Høringssvar fra Kirkens SOS i Norge

Kirkens SOS i Norge takker for muligheten til å levere høringssvar til ny folkehelsemelding.

Vi setter stor pris på signalene om at psykisk helse vil få en tydelig plass i meldingen.

Kirkens SOS har et spesielt «utkikkstårn» inn i nordmenns helsesituasjon. Vi mottar opptil 300.000 henvendelser i året fra mennesker som ønsker å fortelle hvordan de har det fysisk og psykisk. Vi betjener våre innkomne linjer hele døgnet, hele året, og måler temperaturen på hvordan mange mennesker i velferds-Norge har det. Folks fortellinger handler ikke bare om psykisk helse, men også om deres økonomi, fysiske helse, relasjoner og utdanning. Kort sagt alt hva livet handler om.

Folkehelsearbeidet handler i det store om tiltak som kan gi befolkningen flere leveår med livskvalitet, og hvordan vi kan utjevne forskjeller i helse. Altså hvordan løfte de svakeste gruppene.

Vår erfaring er at mange mennesker har sitt daglige søkelys på ting og situasjoner som skaper frykt. Det betyr at åpenbare helsefremmende tiltak som kosthold og trening kan virke fullstendig irrelevant for mennesker som er overveldet av tanker rundt angst, ensomhet, sykdom, arbeidsledighet og dårlig økonomi. Vår rolle i det daglige er derfor ikke å møte mennesker med mange «gode råd», men først og fremst lytte til deres livsfortelling, og sammen med de lete etter lyspunkter eller små håp som kan lette trykket fra den opplevde livskrisen.

Innspill til innhold i meldingen:

Kunnskap:

Vi regner med at meldingen som vanlig har et utfyllende kapittel om kunnskapsgrunnlaget, og en risiko- og sårbarhetsanalyse for folkehelsen i vår tid.

Økonomi og forskjeller:

Vi regner også med at meldingen fortsatt vil gi søkelys på kosthold og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Dette er områder med stor betydning for folkehelsa. Vi vil i denne sammenheng påpeke hvordan folks økonomi påvirker dette. Mange velger bort eller opplever seg utestengt fra aktivitetstilbud pga økonomi. Vi går inn i tider med trangere økonomi for mange familier, og mange barn vil ikke kunne delta i idrett og lek fordi familien ikke kan betale utgiftene. Idrettslag påpeker også at kommunale utgifter til hall- og baneleie og økte energikostnader driver opp brukerkostnadene. I mange sammenhenger blir da økonomi ikke bare en begrensning i aktivitet, men også en opplevd utestengelse fra sosiale felleskap. Å sikre mennesker og særlig barns deltakelse i lek, aktivitet og sosiale felleskap bør være et sentralt tema i meldingen. Ulikhet bør i det hele tatt beskrives som en trussel, og tiltak for å utjevne forskjeller må være en viktig del av foreslåtte tiltak.

Jakten på systemfeilene:

Det finnes også mange eksempler på at dårlig kommunal økonomi og de økonomiske mekanismene rundt helsefremming og helsereparasjon svekker folkehelsearbeidet. Kommuners manglende ressurser til tidlig innsats medfører over tid betydelig økte kostnader. Mange helsefremmende tiltak «lønner» seg ikke for kommunene, fordi gevinstene ligger langt frem i tid eller i havner andre steder i form av reduserte kostnader for NAV og helseforetak.

Det finnes mange ressurser i helse-Norge og vi bruker årlig store beløp på helse. Det er grunn til å tro at løsninger ikke nødvendigvis alltid ligger i mer penger, men om prioritering og å avdekke systemfeil som negativt påvirker valg av tiltak. Meldingen bør derfor foreslå et «systemfeilutvalg» som kan avdekke mekanismer som fører til suboptimalisering, og foreslå tiltak.

Utdanning og yrkesdeltakelse:

Det er stor og åpenbar sammenheng mellom helse, utdanning og yrkesdeltakelse. Meldingen må vie god plass til hvordan stoppe “dropouts” fra jobb og skole, og hvordan bedre utnytte restarbeidsevne. Dropper man ut kan det starte en negativ utvikling. Det må finnes gode alternative utdanningsveier som kan holde barn og unge på skolebenken. Det er også mange sykemeldte og uføre med mye restarbeidsevne som ikke utnyttes. Effektivitetskrav i både private og offentlige foretak gjør at mange ikke «passer inn» og presses ut. Dette påfører samfunnet og den enkelte enorme kostnader og svekker befolkningens helse. Utdanning og yrkesdeltakelse har stor betydning for helsa, og bør vies betydelig plass i meldingen.

Behandlingskapasitet:

Vi får svært mange meldinger fra både unge og voksne om lange køer i behandlingsapparatet, DPS’er har høye terskler for å komme inn. Rask utkastelse fra ulike behandlingstiltak er og en utfordring. Vi har stor pågang når mange fastleger og behandlere tar fri, og vi hjelper mange til å holde ut inntil de får tilgang til et hjelpetilbud igjen. Vi vil også spesielt nevne tilbud for barn og unge med psykiske helseproblemer. Det er allment kjent fra en rekke undersøkelser og rapporter hvordan mange unge har fått den mentale helsen forverret under korona. Tidlig og koordinert innsats fremmer livskvalitet og kan redusere samfunnskostnader på sikt med store beløp.

Traumekapasitet

Norge forventer flere flyktninger til landet med erfaringer fra krig. Vi har også tidligere mottatt flyktninger fra bl.a. Balkan, Afghanistan og Syria med krigserfaringer. Vi har lært, også fra nordmenn som har deltatt i utenlandsoperasjoner, at reaksjoner kan komme lenge etterpå. Mange opplever også at å etablere seg i et så annerledes land som Norge er mentalt krevende. Vi frykter også at krigen i Ukraina kan virke re-traumatiserende for en del. Traumekapasitet kan bli et viktig område i årene fremover.

Vis de gode eksemplene!

Norge har i utgangspunktet et godt velferdstilbud som ivaretar mange. Det finnes tusenvis av eksempler på gode tilbud, god organisering, initiativ, løsninger, tverrfaglig samarbeid og frivillig innsats mv som gir innbyggere mange år med god livskvalitet. Men det klages også ekstremt mye på alt som ikke fungerer. Vi burde hatt en egen komite med ansvar for å finne frem og spre kunnskap om ting som fungerer, til inspirasjon for myndigheter på alle nivå, for frivilligheten og for andre som er engasjert i helsefremmende arbeid. Noen helt ulike eksempler: Skolehelsetjenestens betydning for unge, ACT ung og FACT ung, altså tverrfaglig sammensatte team som gir behandlings- og oppfølgingstilbud til ungdom med store og sammensatte behov. Dessuten: Kostholdsopplæring av ansatte på sykehjem og i barnehager. Kirkens SOS som når tusenvis av mennesker i krise til forholdsvis lave kostnader. Vise frem kultur, som: Skuespilleren Pål Espen Kilstad som selv vokste opp med rus og som lager Filmen «Hysj» for å få barn i tale med trygge voksne om det unevnelige – om rusen som foregår hjemme.

Frivillighet

Frivilligheten er en stor ressurs i folkehelsearbeidet. Deltakelse i frivillighet er i seg selv helsefremmende. Folkehelsearbeidet må derfor være et godt samarbeid mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og andre virksomheter. Frivillighetens rolle er i tillegg til å produsere ulike former for aktivitet, også en kunnskapskilde og til tider et korrektiv til myndighetenes politikk. Meldingen bør derfor omtale samarbeidet med frivilligheten og spesielt hvordan samfunnet kan legge til rette for mer deltakelse i frivillighet.