Innspill til Folkehelsemeldingen 2023

HUNT forskningssenter

Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet – NTNU

Målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), er en offentlig finansiert befolkningsundersøkelse som samler data med spørreskjema, intervju, kliniske u.s. og biologisk materiale i Trøndelag for å understøtte kunnskapsgrunnlaget for regjeringens helse- og velferdspolitikk. En ny stor tverrsnittsundersøkelse er planlagt 2028-2030 (HUNT5).

HUNT har siden 1980-årene bidratt med kunnskap til helsestatistikk, forskning på folkehelse, sykdommer og helsetjenester. Over 250.000 i alderen 13-100 år har deltatt i HUNT1 (1984-86), HUNT2/Ung-HUNT1 (1995-97), HUNT3/Ung-HUNT3 (2006-08)1 2 og HUNT4/Ung-HUNT4 (2017-19)3. HUNT sitt unike design, med repeterte datainnsamlinger i en befolkning og oppfølging av deltakere over flere tiår på region-, kommune-, grunnkrets-, gruppe-, helsetjeneste-ansvars-område-, individ-, organ-, celle- og molekylært nivå, gjør at dataene er svært verdifulle for mange formål. Ikke bare medisinske, men også samfunnsvitenskapelige.

HUNT-data brukes som/til

ü grunnlag for folkehelsepolitikken lokalt, regionalt og nasjonalt

ü planlegging av helsetjenestenes kapasitet og omfang

ü helsetjenesteforskning

ü translasjonsforskning

ü sykdomsforskning (utbredelse, årsaker, mekanismer, diagnostikk og behandling)

ü basalforskning (omics).

I løpet av de siste årene har HUNT forskningssenter vært en infrastruktur for medisinske og helsefaglig forskning i Midt-Norge, nasjonalt og internasjonalt. Senteret er sertifisert etter ISO9001 kvalitetsstandard. Aktiviteten har økt, og senteret forvalter et høyt antall avtaler med forskere. Rundt 400 forskningsprosjekter benytter HUNT-data i dag. Samarbeidet med internasjonale forskere har økt betydelig over år. HUNT-forskere har vært med i flere prosjekter finansiert av EU, NIH og andre. Gjennom sine aktiviteter har HUNT forskningssenter bygget opp en infrastruktur for forskning, som langt flere enn forskere som bruker data fra HUNT benytter:

ü HUNT databank håndterer og lagrer sensitive helsedata, og har blitt en infrastruktur og databehandler for flere interne (NTNU) og eksterne prosjekter og endepunkts-register, (data fra Helse Midt-Norge).

ü HUNT biobank er en regional og nasjonal infrastruktur som håndterer, analyserer og lagrer biologisk materiale til et stort antall prosjekter. DNA fra alle voksne deltakere i HUNT har eller vil for eksempel bli genotypet. Dataene utnyttes i forskning.

ü HUNT cloud er en infrastruktur som lagrer og tilgjengeliggjør store sensitive data (genotyper og andre stordata) for forskning i prosjektrom. Denne skyløsningen eies av NTNU og er framtidsrettet og helt nødvendig for forskning med store data, maskinlæring og sikker tilgang til data for forskere i andre land. Forskere kan benytte infrastrukturen for å håndtere store sensitive datasett. HUNT datasenter er sertifisert etter ISO27001 datasikkerhetsstandard, og er en dal av den nasjonale infrastrukturen for å håndtere helsedata.

HUNT har bidratt med data til over 2000 vitenskapelige publikasjoner så langt, over 210 doktorgrader. Det publiseres årlig nå over 100 vitenskapelige artikler årlig. De fleste doktorgrad er ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU og HMN, men forskere fra mange universiteter nasjonalt og internasjonalt og ved FHI benytter data.

Den siste gjennomførte undersøkelsen, HUNT4, Ung-HUNT4 og HUNT4 70+ ble avsluttet i 2019. 8000 ungdommer (76% av totalbefolkningen 13-19 i NT), 56000 voksne (54% av totalbefolkningen 20+ i NT), og 106000 (43% av totalbefolkningen 18+ i Sør-Trøndelag deltok). Nye tverrsnittsdata viser hvordan helseforhold og demografi utvikler seg i den norske befolkningen, dataene inneholder helseopplysninger som kan benyttes som avhengige variabler (endpunkter) for cohortstudier basert på de tidligere HUNT-undersøkelser, og deltakerne vil representere en ny cohort som kan følges i flere tiår fremover. For å sørge for befolkningens og pasienters helse og velferd, er vi helt avhengige av norske oppdaterte helsedata for forskningsformål. HUNT4 vil bli den største og viktigste datakilden i Norge for dette formål. HUNT4 er en sentral ressurs for forskning på eldre (70+), av nasjonal betydning for undersøkelse av prevalens av psykisk sykdom, hørselsvansker og demens i Norge. Samarbeidet med Aldring og helse har ført til etablering av www.demenskartet.no.

HUNT kan bidra med vesentlig kunnskap innen områdene Regjeringen ønsker å prioritere framover:

Sosial ulikhet i helse

HUNT har bidratt med mye forskning om sosial ulikhet i helse. Etter HUNT4 er det utarbeidet en rapportserie som viser hvordan helseforhold fordeler seg mellom sosiale grupper og geografisk i en del av Norge www.ntnu.no/hunt/rapporter. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn viste til forskning fra HUNT om betydningen av sosiale ulikheter for helse mot slutten av arbeidskarrieren. 4 Det er gode holdepunkter for at vi bør sette inn tiltak for å redusere forskjeller i sosiale og økonomiske levekår i samfunnet (helsedeterminanter) for å redusere sosiale ulikheter i helse. Data fra HUNT kan benyttes til å evaluere slike tiltak.

Livet etter pandemien

Det vil være viktig å belyse hvordan koronapandemien har påvirket levekår, levevaner og folkehelsen – psykisk og fysisk. Derfor er HUNT i gang med en ny stor datainnsamling, HUNT-COVID, der alle deltakere i HUNT4 (N=165.000) inviteres på nytt. Forskning basert på dette materialet vil se på læringspunkter for framtidige pandemier og for folkehelsearbeidet generelt.

Klima og helse

Klimaendringer og klimatilpasninger vil påvirke samfunn og levekår på gjennomgripende måter, atferdsmønster i befolkningen, endringer i arbeidslivet, trygghet og sikkerhet og flyktningestrømmer. HUNT er i en unik posisjon, med befolkningsdata fra 1980-årene, til å studere endringer i folks helse og livskvalitet som følge av tiltak og tilpasninger. Dette vil være verdifulle data for å informere politiske tiltak.

Ikke-smittsomme sykdommer og levevaner

HUNT har allerede et bredt engasjement innen forskning på ikke-smittsomme sykdommer, blant annet i et nasjonalt samarbeid med FHI, kreftregisteret og Tromsøundersøkelsen (NCDNOR). Rapporter og forskning fra HUNT har vist en betydelig bedring for hjerte-kar sykdommer.5

God psykisk helse og livskvalitet

HUNT har fulgt utviklingen av psykisk helse i befolkningen siden 1990-årene, og beskrevet en forverring av psykiske plager for ungdom og unge voksne www.ntnu.no/hunt/rapporter. Derfor har HUNT forskningssenter engasjert seg i samarbeidet rund Folkehelsealliansen i Trøndelag, som iverksetter en kampanje for bedre psykisk helse og livskvalitet med bruk av rammeverket Act-Belong-Commit, ABCen til bedre psykisk helse.6 7 Målet er å bedre helsekompetansen på psykisk helse i hele befolkningen som grunnlag for endringer i helserelatert atferd.

Folkehelsearbeid i kommunene

HUNT har i flere tiår arbeidet tett med kommunene i Trøndelag, Fylkeskommuner og nasjonale myndigheter i folkehelsearbeidet. HUNT er engasjert i Program for folkehelsearbeid i kommunene i Trøndelag, for å forske på sentrale problemstillinger hvordan myndigheter og frivillige aktører kan stimulere til økt deltakelse og hvordan ulike aktører kan bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner.

Strukturelle virkemidler i folkehelsearbeidet

Det er ingen tvil om at det er strukturelle virkemidler som er de mest effektive i folkehelsearbeidet. Listen over tiltak med effekts som WHO utarbeider, viser med tydelighet dette. Tobakkslovgivningen har hatt stor betydning for bekjempelse av hjerte-karsykdommer, og det trengs åpenbart nye liknende tiltak for å redusere omfanget av fedme-relaterte helseplager.8 9

Ny kunnskap og innovasjon

Folkehelsearbeidet er komplekst og det er viktig å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om folkehelsetiltak, både nasjonalt og i kommunene. Med data fra HUNT og andre helsedata har vi i Norge gode muligheter for å styrke kunnskapsgrunnlaget, og følge folkehelseutviklingen videre for å lære av suksess og påvise negative endringer tidlig slik at tiltak kan settes inn. Derfor planlegger HUNT forskningssenter en ny stor datainnsamling i 2028-2030, som vil hete HUNT5.

Litteratur

1. Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, et al. Cohort Profile: the HUNT Study, Norway. Int J Epidemiol 2013;42(4):968-77. doi: 10.1093/ije/dys095 [published Online First: 2012/08/11]
2. Holmen TL, Bratberg G, Krokstad S, et al. Cohort profile of the Young-HUNT Study, Norway: a population-based study of adolescents. Int J Epidemiol 2014;43(2):536-44. doi: 10.1093/ije/dys232 [published Online First: 2013/02/06]
3. Åsvold BO, Langhammer A, Rehn TA, et al. Cohort Profile Update: The HUNT Study, Norway. medRxiv 2021:2021.10.12.21264858. doi: 10.1101/2021.10.12.21264858
4. Storeng SH, Krokstad S, Westin S, et al. Decennial trends and inequalities in healthy life expectancy: The HUNT Study, Norway. Scand J Public Health 2018;46(1):124-31. doi: 10.1177/1403494817695911 [published Online First: 2017/12/02]
5. Holmen J, Holmen TL, Tverdal A, et al. Blood pressure changes during 22-year of follow-up in large general population - the HUNT Study, Norway. BMC Cardiovasc Disord 2016;16:94. doi: 10.1186/s12872-016-0257-8 [published Online First: 2016/05/14]
6. Donovan R, Jalleh G, Robinson K, et al. Impact of a population-wide mental health promotion campaign on people with a diagnosed mental illness or recent mental health problem. Aust N Z J Public Health 2016;40(3):274-5. doi: 10.1111/1753-6405.12514 [published Online First: 2016/03/31]
7. Donovan RJ, Koushede VJ, Drane CF, et al. Twenty-One Reasons for Implementing the Act-Belong-Commit-'ABCs of Mental Health' Campaign. Int J Environ Res Public Health 2021;18(21) doi: 10.3390/ijerph182111095 [published Online First: 2021/11/14]
8. Trends in adult body-mass index in 200 countries from 1975 to 2014: a pooled analysis of 1698 population-based measurement studies with 19·2 million participants. Lancet 2016;387(10026):1377-96. doi: 10.1016/s0140-6736(16)30054-x [published Online First: 2016/04/27]
9. Midthjell K, Lee CM, Langhammer A, et al. Trends in overweight and obesity over 22 years in a large adult population: the HUNT Study, Norway. Clin Obes 2013;3(1-2):12-20. doi: 10.1111/cob.12009 [published Online First: 2013/08/13]