Høringssvar fra Aktivitetsalliansen
Innspill til fra Aktivitetsalliansen til neste folkehelsemelding
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Fra: Aktivitetsalliansen, ved daglig leder Anders Hall Grøterud
Dato: 13.04.2022
1. Innledning
Aktivitetsalliansen deler herved sitt innspill til kommende folkehelsemelding. Alliansen var tilstede på innspillsmøtet i Bergen 11. mars i år, der vi slapp til med et spørsmål til helseministeren om Aktivitet som medisin og bruk av fysisk aktivitet på hvit resept (mer om dette nedenfor).
2. Kort om Aktivitetsalliansen
Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, VIRKE Trening, Norsk Sportsbransjeforening, Roede og Gjensidigestiftelsen. Til sammen representerer vi nesten 1 million medlemskap.
· Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet.
· Vi ønsker å inspirere flere til å bevege seg, slik at man tar vare på egen helse og kan være forbilder for dem rundt seg.
· Vi mener all fysisk aktivitet er bra, og vi likestiller ulike typer fysisk aktivitet. Det viktige er ikke hvordan du beveger deg eller i hvilken setting det skjer, men at du er i aktivitet på en måte du liker og får til i din tilværelse og livssituasjon.
Aktivitetsalliansen står bak kampanjene «Heia deg!», «Aktiv kropp, sterk hjerne» og «Aktivitet som medisin», som har fått mye oppmerksomhet fra fagfolk og publikum på folkemøter over hele landet, samt på Facebook.
Aktivitetsalliansen ønsker å utfordre og inspirere befolkningen, fagmiljøer og politikere gjennom de tre plattformene; 10 tips til politikere, 15 aktivitetstips til befolkningen og 10 spådommer om fysisk aktivitet i fremtiden. Disse tre settene av tips, kampsaker og råd ligger ute på aktivitetsalliansen.no
3. Om innspillet
Vårt innspill til folkehelsemelding er delt inn i en generell del med våre prioriterte saker;
1) Likestilling av fysisk aktivitet
2) Utjevning av sosiale forskjeller gjennom skole, arbeidsliv og aktivitet for eldre
3) Aktivitet som medisin
Vi har også med en del til slutt øvrige innspill knyttet til fysisk aktivitet og folkehelse.
4. Fysisk aktivitet = folkehelse
Hurdals-plattformen slår fast at et fremtidig helsevesen i verdensklasse må prioritere forebygging som et sentralt virkemiddel. Fysisk aktivitet er trolig det aller sterkeste virkemiddelet for å bedre folkehelsen, og helsen til den enkelte:
Forskning viser at moderat fysisk aktive er friskere og mer robuste overfor sykdom, motgang og kriser i livet. En inaktiv person som blir fysisk aktiv kan leve drøyt åtte år ekstra med god helse, og fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser, inkludert hjernehelse og ikke minst psykisk helse. Eldre som er regelmessig i fysisk aktivitet kan klare seg 14 år lenger uten hjelp i dagliglivet, ifølge ny forskning fra Cardiac Exercise Research Group (CERG) i Trondheim.
Dersom alle fulgte anbefalingene om 30 min fysisk aktivitet om dagen ville dette gi en
samfunnsøkonomisk velferdsgevinst på 239 milliarder kroner, ifølge en beregning fra
Helsedirektoratet.
Departementet har tidligere adoptert WHOs mål om å redusere fysisk inaktivitet med 10 % innen 2025. Dessverre er vi ikke i nærheten av å nå dette målet i dag, og det er blir derfor viktig å prioritere fysisk aktivitet i større grad i det forebyggende helsearbeidet.
5. Likestilling av fysisk aktivitet
I et samfunn og der vi sitter oss syke, ofte foran en skjerm, og der det enkle, åpenbare valget ofte er det usunne valget, er det viktigere enn noen gang å likestille ulike former for fysisk aktivitet.
Det viktige er altså ikke hva du gjør, eller om den fysiske aktiviteten skjer i privat, offentlig, frivillig eller i din egen regi; men AT vi beveger oss mer.
For noen er det helgeturen ute i naturen. For andre er det trening på det langåpne treningssenteret. For noen er det kanskje aktivitet til og fra jobb – eller det som skjer i løpet av skoledagen - som er mulig.
Ulike arenaer passer bedre i forskjellige livsfaser. Idretten er fantastisk i å rekruttere barn og unge, mens treningssentrene og friluftslivet trekker til seg de voksne. Alle disse må inkluderes i arbeidet med folkehelse.
Med utgangspunkt i at folkehelse og helsefremmende arbeid må skje innen alle samfunnsområder mener vi det er avgjørende å likestille ulike typer fysisk aktivitet, og heie på alle aktører som kan bidra til å gjøre det lettere for befolkningen å være mer fysisk aktive, uavhengig om tilbudet er i offentlig, privat eller frivillig regi. Det viktige er ikke hvor man er fysisk aktiv, men at man er det. Og at det skjer på en måte som er realistisk, motiverende og som passer folks livssituasjon. Først da blir det et bærekraftig virkemiddel innen forebyggende helse som kan integreres i den enkelte over tid.
MERKNAD: I høringsbrevet vektlegges idrettens og frivillighetens rolle. Dette er svært viktige arenaer for fysisk aktivitet og for å utjevne sosiale forskjeller. Vi vil imidlertid oppfordre til også å inkludere treningssentrene, som i stor grad er private tilbud, i dette bildet. Treningssentrene er en viktig arena for mange unge, som faller fra idretten, og en viktig kunnskapsarena for folkehelse, samt den voksne befolkningen valg av aktivitetsarena etter det å gå tur.
6. Utjevning av sosiale forskjeller - gjennom skole, arbeidsliv og de eldre
Tiltak på skole, arbeidsplass og seniorsentre når mange og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller fordi de når mange. Dette gjelder spesielt skolen, fordi gode vaner starter tidlig:
a) Tidlig start i skolen gir sunne vaner – og 27 ganger pengene tilbake
En aktiv barndom og tidlig kunnskap om fysisk aktivitet og sunt kosthold øker sjansen radikalt for
å etablere sunne vaner som varer også inn i voksenlivet. Derfor er det så utrolig viktig å ha minst en time fysisk aktivitet på skolen hver dag. Å utvide fysisk aktivitet fra dagens to timer til en time om dagen gir en velferdsgevinst tilsvarende 27 ganger kostnadene tilbake, ifølge Helsedirektoratet.
b) SMART mosjon i arbeidslivet = skreddersydd motivasjon
Opplegget SMART mosjon i arbeidslivet tar utgangspunkt i om du sitter, står eller har tunge løft på jobb, og skreddersyr anbefalinger for trening som forebygger skader og de fleste livsstilssykdommer. Anbefalinger som treffer den enkelte vil motivere flere!
Opplegget viser samtidig hvor viktig det er å treffe den enkelte situasjon for å motivere:
En baker har gjerne høy hverdagsaktivitet på jobb og kan supplere med kondisjon og styrke et par ganger i uka for å få god helsegevinst, mens en kontorarbeider (eller Stortingsrepresentant) under dager med «møtemaraton», i tillegg trenger mer hverdagsaktivitet (som å gå), samt å bryte opp stillesitting (med små aktive pauser). En del yrker har fysisk arbeid og tunge løft, og trenger å gjøre forebyggende trening for å unngå skader, samtidig som man avlaster tunge løft o.l. på arbeidsplassen.
Alle disse har godt av fysisk aktivitet, men anbefalingene må som viser være vidt forskjellige for å treffe og motivere til livsstilsendring.
c) Eldrebølgen må møtes med Hverdagsstyrke
25. mars lanserte Regjeringen en ny reform som skal gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme. Dårlig balanse, fysisk form og fallulykker er noen av utfordringene som må løses, og noe av det beste virkemiddelet er styrketrening og fysisk aktivitet som gir eldre styrken de trenger til å greie seg selv. Motivasjonen for å unngå fallulykker og bære handleposen og tursekken så lenge som mulig er i utgangspunktet høy, men mange eldre vil trenge hjelp å drive forebyggende trening.
Eldre som er regelmessig i fysisk aktivitet kan klare seg 14 år lenger uten hjelp i dagliglivet, ifølge ny forskning fra Cardiac Exercise Research Group (CERG) i Trondheim.
7. Aktivitet som medisin
Fysisk aktivitet kan i mange tilfeller supplere eller erstatte medikamenter, i behandlingen av for eksempel høyt blodtrykk eller depresjon.
Aktivitet som medisin er nesten kostnadsfri og nærmest uten bivirkninger, og 9 av 10 pasienter ville ha valgt trening fremfor medikamenter hvis de kunne velge.
Her går samfunnet glipp av en stor helsegevinst, som er nesten gratis!
Fire av fem går til fastlegen vår minst en gang i året, og fastlegen har bedre gjennomslagskraft overfor pasientene sine enn det noen kampanje eller nettsak kan ha.
Da er det et stort paradoks at dagens incentiver fra det offentlige gjør at det lønner seg mer å skrive ut resept på piller enn på fysisk aktivitet. Potensialet er enormt om vi endrer på dette, og helseminister Kjerkhol sa under innspillsmøtet i Bergen 11. mars i år at hun var interessert i å legge til rette for at fastlegene kunne skrive ut trening/fysisk aktivitet som medisin på hvit resept.
Et åpenbart punkt å ta tak i er å la fastlegene motiveres gjennom incentiver til å snakke med pasientene om fysisk aktivitet som medisin på lik linje med andre typer medisiner, der dette kan ha en forebyggende og/eller behandlende effekt. Samtidig er det flere aktuelle grep som er relevant å ta tak i. Her er et forslag på syv punkter:
a) Fysisk aktivitet og helse inn i utdanningen av leger og helsepersonell, både i teori og praksis.
Forslaget innebærer blant annet et klinisk rettet kursopplegg i slutten av studiet med oversikt over sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, bruk av verktøy som Aktivitetshåndboken, case-diskusjoner, motiverende intervju, oversikt over lokale tilbud og
samhandling med miljøer hvor pasientene kan være i fysisk aktivitet.
b) Sentrale verktøy som Aktivitetshåndboken må introduseres og gjøres tilgjengelig for alle
fastleger, gjerne med digital beslutningsstøtte og opplæring.
c) Det må innføres insentiver overfor fastlegene for å ta i bruk fysisk aktivitet som matcher
incentiver for andre behandlingsformer (også kommentert overfor)
d) Statusen for bruk av aktivitet som medisin må høynes ved å fokusere på dokumentert effekt,
hva som skal til for å lykkes med bruk av denne «medisinen» og løfte frem eksempler og
rollemodeller på leger og helsepersonell som lykkes. Etablere et «salgskorps» som oppsøker
legene med informasjon, slik legemiddelkonsulentene gjorde tidligere.
e) Informere pasientgruppen og befolkningen for øvrig om de gangene da fysisk aktivitet er et
vel så godt alternativ til behandling som medikamenter eller operasjon.
f) Promotere de sterke forebyggende effektene fysisk aktivitet har på god fysisk og mental
helse, samt på mental kapasitet og velvære. Dette er også viktig pensum i skolen i fag som
livsmestring og psykisk helse, samt i helsemyndighetenes opplysningskampanjer.
g) Ta i bruk ny teknologi for å motivere til fysisk aktivitet, og se hvordan medisinen blir brukt og
hvordan den virker. For eksempel legge til rettet for frivillig bruk av bærbare aktivitetsmålere
som en del av behandlingen med fysisk aktivitet som medisin. Det gjør det lettere for legen å
følge opp om medisinen blir tatt, og dermed mer relevant å skrive den ut.
8. Andre tiltak vi anser som viktige for folkehelsemeldingen:
Friluftsliv nærmere folket
9 av 10 nordmenn ønsker å gå en kveldstur, dersom de skulle bevege seg mer i hverdagen. Da er det viktig med turmuligheter der man bor, med maksimalt 500 meter fra nærmeste gangvei eller turvei.
Flere og tryggere gang- og sykkelveier
Sykling og gåing er de viktigste hverdagsaktivitetene våre, men vi trenger flere og ikke minst tryggere sykkelveier, samt gangveier og turstier som gjør det lettere og mer motiverende å være aktiv til og fra jobb eller å komme seg ut på kvelden. Det må bli enklere å la bilen stå og tryggere å sykle, om for eksempel sykkelen skal bli et reelt valg for flere.
Aktivitetsvennlige bygninger og offentlige rom
Fysisk aktivitet er i dag et aktivt valg, som det må legges til rette for. Omgivelsene må i større grad innby til å bevege seg på utearealer, i rom og bygninger. Det må oppleves enklere å være hverdagsaktiv (gå, sykle, ta trappa, stå i møter), gå på tur, mosjonere og trene, spesielt for den inaktive delen av befolkningen.
Incentivordning for fysisk aktivitet til og fra jobb
Mange ønsker å være fysisk aktiv til og fra jobb om forholdene lå bedre til rette for det på arbeidsplassene. For å få arbeidsgiverne til å bidra må de bli eksponert for økonomiske insentiver for å legge til rette i form av gode garderobefasiliteter, trygg plass å oppbevare sykkelen, fleksibilitet i arbeidshverdagen, sykkelreparasjonsdager i regi av arbeidgiver etc.
Offentlige virksomheter har et særlig ansvar for å gå foran og bidra til mer fysisk aktive arbeidsplasser. Det tjener både den enkelte ansatte, virksomheten og samfunnet på. Et eksempel på dette er tiltaket Sykkelvennlig arbeidsplass.
Enklere tilgang til utstyr for å prøve en aktivitet
Myndighetene bør gjøre det enklere å skaffe til veie utstyr for aktivitet. En utstyrssentral er et sted i nærmiljøet der utstyr til fysisk aktivitet kan lånes eller leies svært billig. Barn og unge kan dermed prøve nye aktiviteter uten å investere i nytt utstyr. Vi mener det må satses mer ordninger som BUA.
9. Kontaktinfo
Anders Hall Grøterud, daglig leder av Aktivitetsalliansen
+47-922 51 445
(notat slutt)