Høringssvar fra Friluftsrådenes Landsforbund

Helse- og omsorgsdepartementet

7. april 2022

INNSPILL FOLKEHELSEMELDINGA

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for landets 28 interkommunale friluftsråd som igjen har 228 medlemskommuner der 82 % av landets befolkning bor. Vi arbeider sammen med medlemsfriluftsrådene for det allmenne friluftslivet som i all hovedsak betyr det enkle, lavterskel friluftslivet i nærmiljøet – med stor betydning for folkehelsa. Ved behandling av dette innspillet til folkehelsemeldinga har vårt styre understreka friluftslivets betydning for folkehelse – både psykisk og fysisk helse, og oppfordrer til at tilrettelegging og stimulering til lavterskel friluftsliv i nærmiljøet vektlegges i Folkehelsemeldinga.

Det foreligger et omfattende kunnskapsgrunnlag og behandles stortingsmeldinger om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. Det som trengs nå, er derfor ei kort og konkret stortingsmelding om de endringer i politikken og satsinger som en vil gjennomføre i neste fireårs periode. Folkehelsemeldinga bør, som alle stortingsmeldinger og strategier, være tydelig forankra i FNs bæreraftsmål og Norges oppfølging av disse. For gjennomføring av folkehelsemeldingas er det avgjørende at kommunale tiltak innarbeides i kommuneplanen – i samfunnsdelen, arealdelen og økonomidelen, og i andre relevante kommunale planer. Regjeringa må stimulere til dette gjennom klare anbefalinger, veiledninger, eksempelsamlinger og vurdere tilskuddsmidler til utviklingsarbeid.

Med utgangspunkt i vårt arbeid for å fremme friluftsliv, har vi disse fem konkrete innspillene til satsinger i ny folkehelsemelding.

1. Styrk barn og unges uteaktivitet og friluftsliv

En undersøkelse som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført for oss i prosjektet «Friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid», finansiert av Miljødirektoratet, framgår det at barns uteaktivitet endra seg dramatisk under pandemien. https://hdl.handle.net/11250/2981789. Foreldrene oppgir at 10 måneder inn i pandemien er 38% av barna mindre ute, mens 15% er mer ute. Dette innebærer to viktige forhold:

- Flertallet av barn er mindre ute i aktivitet i nærmiljøet

- Forskjellene i uteaktivitet mellom barn har økt dramatisk

I det ovennevnte prosjektet har vi sammen med Norsk Friluftsliv og Den Norske Turistforening definert grunnleggende friluftslivsferdigheter. Disse skal sikre at barn og unge får gode friluftslivsopplevelser i oppveksten og får grunnlag for å ha friluftsliv som livslang fritidsaktivitet.

Det er avgjørende at en i folkehelsemeldinga griper fatt i de endringene som er avdekka i barns uteaktivitet under pandemien, slik at ikke et varig mønster får feste seg. Innsatsen bør settes inn på et bredt felt for å sikre at alle barn får grunnleggende friluftslivsferdigheter. Vi ber om at «regjeringa vil:»

- Innføre krav om minst en time fysisk aktivitet hver dag i barnehage og skole

- Vektlegge bruk av naturen som læringsarena i alle fag bl.a. som ledd i 1 time fysisk aktivitet i skolen.

- Sikre at friluftsliv får den plass i kroppsøvingsfaget som nye læreplaner forutsetter.

- Sikre at barnehage- og grunnsolelærerutdanninga gir god kompetanse i bruk av naturen som læringsarena.

- Styrke friluftslivstilbudet i utvikling av skolefritidsordning og kulturskole

- Stimulere kommunene til å vektlegge varierte og trygge utendørs aktivitetsområder i nærmiljøene.

- Gi friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer for varige friluftslivstilbud for barn og unge.

2. Styrk arbeidet med gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø

Gange er den desidert mest utbredte og viktigste aktivitetsformen. Tilrettelegging for og stimulering til økt gange i befolkningen er antakelig det enkelttiltak som vil ha størst betydning for fysisk aktivitetsnivå, og som i tillegg gir vesentlige effekter for psykisk helse. Økt gange er viktig også for å redusere klimagassutslipp, redusere forurensing og støy og for å minske arealbeslag til veiformål. Med forankring i stortingsmeldinga om friluftsliv og handlingsplanen for oppfølging av denne pågår det et omfattende arbeid med planlegging, opparbeiding, skilting, merking og kartfesting av friluftslivets ferdselsårer i kommunene. Oppfølging er tydelig forankra i Hurdalsplattformen: «Leggje godt til rette for friluftsliv i byar og tettbygde område ved å bidra til skilting, merking og kartfesting av stiar, opparbeide turvegar og turruter og leggje til rette for betre universelt tilgjenge til turvegar og friluftsopplevingar.» Planarbeidet er godt i gang i kommunene, men det er avgjørende med en gjennomføringsfase om arbeidet skal resultere i fysisk bedring av aktivitetsmulighetene. Vi ber om at «regjeringa vil:»

- Følge opp ferdselsåreprosjektet med en prosjektretta bruk av spillemidler til gjennomføring.

- Stimulere til etablering av «godt tilrettelagte» og «universelt utforma» turruter i alle kommuner.

- Samordne arbeidet med gang- og sykkelveier til transportformål og tilrettelegging av friluftslivets ferdselsårer for fritidsformål.

- Legge til rette for at flest mulig barn kan gå eller sykle til og fra skolen.

- Støtte opp om turportaler, turregistreringsopplegg og andre stimuleringstiltak for å øke gå-aktiviteten i befolkningen.

- Vurdere endringer i plan- og bygningsloven slik at stier og andre ferdselsårer for friluftsliv får et bedre rettsvern.

- Styrke arbeidet med det offentlige kartgrunnlaget for stier og turruter.

3. Styrk friluftslivet for utjevning av sosiale forskjeller

Hurdalsplattformen vektlegger vanlige folks tur, små forskjeller mellom folk og sosial utjevning. Dette er avgjørende i folkehelsearbeidet. Allemannsretten, som sikrer alle rett til ferdsel, opphold og høsting, uavhengig av hvem som er grunneier, er helt avgjørende for sosial utjevning. Alle ferdselsrestriksjoner og betalingsløsninger innebærer fare for at de med minst ressurser velger bort aktiviteter. Et stadig mer utstyrskrevende friluftsliv, er også en utfordring for like muligheter for alle. Friluftslivet er tradisjonelt en arena hvor alle møtes på lik linje. Mange trekk i samfunnsutviklinga utfordrer disse kvalitetene, og det trengs en aktiv politikk for å sikre at folk har like muligheter til friluftsliv. Vi ber om at «regjeringa vil:»

- Fremme allemannsretten og innarbeide den i grunnloven.

- Opprettholde gratisprinsippet for bruk av stier, turveger, skiløyper og annen enkel tilrettelegging for allment friluftsliv.

- Stimulere og støtte etablering av utlåsnordninger for friluftslivsutstyr i alle kommuner.

- Støtte opp om etablering av åpne sosiale møteplasser i naturen som friluftsporter, naturmøteplasser, dagsturhytter og enkle rasteplasser med eksempelvis gapahuker og bålplasser.

4. Styrk friluftslivets rolle i inkluderingsarbeidet

Utenforskap er en folkehelseutfordring. Friluftslivet kjennetegnes med sine gode arenaer for sosialt fellesskap der det varmende bålet har både en reell og symbolsk rolle. I friluftslivet kan alle oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. Vi ønker at folkehelsemeldinga løfter fram friluftsliv som en arena for alle, og vektlegger inkludering av mennesker med innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser, utviklingshemming og andre som trenger introduksjon og tilrettelegging for å ta del i friluftslivet. Vi ber om at «regjeringa vil:»

- Bruke friluftsliv som et positvt virkemiddel for å introdusere og inkludere flyktninger – og med et særlig fokus på forventa flyktningstrøm fra Ukraina.

- Stimulere tilretteleggingstiltak som gjør det mulig for mennesker med funksjonsnedsettelser å ta del i friluftsliv.

- Støtte opp introduksjonskurs og -opplegg for nye grupper som har mål om inkludering i ordinære friluftslivstilbud.

- Støtte opp om etablering av friluftslivsområder som åpne sosiale arenaer med et bredt spekter av aktivitetsmuligheter og naturopplevelser.

- Stimulere til at det i flest mulig kommuner er jevnlig tilbud om friluftskvelder, bålsamlinger eller andre tilsvarende åpne og uforpliktende friluftslivssamlinger.

5. Styrk friluftslivstilbudet for eldre

Eldre er en viktig målgruppe i folkehelsearbeidet som har stor nytte av et tilpassa friluftslivstilbud. Friluftsliv innebærer også for eldre fysisk aktivitet av betydning for kondisjon, motorikk, balanse og styrke. Friluftsliv gir naturopplevelser, sosiale møteplasser på tvers av generasjoner og mestring som forsinker aldringsprosesser, og bidrar til at mange kan bo lengre hjemme og klare daglige oppgaver. Så langt vi forstår tyder mye forskning på at friluftsliv med alle sine kvaliteter, er viktig for å forebygge og forsinke demens – et av de mest utfordrende folkehelseproblemene. Vi mener friluftslivets betydning for eldre har vært underkommunisert i tidligere folkehelsemeldinger og bør løftes fram nå. En stor del av tiltakene nevnt under de andre satsingene våre kan direkte eller med små tilpasninger, rettes mot eldre. Vi ber spesielt om at «regjeringa vil:»

- Løfte fram friluftslivstilbudet til eldre som et satsingsområde i folkehelsearbeidet.

- Innhente og formidle kunnskap om friluftslivets betydning for å forsinke aldring og demens.

- Utvikle eksempelsamlinger og veiledningsmateriale om hvordan friluftslivstilbud kan tilpasses eldres behov.

- Oppfordre kommunene til å planlegge turveger og naturmøteplasser i tilknytning til boliger og institusjoner for eldre.

Avslutningsvis vil vi gi vår fulle tilslutning til dette sitatet i statsrådens brev med invitasjon til innspillt: «Tilrettelegging for at alle kan få gode friluftslivsopplevelser er godt folkehelsearbeid». Hvis regjeringa legger dette til grunn for innhold og prioriteringer i meldinga, blir det ei god folkehelsemelding.

Friluftsrådenes Landsforbund står gjerne til disposisjon med ytterligere innspill, konretiseringer og eksempler på velfungerende tiltak.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Friluftsrådenes Landsforbund

Vebjørn Krogsæter

Styreleder

Morten Dåsnes

Daglig leder