataprogrammer som gjør det mulig å sammenstille data for amming basert på helsestasjonsdata i kommuner og på nasjonalt nivå.

· Inntil et slikt system er etablert, bør ammeforekomst kartlegges i utvalgsundersøkelser minst hvert annet år.

1. Victora CG, Bahl R, Barros AJ, Franca GV, Horton S, Krasevec J, et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet. 2016;387(10017):475-90.

2. Departementene. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017-2021/23). Oslo2017.

3. Sacker A, Kelly Y, Iacovou M, Cable N, Bartley M. Breast feeding and intergenerational social mobility: what are the mechanisms? Archives of disease in childhood. 2013;98(9):666-71.

4. Karlsson JO, Garnett T, Rollins NC, Roos E. The carbon footprint of breastmilk substitutes in comparison with breastfeeding. J Clean Prod. 2019;222:436-45.

5. Folkehelseinstituttet. SPEDKOST 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 12 måneder. Oslo; 2020.

6. Folkehelseinstituttet. SPEDKOST 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder. Oslo; 2020.

7. Vaz JS, Maia MFS, Neves PAR, Santos TM, Vidaletti LP, Victora C. Monitoring breastfeeding indicators in high-income countries: Levels, trends and challenges. Maternal & child nutrition. 2021;17(3):e13137.

8. WHO/UNICEF. Global Breastfeeding Collective: A call to action Geneva2017 [Available from: https://apps.who.int/nutrition/topics/global-breastfeeding-collective/en/index.html.

9. WHO/UNICEF. How the marketing of formula milk influences our decisions on infant feeding. Geneva; 2022.

10. Pope DH, Karlsson JO, Baker P, McCoy D. Examining the Environmental Impacts of the Dairy and Baby Food Industries: Are First-Food Systems a Crucial Missing Part of the Healthy and Sustainable Food Systems Agenda Now Underway? Int J Environ Res Public Health. 2021;18(23).

11. Boss MH, P. LactaMap 2019 [Available from: https://www.lactamap.com/home.